INFORMASJON TIL
HVEM KAN HJELPE
AKTUELT
OM OSS
Gjestebok - les
16.03.2010 - 15:39 16.03.2010 - 05:10 15.03.2010 - 09:42 12.03.2010 - 18:21 12.03.2010 - 15:33 Kristin
Er det flere enn meg som blir ekstra rastløs i jula? Som synes juleferien blir altfor lang og at man kommer altfor tett innpå andre mennesker? Jeg har behov for en privat sirkel rundt meg, jeg - som fungerer som et pusterom bare for meg ....
27.12.2009 - 23:53 Monica
Håper alle har hatt en fin jul hittil og får en fin romjulstid:) og riktig godt nyttår til allesammen! :o)
26.12.2009 - 03:35 Nette i Molde
Ønsker alle her og rundt om en så goe jul som mulig er.
goe klemm
23.12.2009 - 15:15 Lille My
Vil bare ønske ei god natt til alle dere her, alle som sliter og har det vanskelig. Håper livet litt etter litt vil vise seg fra en mildere side for alle aom har det vondt.
Mitt juleønske for i år, for meg og alle mine medmennesker: Sterkere skuldre, og litt færre byrder.
Klem!
05.12.2009 - 23:58 Til alle som skriver innlegg her
Denne gjesteboken er beregnet for at incest- eller seksuelt misbrukte, pårørende til seksuelt misbrukte eller andre som ønsker det kan skrive innlegg her. Andre som ønsker å svare på innleggene kan det.
Det er ikke beregnet at ansatte ved Landsdekkende telefon skal svare på de innleggene som blir skrevet her.
Om noen av dere som har skrevet innlegg her ønsker svar fra oss på Landsdekkende telefon så må dere sende en mail til oss. Dere finner mailadressen til oss på denne hjemmesiden.
Det er kun enkelte ganger vi svarer på innlegg på denne gjesteboken og det er i situasjoner hvor et barn eller ungdom som har det spesielt vanskelig har skrevet et innlegg her.
Til dere som ønsker et svar av oss, send da en mail til oss eller ring oss på tlf 80057000.
Med vennlig hilsen
Daglig leder
Mary-Ann Oshaug
12.11.2009 - 00:02 Ina annonym
hvordan skal jeg spørre sønnen vår/ gå frem om jeg har en mistanke om at gutten vår kan ha blitt utsett for overgrep av fremmed persom då dei var på Norway cup, det er kommet frem at personen har misbrukt gutter på reiser, og han er nå blitt fengslet. Sønnen vår har endret seg; isolert seg, sluttet på fotball, konsentrasjonsvansker på skulen, skulen mener atdei ikke kan sette standpkt.karakterer om dette forsetter.Han har fått tilrettelagt hjelp på skolen, og ppt skal hjelpe sønnen vår og oss fremmover, neste skoleår blir videregående og han må bo hjemmefra. Vi er engstelige og jeg har så vondt inni meg for gutten vår kan han ha opplevd noe ? Ønsker noen gode råd???????
mvh bekymret mor
09.11.2009 - 11:23 linn eline
Det har tatt meg mange år før jeg engang turte å tenke på å skrive dette brevet, men jeg har nå funnet ut at det er på tide at sannheten om meg og de rundt meg blir kjent.det mange av dere tror, har hørt ,er nok ikke den fulle sannhet.
jeg ser det nå at det er på tide at jeg står opp for meg selv,viser hvem jeg egentlig er.
Alle dere som mottar dette brevet ser meg som resten av familien som en stor skam, flause og the black sheep of the family.jeg skal være den siste til å nekte for at jeg ofte har vært det.Men kan dere tenke dere at det faktisk er en grunn til at jeg var som jeg var?
jeg regner med de fleste av dere kun ser meg som useriøs,uintelligent , oppmerksomhetskrevende, full av løgner, en tyv og ikke minst veldig egoistisk . altså en person dere ville ha holdt dere unna i livet om dere kunne.jeg er nok ikke den første dere skryter av i familieselskap, det er heller ikke så viktig for meg at noen av dere gjør. MEN derimot at dere ser meg som den jenta, personen og mennesket jeg egentlig er. DET er viktig for meg. enda viktigere har det blitt nå da jeg er tippet godt over 20, har giftet meg og skal til å starte min egen familie.
det er nok mange av dere som over hodet ikke kjenner meg i det hele tatt, ikke engang de aller nærmeste.
visset du at favorittmaten min er kylling med sitronsaus? at jeg elsker lasagnen min iskald? at jeg knasker isbiter hver eneste dag tilsvarende 1 liter vann fordi jeg elsker isbiter? at favorittsporten min er volleyball? den beste fargen jeg vet er svart , lykketallet mitt er 19, jeg elsker å synge til gamle westlife sanger? at min aller største drøm er å en gang få svømme med verdens største blåhval, enda jeg er livredd for å være på dypt vann? at jeg ikke stoler på noen da de sier de er glade i meg, fordi jeg er redd de skal svikte som så mange andre?
vel , jeg har dratt ut dette i lang nok tid nå, så jeg velger å si det jeg har villet si så lenge, men ikke har vært tøff nok til å gjøre enda, fordi frykten for å miste enkelte mennesker har vært så stor, frykten for å ikke bli trodd, men latterligjort og stemplet som løgner har vært veldig stor.
jeg tok nemmelig opp saken da jeg var 12, da alt skjedde. jeg ble ikke trodd,fordi med hjelp av enkelte ekstremt manipulerende personer som har en sterkere stemme enn meg ble hørt.selv om jeg vet de visste det var sant, var image, hvordan familien så ut utenifra viktigere å det var lettere å offre meg , mitt hjerte, mine følelser og mitt liv. enn å la sannheten komme på bordet. det ville ødelelagt mer enn å kun ødelegge meg. men sett fra mitt sted , er det ikke et offer jeg er hverken enig i eller synes er verdt den skaden det har gjort.da det er sagt, kan jeg vel alikevel takke,fordi jeg har blitt ei sterk jente til tross alt dette.
i dag er jeg meg selv 100 prosent. jeg er stolt av den jeg har klart å blitt, for jeg har hatt ekstremt mange utfordringer, kamper og veiskiller på min vei. jeg har tatt valg , mange ikke gode i det hele tatt, men samtidig noen ekstremt gode valg.i dag er jeg stolt av å si at jeg er meg.
det at jeg nå har tatt et endelig valg om å fortelle hele historien til alle sammen ,fra min side , er enda et valg jeg er stolt av. jeg forventer ikke, ei heller bryr meg om hva dere velger å tro. det viktige for meg er å endelig få sagt det, la dere høre min stemme.
jeg kan ikke huske når akuratt det startet,men jeg husker så alt for godt veldig mange av gangene.
den første episoden jeg kan huske klart er da jeg var rundt 9 år, jeg hadde hatt en ufattelit dårlig dag på skole og sfo, en av de andre der kastet en støvel i ansiktet mitt. jeg gråt,jeg husker det var veldig vondt. jeg gledet meg bare til å komme hjem til pappa å få en god klem. men da jeg kom hjem var ikke pappa kommet hjem fra jobb enda , men derimot var eirik hjemme. jeg husker jeg ble lettet, i alle fall var det noen der. jeg satte meg ned i sofaen sammen med han, frotalte hva som hadde skjedd. husker ikke hele samtalen å heller ikke alt som skjedde den ettermiddagen, men de tingene jeg husker er jeg godt klar over at var langt over grensen, jeg føler ikke det har noen hensikt i det hele tatt å gå¨inn på detaljer.men at det var galt, vondt og forferdelig det husker jeg.jeg husker jeg synes det var ekkelt, jeg var redd og jeg ble kvalm. jeg fremdeles kvalm om jeg kjenner lukten av han. trusslene om at ingen ville være glade i meg om jeg fortalte noe, alle ville hate meg er det som skremte meg til holde munn.jeg visste dette var galt, men jeg sa ikke noe, turte ikke . enda jeg hatet det.
den kvelden gråt jeg meg i søvn.
etter denne ettermiddagen var ingenting lengere som det hadde vært. episoder som den ettermiddagen skjedde oftere og oftere, jeg skrek inni meg da eirik tilbød seg å sitte barnevakt. jeg visste hva som kom til å skje.men jeg ture alikevel ikke si nei, eller si mamma og pappa , kan jeg ikke bli med dere.
det skjedde hos farmor , i bilen mens hele familien var tilstede da i form av føtter under et teppe, på rommet til eirik, på badet nede ved yttergangen.
som sagt, jeg orker ikke å ser heller ikke hensikten ved å gå mer detaljert inn på hendelsene i dette brevet. det gjør fremdeles ekstremt vondt for meg å tenke på, snakke om og rippe opp i minnene. gjennom disse årene dette pågikk til jeg fattet mot til meg, å endelig turte å fortelle mamma, gikk jeg igjennom mye smertem tvil. redsel og hat.
jeg var rundt tolv år da jeg endelig turte fortelle mamma, som jeg trodde jeg kunne stole på. jeg trodde hun ville høre på meg, klemme meg, støtte meg.
men dette skjedde ikke. hun spurte så vidt jeg vet eirik,tok oss til familiepsykolog osv. rundt om og bak min rygg fikk jeg etterhvert vite, psykologen konkluderte med at her hadde det ikke skjedd noe. jeg vet ikke i dag, hvordan du klarte dette mamma, fordi jeg vet at det skjedde. det vet du også. det vet jeg du gjør. ikke minst eirik, du vet det så alt for godt. har du fortrengt det? overbevist deg selv om at du ikke gjorde noe?
jeg vet ikke hvorfor det enkelte har tatt de valgene de har gjort ang denne saken, det er de kun de selv som kan svare for. de som må leve med.
men jeg er alikevel nødt til å si det som jeg føler. kan dere fortelle meg hva jeg har gjort for å fortjene dette? overgrepene å ikke det å bli trodd. hvorfor er jeg å mine følelser så mye mindre verdt enn deres liv?hvordan kan dere i det hele tatt leve vanlige liv ?
dere spør dere sikkert, hvorfor jeg ikke har sagt noe om dette tidligere, kuttet kontakten med familien hvorfor jeg oppsøker dem. sier jeg er glade i dem. dette er vanskelig å forklare selv for meg,for jeg vet ikke. jeg vil vel heller ha en familie jeg hater enn ingen familie i det hele tatt.jeg vil heller ha en mamma jeg synes er kald enn ingen mamma. en falsk klem er bedre enn ingen. jeg skulle virkelig ønske jeg fikk en ordentlig klem fra noen i familien.det har jeg fremdeles til gode. ønske om en familie har vært så sterkt at jeg har latt meg blitt tråkket på , behandlet som verdiløs.men jeg har nå kommet dit at jeg ikke greier det mer. de enkelte personene jeg er så ufattelig glade i, det er deres tur. er dere ikke glade nok i meg til å komme til meg. så kan det være det samme, da kan jeg klare meg uten dere.
hvorfor har jeg sendt mailer der det står jeg savner deg og dere, jeg er glade i dere til enkelte av dere. jo enkelt å greit fordi jeg savner virkelig en mamma. jeg skulle så gjerne ønske at mamma var så glad i meg som jeg ønsker hun skal.
at jeg skal få en mail tilbake der det står unnskyld jenta mi, jeg ER glad i deg. ikke bare ord som klem å nuss som er skrevet fordi hun vet andre kommer til å lese det. ingen skal få vite hvordan det egentlig ligger ann.
da sannheten egentlig er, jeg å mamma har ikke noe forhold til hverandre i det hele tatt. av en eller annen grunn. hadde du bare vært sterk nok mamma.
jeg vet enda ikke om jeg kan tilgi deg. du skulle støtte meg, tro meg , hjelpe meg , holde rundt meg. du dyttet meg vekk.
jeg valgte å vente til etter jul med denne saken, selv om det ikke var ekte minner om en vakker familie jeg skapte, så vil jeg i alle fall ha noe å se tilbake til. late som. men nå har jeg fått nok , jeg orker ikke å være den som skal ta imot mer. jeg er rett og slett sliten. vil dere ikke ha meg , være glade i meg. så skal jeg ikke tvinge dere. jeg orker ikke ha det slik jeg har det lengere, det er min tur til å være lykkelig og glad. nyte livet mitt.
dere skal alle sammen vite , jeg klandrer ingen ,jeg vil bare komme meg videre.være meg selv å nyte at jeg er til tross for alt, ei snill og god jente.jeg skal være glad nå. ikke bære rundt på mer smerte. men la fortiden og det den inneholde legges bak meg. leve livet mitt.
hva dere velger å tenke,tro , gjøre å føle ut av dette brevet lar jeg være opp til hver enkelt. jeg har sagt det jeg vil si, til slutt vil jeg bare si.
jeg er her
08.11.2009 - 06:18 Toree
incests får vi aldri bokt med. Hva skal man gjøre????
31.10.2009 - 02:33 Elinee
Jeg har blitt grovt voldtatt på en ungdoms fest.
Jeg har slitt så utrolig mye, å prøvd selvmord men kjæresten min greide å stoppen meg :'(
Jeg er stolt over at jeg har greit å fortallt foreldrene mine om det, men det hjelper ikke! :'(
de virker flaue over at det skjedde deres unge og de prøver og gjemme meg for resten av familien.
Ikke noe hjelper uansett!
jeg har aldri turt å si det muntlig noen gang å det gjør jeg nok heller ikke, men jeg greier litt skriftlig.
Jeg er jo helt alene her.
Ingen rundt meg skjønner noe av meg, jeg er så anderledes enn alle andre etter at det skjedde meg.
jeg vet ikke hva jeg gjør med meg selv om jeg ikke finner noe eller noen som kan hjelpe meg :'(
alt inni meg er liksom borte eller knust.
15.10.2009 - 22:35 Glad for Jøbakks historie
Jeg er så utrolig glad for det Alexander Jøbakk delte på Skavland i kveld! Han fortalte at han var blitt seksuelt misbrukt som barn, at han følte lyst og dermed måtte jobbe med skamfølelser i mange år etterpå. For et mot å si alt dette rett ut på TV. Det hjelper meg og mange andre incestutsatte! Takk til han!
10.10.2009 - 00:05 anonym
Jeg føler meg så ensom, finnes det noe håp der ute?
Ønsker alle en god natt!
09.10.2009 - 01:25 lulle
til mille!
jeg ble seksuelt missbrukt selv da jeg var lita, er nå 26 å singel. har møtt en, men er engstelig for å stole på han. jeg liker også at han tar "styringen". men jeg tror ikke at vi er "syke" av den grunn.... kansje det handler litt om at det er et slags bevis for at han har lyst på deg/meg? håper du skjønner hva jeg mener? hvordan var det å være forelsket osv for deg?
klem lulle
08.10.2009 - 13:39 Trist31
Til mann31.
Jeg har bare lyst til å si at du ikke er alene. Du er modig som skriver inn. Jeg kjenner på smerten din, og jeg ønsker virkelig at du får hjelp. At du blir tatt på alvor. Jeg leser at du har det vondt.
Ønsker deg alt godt.
Hilsen meg.
06.10.2009 - 21:11 mille
da jeg var ni år startet mitt helvette, min bror på 16 år begynte å komme inntil meg på natten å missbruke meg seksuelt. han holdt en kniv på meg å sa det at han kom til å få meg til å blø om jeg nektet. jeg nektet de første gangene , men han gjorde alvor av sine trusler å kuttet meg opp på den ene låret mitt, et sygt kutt. å kastet meg deretter ned ei trapp, vekte mamma å pappa å sa jeg hadde fat ned. de trodde så klart jeg fikk kuttet i fallet. jeg turte ikke si noe til dem.
overgrepene fortsatte og graden av dem større. jeg mistet min jomfrudom som niåring. det ble voldeligere og voldeligere. å jeg ble mer mer skremt. jeg forandret meg, begynte å lyve til mamma og pappa om andre ting. rundt min tolvårsdag ble jeg gravid, å jeg fortalte min mor hele historien, hun valgte da å la meg ta abort. noe jeg er svært takknemmelig for i dag. de anmeldte ikke min bror.
da overgrepene var av svert voldelig karakter så hadde jeg mye slit med menn i ettertid. nå i dag er jeg 26 år og nygift. tingen er , jeg elsker det at mannen min er veldig rå med meg, jeg liker å si nei , å han "voldtar meg "lurer selv på å skammer meg over dette. fordi jeg likte absolutt ikke hva min bror gjorde. noen som har noen tanker rundt saken? er jeg sjuk i huet? var det min feil ? ønsket jeg det? er masse spørsmål å stille. jeg aner ikke hva som er galt. føler at jeg ikke er helt rett da jeg kan like dette med mannen min etter jeg ble utsatt for det av min bror.
uff , litt vanskelig å forklare. håper dere skjønner alikevel
06.10.2009 - 10:17 utrolig
xxxxx
jeg har løst til og svare deg. jeg sjøner deg jeg er der selv. va har vi og tape på det. innen ting. sånn er værden.
06.10.2009 - 03:43 xxxxxxxx
børresen barnhjem??????? hva mener du???? vilke fylke mener du????
06.10.2009 - 00:47 Noen som har vært ved Børresen barnehjem i 1991-95
Jeg og søstera mi ble sendt ditt av barnevernet for og få den hjelpen vi skulle ha.
Jeg fikk da en støttekontakt som jobba ved børsen barnehjem som skulle hjelpe,
Meg med lekser etter skole tid hjemme hos mora og faren min.
Til å begynne med skjønte jeg ikke hvorfor han tok på meg mellom beina, når han hjelp meg
Med lekser inne på kjøkkenet. Imens pappa og mamma satt på stua.
Jeg var redd for og si noe til pappa. Eller noen andre.
Hver gang han kom så gjorde han det samme.
En gang jeg fikk juling av faren min stakk jeg ut, sov hos venner, ute i gangene på blokkene. I bodene der.
Så til slutt så jeg ingen løsning en og ringe han (støttekontakten) for og få hjelp. Ville han skulle ta meg med til barnevernet. Noe han ikke gjorde.
Han tok meg med hjem til seg selv.
Da vi kom inn hos han satt vi oss på stua. Etter en liten stund kom han med ett par øl som var åpna.
Jeg var så dum at jeg tok den imot. Var ås langt nede at jeg ikke klarte å tenke klart.
Så våkna jeg med han i senga hans. Der lå jeg uheldigvis naken. Jeg husker at jeg sa til han hva faen er det som har skjedd. Han bare lå der og lo av meg..
Ansiktet hans kommer hver gang jeg prøver å sove. Snakker mye i søvne.
Jeg kan tanke meg hva som kan ha skjedd. Hva skal en voksen man med en gutt på 14 år i senga når begge er naken?
På skolen klarte jeg ikke å snakke med noen om det.
I timene følge jeg ikke med, stakk fra timen. Var ute for meg selv mest.
Etter skolen ble det bråk mellom to gjenger, der ble vi filma av politiet.
Husker en gang etter det skjedde hos svinet. Han sa til meg. Jeg har blitt kontakt av politiet. De vise meg en film der du var inblanda. Han sa også jeg har kontakter inni politiet…
Har lenge tenkt på om han sa det for å skremme meg…
Føler jeg ikke for noe hjelp noen steder.
Føler at det hate som jeg har bygd gjennom tida mi holder meg i livet.
Har prøvd og stole på folk noe de har svikta meg. Har flere ganger blitt utnytta.
Veit ikke helt hva jeg skal gjøre.
Jeg kan føle at han har brukt en del barn som har vært via han. For det er jo sånn her i Norge at sånne folk for jobber i barnvernet. Håper ikke han har misbrukt flere der. Hvis det er noen, kan ikke dere kontakte meg
Beklager at dette ble for mye…
mvh mann31
04.10.2009 - 12:51 bare meg
til unicorn
Hei jeg er ei jente på 26. vart selv misbrukt i barndomen. kan du fortelle meg hvordan du kom deg gjennom ungdomstiden? Hvordan har du det i dag? Har du kjereste? Hvordan var det å skulle stole på noen seksuelt?
klæm
25.09.2009 - 20:24 unicorn
Jeg er en voksen mann,pr i dag.Jeg var selv utnyttet-les misbrukt imin barndom.
Men når jeg leser hva dere skriver,og føler,er en ting felles.Smerte og skyldfølelse.Men det er IKKE deres skyld.Spill ballen over til de idiotene som forutsaket tingene.Vær stolt og ta en dag av gangen.Er du i kjelleren?Den beste veien da er oppover.
NB!Som en del av sorgprosessen er det VELDIG viktig og ha noen å snakke med.Isolasjon gjør det bare verre.
25.09.2009 - 02:10 bare meg
jeg er så ensom... ønsker at noen ser meg for den jeg er. liker meg for den jeg er. elsker meg for den jeg er.
20.09.2009 - 20:12 anonym
Hei.
Jeg ville bare si til noen før jeg legger meg i natt at jeg har så mye sorg. Jeg synes så forferdelig synd på den lille jenta som engang var meg, og alt det grusomme hun måtte gjennomgå. Det kjennes som at sorgen ikke er til å bære, det er bare for mye for meg, for tungt. Men jeg gir aldri opp. Det bare kjennes uutholdelig.
Takk for at jeg fikk dele det her.
Hilsen meg.
17.09.2009 - 23:18 Trist31
Lenge siden jeg har vært innom her nå..
Gjør meg usynlig, og gjememr meg bak ordene, bak skjermen, bak anonymiteten.
Orker ikke vise mitt sanne ansikt.
Føler meg skitten og uskyldig.
08.09.2009 - 22:12 rebeka
jeg er ny her
08.09.2009 - 00:29 rebeka
God natt lille jente
God natt lille jente, legge seg,
la pappa komme inntil deg.
Sånn ja, min jente fin.
Skjelver du, vennen min?
hysj, ikke gråt...
God natt lille jente, lukke øyet ditt,
så skal pappa ta en titt.
Ikke vær redd, nei vær nå grei
lille jente, la meg ta på deg.
hysj, ikke gråt...
God natt lille jente, vi er ferdige nå,
legge deg ned, sove så
Pappa er ferdig, nå er du stor,
vi må aldri fortelle dette til mor.
hysj, ikke gråt...
God natt lille jente, sov godt i din seng,
ha fine drømmer om åker og eng.
Hvis du ikke gråter men er snill og grei,
så skal jeg aldri fortelle hva du gjorde med meg.
08.09.2009 - 00:19 Lille My
"Å leve i helvete eller ikke leve"....
Ja, SÅ vanskelig kan livet være...
Jeg valgte for en tid tilbake å ikke leve. Noen ville det anderledes, og fikk meg inn i psykiatrien. DET var noe jeg overhode ikke ønsket, og fortsatt ikke ser meningen med. Etter fire måneder innlagt på tvang, er jeg nå bare totalt utslitt. endelig er jeg herre over eget liv igjen, men må bruke masse krefter på å finne balansen igjen. Men psykiatrien var ingen hjelp for meg. Tvert imot.
Vet nå at jeg har bare meg selv å stole på. Det er JEG som må gjøre jobben med å få et bedre liv.
Helvete eller døden....tror jeg velger helvete...og håper på at livet viser seg mildere etter hvert...
Stor nattaklem til dere alle.
22.08.2009 - 02:05 Bertelura86
hei folkens..lenge siden jeg har vært innom nå..ble så glad for å lese at det går så bra med deg loddet..stå på videre..meg går det veldig bra med..skal snart flytte sammen med kjæresten min som jeg har vært sammen med i 5 år i sept.jippi.. er så glad for at jeg tok opp kampen og vant rettsak for noen år siden..hjelp å tia flyr..klem til dere alle nye og "gamle"
19.08.2009 - 16:33 Merethe
Mamma til 2 (3)
Hva er det som skjer ? Jeg har en datter selv og har hatt endel traumer nå den siste tiden etter fødsel. Jobber med saken. Ikke sikkert du sliter med akkurat det det, men nå har jeg ihvertfall delt det med noen !
Ønsker deg alt godt
Merethe
11.08.2009 - 21:37 mamma til 2 (3)
hvor mye må vi egentlig tåle??? er det aldri nok...e er så sliten!
klem til alle som har det likedan
11.08.2009 - 13:52 Oslojente
..Sammen med mennesker, men føler meg likevel aleine.
Skulle ønske noen kunne holde litt rundt meg?
Mistet en bekjent i selvmord for en tid tilbake. Det gir perspektiv.. Jeg elsker livet. Samtidig blir jeg motløs. Veien er så uendelig lang og vond å gå. Jeg vil så gjerne være fink jente, gjøre de riktige tingene.
Og så orker jeg ikke jobbe engang. Jeg burde søkt jobber, men jeg orker ikke. Bare tanken på å gå tilbake til yrket mitt... er umulig. Og hva er jeg da?
Føler meg som ingenting, mislykket og håpløs.
*trist*
15.07.2009 - 23:27 silje
GOD SOMMER TIL ALLE:)
14.07.2009 - 21:15 Odelsjenta
Har i alle år tenkt at d som æ har opplevd, "bare" var ulsyldig kos. Men det har plaga mæ i alle år...
Men etter å ha lest litt her inne og på Redd Barnas side: Vennligst forsyrr, så har æ fortått at hans beføling av mæ, og at æ mått holde hans... var et overgrep.
07.07.2009 - 00:41 nette
hei jente 25,
det er slettes ikke uvanlig å ha problemre med å knytte seg til partner slik du beskriver. har tildels slikt eg og, og eg er gift!!!! om du ikke har psykolog, hva med samtaler med psyk.sykepleier i kommunen din. eller skriv mail til nærmeste støttesenter eller send mail inn til landstlf. du er slettes ikke alene om å ha det slik, og slike senvirkninger kan dukke opp ja.
*klem fra Nette (jente 31)*
01.07.2009 - 17:25 "Terje"
Meldingen VAR til "Jente 22"
27.06.2009 - 02:12 "Terje"
Mente "jente 20"
27.06.2009 - 02:07 hmm... :-s
nette : nei, har ikke det... vet ikke helt hva jeg skal si. . .
27.06.2009 - 02:04 "Terje"
Kjære "jente 22"Hvordan er det med deg?tenker ofte på deg.Skal ta deg med i aftenbønnen min i kveld/natt
mvh"Terje"
27.06.2009 - 02:04 jente 25
Heija alle dåkker :) korr utruli bra at d finnes ei nettsia/telefon såm detta!! (sku ha vært meir reklamert førr d;)) Æ datt bærre over denna sia nårr æ leita ætter info om nån man kunn kontakt ang. seksuelleovergrep. Æ bei overgrepen fra æ va vældi lita t æ va runt 7 år. (da fløtta vi) Æ førtællt ikkje om d t nån før æ va 15år. kort førtællt, æ fikk behandlig å d har jælpt mæ, men æ føl at æ træng psykolog enda. Men pga jobben bor æ på en liiiitn plass i gokk i nord korr æ må reis førr å kåm t psykolog.
D æ lura på e om d e nån dær ute såm har løsst å førtæll mæ litt om korsn live e "ætterpå", æ tænk da på ang, kjæresta ol? Æ har store problema m å knytt mæ t eventuelle kjæresta, æ føl mæ ikkje go nokk førr nån. får vældi negative følelsa om mæ sjøl å æ blir kjæme usekker på mæ sjøll å deppa. Sex e null problem, så længe æ har kontrolln å kan hiv di ut ætterpå... vess nån sjønna? Æ har løsst å slå mæ t ro å finn "drømme" mann min å få familie, men æ grei ikkje å finn "roa" på en måte... e d nån dær ute såm sjønna ka æ mein? Huff, sku ønska at d fanntes info om korsn et overgrep kan påversk alt d andre i live...
uansett, takk førr ei suuuper nettsia! :)
klæmma fra nord!
25.06.2009 - 23:14 nette
til hmmm....
har du prøvd å sende en mail eller ringe kanskje? da har de nok lettere for å svare, for dette er ikke stedet for alt da..
...............................................
loddet: så godt å høre at du har det bra. godt å vite at det nytter, me må berre holde ut kampen..
ja folkens, me er overlevere!!!!
klemm te dem som vil ha
17.06.2009 - 20:08 hmm...:s
Jeg spurte bare om et enkelt spørsmål jeg :-)
-men svar, nei da ;p
Jeg har heller ikke helt troen på å snakke om det, og så skal alt bi så bra...!
og ikke tør jeg heller..
:-/
Så da er valget å leve i et helvete, eller å ikke leve... hmm. . .
15.06.2009 - 10:30 Lamia
Til deg Loddet :)
Jeg husker deg, fra "gamle dager" - og jeg må få si at det var utrolig herlig å lese meldingen din nå!! Unner deg alt godt, og det er godt å se at du også har begynt å unne deg selv det gode livet kan by på! Og jeg tror det er bra å løfte fram at det er mulig å komme seg ut av det som holder en nede, slik som du nå gjorde! Håpet er så betydningsfullt! Og om ditt innlegg kan spre håp til en sjel, så er det jo så viktig! Tusen takk for at du delte dette med oss :)
Du er flott!
Et lass gode tanker til deg!
14.06.2009 - 01:57 Loddet
Nå er det over et år siden jeg var innom denne siden sist. Har ikke hatt bruk for det lengre!!
Jeg mener ikke å triumfere fordi "jeg har fått det til", men jeg ønsker å si at det faktisk nytter å jobbe med alle de vanskelige opplevelsene. For meg tok det utrolig mange år, og jeg hadde lyst til å gi opp utrolig mange ganger. Heldigvis fikk keg oppmuntringer fra andre brukere av denne siden, så jeg ga ikke opp.
Og nå er livet bare helt herlig. Traumene har ikke lenger makt over meg. Overgrepene glemmer jeg aldri, men nå har jeg kontroll over dem.
Men det som er det beste av alt: Jeg har funnet den store kjærligheten!! Og for første gang i livet mitt har jeg opplevd positiv og herlig sex. Det er bare helt ufattelig herlig. Trodde aldri dette skulle hende meg...
Så til alle dere som er innom her: Stå på. Kjemp kampen mot de vonde følelsene og traumene. En dag er det du som styrer dem, og ikke dem som styrer deg. Lykke til
14.06.2009 - 01:24 torden
til hmm...:s disse burte svare deg. va har vi og stille opp med???? jeg er en av DEM med incest PROBLEMER. va nytter??? det blir mer og mer av det. snakk om det. alt blir så bra????? NEI jeg tør ikke og snake om det lenger. Blir gal
09.06.2009 - 22:33 hmm... :-s
Nei det ville dere ikke svare på ;p
hmm... :-s
09.06.2009 - 07:16 Andreas
Fint dikt Beate. Hvis det går an å si det.
Håper det går bra med deg!
09.06.2009 - 01:29 beate
Hat til Morfar
Hun elsket å besøke
Mormor og morfar.
De var så snille og gode.
Men det ble plutselig stopp
Morfar sa at han elsket en 7åring,
mens han befølte hennes bryster.
Hun kjente at hånden gikk lenger.
og lenger ned.
Dette er galt tenker hun.
Hun prøver og komme seg unna
de våte kyssene hans, og tungen
som var langt nedi halsen hennes.
Hun kom seg ingen vei.
Hun hører noen skritt, hun tenker
hun er reddet.
Han løsriver seg fra meg og smiler
til mammaen hennes og sier: ja vi kommer
snart.
Han hvisker stille: ”dette er våres lille hemmlighet”.
Hun ville fortelle det til noen
men våget aldri å si et ord.
Hun prøvde å fortelle mammaen sin
at noe var galt men hun ville ikke høre.
Om igjen , og om igjen ble hun befølt
av sin morfar.
Hun følte seg skitten og ekkel.
Hun ble en skygge som vandret i mørket…
Hun er fanget i mørket
07.06.2009 - 01:52 Krølltoppen
Håper du får svar Mille. Finnes det noe tilbud på lik linje med sentertilbudet i Norge - i det landet hvor du nå bor? Er det noe hjelp å støtte og hente derfra? Synes det er flott at du fattet mot og sendte en mail. Dersom du ikke får svar på mailen din herfra, vet jeg at en del andre sentre er dyktige på å svare på mail. Blant annet senteret i Oslo. (Et lite tips, sånn i all ydmykhet ;)
Sofie: Jeg tror deg. Og flere vil tro deg. De på telefonen her vil tro deg! Det var ikke din skyld - ingen ting! Aldri! Det at du kanskje føler deg forvirret nå, er heller ikke din skyld. Du fortjener å ha det bra :)
Og kjære Oslojente; det er ikke gode følelser du beskriver. Skulle ønske for din del at du opplevde å bli møtt anderledes. Bruker du senteret i Oslo på dagtid? Håper du finner støtte noe sted. Tenker på deg.
Nå tar jeg sommer, det er fantastisk det! Synes jeg :)
02.06.2009 - 02:11 Oslojente
Trenger så intenst noen å snakke med, men jeg kan ikke ringe.
Orker ikke møte enda flere forstå-seg-påere. Hvordan kan alle andre vite hva som er best for meg?
Jeg er sliten, lei meg, redd, usikker og liten.
01.06.2009 - 00:16 mille
kjaere kroelltoppen
tusen takk, dette varmet meg veldig. a meg mot. jeg har veldig lyst aa ringe , mn jeg bor ikke i norge lenger. jeg har sendt en mail , men ikke faatt noe svar.
takk igjen
31.05.2009 - 14:58 sofie
jeg er bare så veldig lei nå. jeg har prøvd å si fra men ingen tror meg,tror jeg. jeg vet ikke men er veldig redd for at dem jeg har fortalt det til ikke tror meg. og nå tør jeg ikke si noe mer. nå er det sånn at jeg vil ikke leve lenger. det er ingen sin feil annet enn min. takk f
26.05.2009 - 01:50 meg.
har prøved åringe, men. hun sier ingenting, så blir jeg redd oglegger på.
24.05.2009 - 02:48 Krølltoppen
Kjære Mille.
Det var sterkt å lese innlegget ditt. Skjønner om det er mye fortvilelse og frustrasjon du opplever nå. Det er vanskelig å gå med alt sammen alene. Derfor er jeg glad du har mannen din som støtter deg. Også håper jeg inderlig du finner noen andre som kan støtte deg videre på veien du går. Veien mot et godt liv - for deg. Vil du skal vite at det er mye av det du skriver det er lett å kjenne seg igjen i. Og du skriver ned tankene dine veldig godt. Virker som du har en kanal til å få ut noe av alt kaoset gjennom skriving, kanskje? Har du forsøkt å kontakte et senter? Eller denne landsdekkende telefonen? Anbefaler det på det varmeste. De senterene rundt omkring i landet og denne telefonen hjelper mange hver dag. Et helt unikt tilbud. Håper du finner ut noe som kan hjelpe deg! Du skal ikke behøve å gå alene - og jeg ønsker for deg at du opplever å bli trodd av mennesker du henvender deg til.
Gode tanker til deg - stå på!
24.05.2009 - 01:13 mille
jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, elelr hvor jeg skal begynne. jeg foeler at jeg har saa mye jeg vil si, mye jeg lurer paa. jeg undrer ogsaa paa om jeg har rett til aa skrive her. jeg vet ikke, jeg synes det er urettferdig aa foele det jeg foeler. jeg synes det er urettferdig alt som har skjedd. jeg skulle oenske noen ville tro meg. jeg har bare en og det er mannen min, som forstaar , elsker og stoetter meg gjennom alt. men alikevel, jeg skulle oenske noen andre forsto, trodde og oensket aa innse. mine foreldre vil ikke, de vet, det vet jeg, men de nekter aa innse og snakke. de stoetter min bror og ikke meg. de behandler meg som dritt, jeg er alltid den siste, de stoler ikke paa meg, de vil ikke klemme meg. hva er det jeg har gjoert? jeg fortalte jo mamma, men hun bare fnoes og sa at dette var tull, nevner jeg noe naa, blir hun bare sint:pappa toer ikke si noe. jeg vet ikke hva jeg skal foele, tenke , mene. alt er saa rotete i hodet. jeg burde jo vaere over dette, jeg lever jo med det. men det gjoer meg til noe rart enkelt ganger. jeg vet ikke. noen ganger foeler jeg jeg ikke kan elske, jeg dytter mannen min unna, andre ganger foeler jeg jeg elsker han over alt, jeg er paa rett plass. anbdre ganger foeler jeg ingenting. jeg er ikke redd lengere, jeg vet ikke. jeg husker alt, tenker paa det. det gjoer vondt, at alle har sviktet, familie, skole,helsevesen. var det ikke nok? jeg vet ikke.uff , dette ble rotete, jeg har aldri snakket med noen om dette, saa jeg vet ikke, foeler meg bare saa utrolig frustrert og lei meg naa, aner ikke hva jeg skal si. er saa mange spoersmaal jeg har.
19.05.2009 - 05:37 hmm... :-s
hei.
jeg har flere ganger tenkt å ringe, men tør ikke... :(
vet ikke helt hva jeg er redd for men.. :-s
hva kommer persnen i tlf til å si?? -hei du har kommet til landsdekkende telefon for incest - seksuelt misbrukte. . .?
oså en veldig pinlig stillhet, eller.? :-/ hmm...
18.05.2009 - 02:03 nette
gratulerer med dagen alle!!!
håper dere alle får en fine dag....
17.05.2009 - 12:04 Lille My
Kjære Sofie. Det er vondt å lese det du skriver. Håper du klarer få hjelp. Jeg hører frustrasjonen, og jeg leser panikken i det du skriver. Kjenner meg igjen... Du må ikke gi opp! Det er lett å tenke det er enkeleste utvei, for livet som det er nå er et helvete! Men ikke gi opp kjære deg. Klarer du ringe denne telefonen?
Ingen har sagt livet skal være lett, emn hvorfor skal det være så forbanna urettferdig? Hvem kan bestemme når livet er nok?...
12.05.2009 - 00:45 sofie
og jeg glemte å si at jeg er veldig lei meg for at jeg ikke klarte å gjøre sånn som du sa mary ann. skulle ønske jeg kunne tro på at det ville bli bedre om jeg fortalte det til noen, emn det gjør ikke det! ingen må vite og ingen må se! jeg er bare dum, jeg! jeg fortjener ikkenoe annet
12.05.2009 - 00:32 sofie
jeg er bare så vannvittig sint på meg selv fordi jeg ikke engang klarer avslutte livet.
livet mitt er ikke verdt å leve. livet mitt er bare for absurd. det skal ikke være sånn? men når jeg ikke klarer stoppe han og det han gjør og det som er så vondt, hvorfor skal jeg fortjene å leve da? jeg vet jeg budre si ifra til han eller noen, men jeg klarer ikke det. jeg er bare dum. jeg fortjener å.....ja...
12.05.2009 - 00:28 "Terje"
Til jente 22
Nå har du prøvd,og det i seg selv er faktisk et lite skritt i rett retning.Da jeg skulle gå til politiet for første gang,hadde jeg med meg en person jeg stolte på.Det kunne kansje være noe for deg?Prøv nå å ikke bebreide deg selv for at du ikke orket å stille opp til samtalen.Du må bruke ditt eget tempo,men samtidig jobbe med deg selv slik at du orker å ta det neste steget.Til slutt vil jeg minne deg på at det er OVERGRIPER og ikke du som har skyld i hva som hendte i forbindelse med overgrepene.
MVH "Terje"
07.05.2009 - 09:34 anoym
er incest noe som ødelegger for alle? ka noen oppleve det utem at det får noen konsekvenser for livet deres?det er spørsmål jeg stadig stiller meg selv. jeg har ikke noen egentlige plager i forhold til det jeg er blitt utsatt for, men allikevell kverner det veldgi mye rundt i hodet mitt om jeg har tatt skade av det. hadde verden vert den samme for meg dersom jeg ikke hadde opplevd dette? kan min frykt for å berøre andre i seksulle sammenhenger ha noe med overgrepene å gjør? i såfall hvordan? er det mulig å huske mer? isåfall hvordan??
07.05.2009 - 01:16 Regnbue
Jeg orker ikke huske mer.
Makter ikke bære alt aleine. Klarer ikke...
06.05.2009 - 06:56 Nette
til silje,
takk for at du delte "diktet" med oss. det var så godt skrevet og eg kjente meg så godt igjen i det. for ja, du beskrev koss eg og føler det...
05.05.2009 - 16:14 silje
Jeg Hater deg.
Aldri skal du noen gang få se meg igjen.
Du skal aldri noen gang få komme tilbake.
Du skal aldri mer noen gang få gleden av å se meg le.
Du skal aldri mer noen gang få mitt smil.
Du skal aldri noen gang i denne verden få sitte ved min side.
Du skal aldri få gleden av å se meg gråte.
Du skal aldri noen gang få lov til å berøre mitt kinn eller mitt sinn.
Du skal aldri mer få den tilfredstillelsen det gir deg å såre meg.
Du skal aldri, men jeg skal altid se fremmover.
Du har allerede ødelagt nok av min verden.
Jeg fortjente så mye bedre.
Så endelig kan jeg senke suldrene og se fremmover.
Se frmmover mot en lysere fremtid.
Jeg skylder deg ingenting.
Du er det mørkeste kapittelet i mitt liv.så langt.
Og du kommer mest sannsynlig til å være det
for evig.......
takk for det helvete du gav meg disse årene.
Heldigvis har jeg lært.
Lært at jeg skal snu ryggen til å starte på nytt.
hater deg for altid.
Det er min og bare min glede.
SILJE ...................
04.05.2009 - 18:28 jente 22
Syns dette er vanskelig... Jeg klarte ikke komme meg til smi sentret til første samtale... Jeg kom meg ikke ut døra hjemme en gang:( Kanskje jeg ikke er klar for å takle dette likevel.. :(
29.04.2009 - 23:32 Girlyboy84
hei
har lest igjenom gjesteboken å ser at det er mange som har det tøft og har hatt det tøft opp igjenom åra
jeg er ei jente på 24 snart 25
har opplevd incest voldtekt+++
skal ikke gå i detaljer om det klarer ikke å prate om fortiden selv om fortiden inhenter meg hele tiden.
en ting jeg lurer på hvorfor skal det være så inmari vanskelig å få psykisk hjelp her i norge?
jeg har gått ut å inn av psykriatrien en del år nå var sist innlagt i august ifjor har fått beskjed nå at jeg ikke kommer te å få noe mer hjelp fra psykriatrien i vestfold i følge dem er jeg for frisk jeg driver med selvskading å har prøvd å ta livet mitt en del ganger har kommet ut av tellinga jeg var sist på legevakta natt til lørdag fikk en liten black out å kutta meg mista en del hud å blod
det jeg fikk høre når jeg kom på legevakta var at jeg hadde ikke noe der å gjøre jeg søkte bare oppmerksomhet mente dem:-s å det er ikke første gang jeg har fått høre det.. det samme fikk jeg høre her for 1uke siden at jeg bare ville ha oppmerksomhet å ble sendt hjem etter noen sting:-(
29.04.2009 - 00:22 hilde
oi, her var det mye tøffe ting å lese. har for ikke lenge siden selv begynt å ta tak i ting fra barndommen min. det, skal jeg innrømme, er ufattelig tøft. men jeg er heldigvis ikke alene. jeg har mennesker rundt meg som støtter meg. men nettopp derfor blir jeg bekymret når jeg leser på denne gjesteboken. det er en utrolig flott hjemmeside, dette, all ære til dere som står bak og jobber med dette, men hva med alle disse menneskene som skriver her, og er tydelig alene og redde? hva gjøre dere for disse? en slik side må vel også bety at det blir tatt ansvar? jeg er veldig bekymret for noen av av dere som skriver på gjesteboken. håper dere tør å ta kontakt med noen, og få hjelp.
kjære sofie, jeg er veldig bekymret for deg. skulle ønske du klarte å fortelle til noen i ditt nærmiljø, en lærer eller helsesøster, hva du opplever. du må tørre å ta kontakt med noen, for bare slik får du det bedre.
hva kan dere her, som drifter denne siden, gjøre for mennesker i klar nød og med et stort behov for hjelp? har dere noe ansvar, gjør dere noe for disse som roper om hjelp??
bekymret....
28.04.2009 - 20:03 sofie
slik er det....livet. klarer ikke mer
24.04.2009 - 19:15 Krølltoppen
Kjære regnbue.
Kjenner igjen smerten som ligger mellom ordene dine. Har selv erfart nylig at noen ble borte - om ikke helt, så på en måte som skapte en sorg på innsiden min. Det er vondt. Det første jeg tenkte når det skjedde var at jeg aldri skulle gjøre meg sårbar ved å la noen komme meg nær igjen. Nå er jeg usikker. Man må vel også på dette området våge - våge å sette seg i en posisjon hvor en kan bli såret og skuffet, for å oppnå dette fantastiske som nærhet og kjærlighet til et annet menneske kan og skal være. Det er ikke lett. Ønsker for deg at du klarer å ta med deg det positive denne personen har gjort i ditt liv videre i møte med andre mennesker. Mennesker kommer og mennesker går, men erfaringen vi får sammen med dem sitter alltid =) Jeg forsøker å ta det som har vært positivt i den brutte relasjonen inn i nye relasjoner. Dette mennesket som på sett og vis er borte for meg nå, lærte meg f.eks mye om tillit. Og det har ført til at jeg lettere får tillit til andre mennesker. Slik bygger jeg videre på dette hun ga meg - og lar det vokse sammen med andre. Velger å gjøre denne forandringen til noe positivt. Samtidig som jeg helt ærlig er redd for om andre også vil forsvinne nå. Fordi den erfaringen med dette bruddet var vond og sterk.
Forsøker å være positiv iaf : )
Natta!
23.04.2009 - 23:31 Regnbue
Enda en person jeg er blitt glad i, har forsvunnet. Uten at jeg fikk tatt farvel. Uten at jeg fikk sagt hvor mye h*n betyr for meg.
NÅ ORKER JEG IKKE MER!
Jeg klarer ikke bære alt aleine!
22.04.2009 - 12:17 jente 20
terje
det var ett vakkert dikt!! du klarer å si mye med få ord!
19.04.2009 - 22:51 Til jente
Hei jente.
Tusen takk for at du våget å skrive her inne. Vi ønsker veldig å hjelpe deg. Det du opplever skal ikke skje. Du skriver at Kristine må hjelpe deg og jeg skal påse at hun gjør det kjære deg.
Kristine og vi andre vil hjelpe deg, men da må vi få kontakt med deg. Håper du kan ringe tlf. 80057000 eller sende en mail til: post@incest80057000.no
Håper å høre fra deg for du skal ikke oppleve det du skriver om her.
Mange hilsner fra
Mary-Ann Oshaug
Landsdekkende telefon
18.04.2009 - 03:53 Merethe
Jente 22
Og ja du blir trodd av dine nermeste. Det er bare så jævlig vanskelig å begynne på det.
All lykke til deg og dere andre her inne
Merethe
17.04.2009 - 11:46 Merethe
Til Terje og Jente 22
Vi er løvetannbarn. Det er det vi kalles. Ikke tvil om at vi har reist oss gang på gang etter å blitt hugget ned på den mest grusomste måten.
Det er overgriper sitt hele og fulle ansvar, men fy f... så vondt det gjør. Det vonde vil jo slippe taket og som du sier Terje så går det en pedofil ute nå som aldri har fått sin straff for det som han har gjort med så mange både gutter og jenter. Han har aldri måttet stå til rette. Men han er ikke glemt. Jeg har tenkt tanken sååå mange ganger at han skal ikke slippe unna. Men som sagt så har de en viss makt og det angår så mange det han har gjort. Og jeg har ikke støtte noen steder fra bortsett fra psykolog nå på det 10 ende året og min samboer. Og det er ikke lett. Han har frarøvet mange så masse. Voldelig og systematisk kald egoist. Og dette har min mor tillatt. Jeg håper at alle anmelder for jo fler som anmelder jo fler blir tatt. De er stein galne psykopater som ene og alene gjør dette helt og holdent for seg selv og sine egne syke fantasier. Det har ikke noe med oss som person å gjøre. Vi er bare uhelidg å ha møtt på disse syke skapningene.Men hva vet et lite barn om sånt da. Håper ikke noen blir støtt av disse ordene, men de er syke. Og det er om å gjøre å ligge alt slikt dritt på den det hører hjemme hos og det er overgriper. Men blir sakene henlagt så har du ihvertfall gjort ditt for å komme deg videre og det gjør man også. Men man bør få god oppfølging underveis og ta imot all hjelp som er. Dere der ute som har måttet stå i denne dritten og bite det i seg så lenge fortjener alt av kjærlighet og trygghet mer enn noen gang. Man har hele livet foran seg også er mennesket så ont. Nei skam seg og kall de helvetes ondskapsfulle egoister.
Men som sagt. Vi er løvetannbarn og de tåler en støyt.
Igjen . . Håper ikke noen blir støtt av disse ordene, men de menes fra dypt i min sjel.
Merethe
17.04.2009 - 11:44 "Terje"
Jente 22
Jeg kjenner meg igjenn.Ta det med "ro" folk hater slike handlinger.Det kan godt oppsta vanntro og forvirring i starten.Du kommer til å få støtte fra mange og uventet hold.Skulle forundre meg om der ikke er noen som allerede har overgriperen i kikkerten.Mest sansynlig har han forgrepet seg på flere en deg kjære "22".Du må bare løse ut "raset".Husk og vit du er ikke lenger ALLENE
"Terje"
17.04.2009 - 01:20 Terje"
Til ALLE brukere av gjeste boka.
Når jeg leser om all motbydelig behandling dere har gjennomgodt,er det et under at dere ikke er gådt under.Jeg ser føre meg plenen min i fjord da jeg brukte gift for å utrydde ugress.Noen uker seinere var den fin og grønn MEN med dobbel "styrke" med LØVETANN.Vi blir nedslått men ikke utslått.Håper ikke noen blir fornærmet om jeg kaller oss for løvetann barn.Jeg har i den annledning prøvd meg på et dikt i dag:
GUD`S LØVETANN
- En pedofil forgrep seg på Gud`s "lille frø".
Knekt og nedverget forlatt for å dø.
- Med våren og sola våknet jeg opp.
sprer min historie og reiser min kropp.
-Det "lille frøet" "veltet" en mann.
som hadde forgrepet en Gud`s løvetann.
"Terje"
17.04.2009 - 01:00 jente 22
Hei Terje...
Så bra du har anmeldt, jeg blir så imponert over de som tørr. Og det er så godt å høre om saker som ikke blir henlagt...
Det er ingen i familien min som vet dette engang, jeg er redd for å miste hele familien om dette kommer ut... Føles som det er jeg som har skyld i alt, selv om jeg vet det han gjorde med meg er noe helt forferdelig grusomt. Jeg prøver å si til meg selv at det ikke var min skyld, men skyld og skamfølelsen gnager sånn på meg, jeg klarer ikke bli kvitt den.. Og jeg vil gjemme meg vekk hver gang jeg snakker om det...
Er veldig redd, og jeg føler meg så hjelpesløs...
17.04.2009 - 00:43 "Terje"
Hei jente 22
Du må ta det i dit eget tempo.Dvs dit tempo sammen med en "hjelper.Da jeg skulle anmelde min overgriper var jeg sikker på at han skulle nekte.Jeg var også sikker på at jeg var den eneste han hadde forgrepet seg på.Så fei kan man ta.Slike mennesker med disse syke lystene holder det gående til de blir stoppet på en eller annen måte.Du er sansynlig ikke det eneste offeret denne mannen har forgrepet seg på."Min sak ruller videre den dag i dag.Stadig nye offer dukker opp.Det er en HERLIG følelse å vite at min anmeldelse har ført til dette.Så ta bare et steg om gangen.Det viktigste er at du får hjelp.
STÅ PÅ "trje
17.04.2009 - 00:29 jente 22
Til Regnbue
Jeg vet hvordan du har det, og det er helt forferdelig å føle det sånn...
Skulle ønske det fantes en sletteknapp sånn at jeg kunne slettet vekk alt som er vondt...
Jeg håper du får det bedre fremover, for du fortjener ikke å ha det vondt..
Klem fra meg
17.04.2009 - 00:05 jente 22
Hei Terje
Jeg har tenkt på å anmelde... Men vet liksom ikke.. Hører bare om alle saker som blir henlagt og hvor tøft det er å gå igjennom en slik prosess:S
Også vet jeg ingenting om det... Har jo aldri snakket med noen om dette før jeg har skrevet her inne og tatt kontakt med smi... Jeg får vel sikkert noen råd der når jeg skal til samtale...
16.04.2009 - 23:50 jente 22
Merethe
Tusen takk igjen for fine ord:)
Jeg er forberedt på at det kan bli tøft, håper bare ikke det blir verre enn det er nå.. Men jeg er forberedt på det også... Men jeg får bare ta en ting av gangen og bruke tiden til hjelp:)
16.04.2009 - 23:47 Regnbue
Det gjør så vondt at jeg tror jeg går i to, at alt revner.
Jeg tror jeg holder på å bli sinnssyk.
Jeg føler meg så utrolig aleine.
16.04.2009 - 16:42 "Terje"
"jente22"
Flott at du har søkt hjelp.Det kommer til å være utroligt godt for deg.Det å få snakke med fagfolk er viktig.Det er så mange prosesser som fåregår oppe i hodet dit nå når du skal røpe din hemmlighet at å søke proff hjelp i første omgang er det rette.Husk det er bare overgriper ene og allene som er den skyldige.Du har ingen annsvar for hans handlinger.Kan tenke meg du er "bekymret" for hva som kan komme til å skje med han om du annmelder overgrepene.Det skulle han ha tenkt på før.Alt er han skyld.Nå er det du som skal ta kontroll over livet ditt.Nå går jeg kansje litt raskt fremm,men husk du har rett på gratis bistansadvokat allerede før du går til annmeldelse.Om så vet jeg om ei som er proff på området.
lykke til og velkommen "ut":)
"terje"
16.04.2009 - 09:35 Merethe
Jente 22.
Ja du er i riktig retning. Så utrolig flink du er. Stå på for deg selv nå. Også skal vi støtte deg her inne så mye som mulig. Kjempegod klem til deg jente. Du kommer til å klare dette kjempebra selv om det er tøffe tak. Kjempetøft av deg at du har sendt mail og fått time. Det er så bra. Gleder meg til du får deg selv på rett kjøl og kan leve og ikke bare overleve.
Og det mener jeg til alle her inne. Det er ikke å sammenligne leve med å overleve. Men man må jobbe litt for å komme dit. Jeg vet selv av erfaring, men det går.
Klemmer fra Merethe.
Jeg har heller ikke sett dokumentaren. Jeg visste den gikk på tv men fikk ikke sett den. Kanskje den kommer på tv igjen. De burde blitt vist ofte slike dokumentarer spør du meg. Mer frem i lyset med alt slikt.
16.04.2009 - 09:04 jente
Hei
jeg er redd kristine.
jeg har det sånn som du sa på skolen.
du må hjelpe meg
kan du det?
jeg vil ikke det mer
jeg er veldig lei meg og redd
hjelp meg
16.04.2009 - 02:53 jente 22
Terje
Har ikke sett den dokumentaren, men får jeg tak i den vil jeg veldig gjerne gjøre det... :)
Kan ikke huske et liv ute skyld og skamfølelse jeg... Håper bare det kan ta slutt også... Nå orker jeg snart ikke mer, er så utrolig sliten..
Men jeg har ihvertfall sendt mail til smi sentret nærmest meg, så skal til samtale i slutten av april... Håper det kommer til å gå bra, og at det er et steg i riktig retning...
16.04.2009 - 01:29 "Terje"
Hei "jente 22"
jeg vet hvordan du har det.Ingen i denne verden hadde fått meg til å fortelle "min hemmlighet" da jeg var 22.I dag forstår jeg att jeg skulle søkt om hjelp på et tidligere tidspunkt.Livet er så vakkert her "ute" uten skammen og skyldfølelsen.Tenk her "ute" er det overgriperen og bare han som har ansvar.Du har livet foran deg,ikke la overgriper ødelegge din fremmtid.Ta imot hjelp NÅ!
mvh "Terje"i dokumentaren "Pastorens hemmlighet"
15.04.2009 - 23:51 Merethe
Jente 22
Det er vondt med denne masken. Alt faller fra hverandre innimellom. Det er tøft. Men det er ikke så lett. Noen ganger er det ok med masken og andre ganger kjempe fælt og vondt. Men man blir mer og mer klar over seg selv og hva og hvorfor alt skjer, men det er så vondt å finne disse ordene. For det som har skjedd er jo ikke gjort med ord. Selvfølgelig så har man blitt bedt om å holde munn, men følelser er jo så komplisert. Hele den indre verden er jo i ubalanse. Noe man kan bli sprø ut av. Men forsøk å lytt til kroppen din. Det er på tide du får kjenne litt på det dette vonde slik at du kan få bearbeidet og sakte men sikkert komme deg videre. Bare du får pratet litt så vil mye løsne. Håper dette hjalp deg litt. Jeg vet det er tøft, men du er også en tøff jente.
God klem til deg min venn
Merethe
15.04.2009 - 17:39 Anonym
Hei. Jeg har snakket med dere på telefonen før, og fått god støtte og hjelp. Men... Jeg har et problem. Jeg trenger å snakke med en helt spesiell.
Tør ikke ringe og be om det, av frykt for å få nei. Går det evt. an å sende mail til vedkommende?
Hilsen sliten.
15.04.2009 - 10:34 jente 22
Takk Merethe:)
Merker at det setter en stopper ja... Noen dager er det lett og ta på seg maska og late som at alt er bra. Men den maska virker som blir mindre og mindre, jeg klarer ikke late som alt er bra lenger, og det sliter på...
Er så redd for at noen skal spørre, for jeg vet ikke hva jeg kommer til å svare...
Men jeg vet at en dag skal jeg ikke sitte alene med dette mer, jeg må bare forberede meg til den dagen jeg skal tørre å spørre om hjelp... Klarer ikke komme meg videre selv lenger...
Jeg er så glad for at det finnes sider som dette:)
14.04.2009 - 14:27 Obljutts
Thanks funny site
14.04.2009 - 13:43 Merethe
Jente 22
Utrolig tøft gjort av deg å skrive dette. Svaret mitt til deg er at jeg tror at ved å ikke ta tak i disse vonde tingene sitter en stoooor stopper for deg i å føle deg hel. Man blir stadig dratt ned hvis man holder det inni seg. Men du er jo på vei jente =) du har jo fått noe av det skrevet ned. Det er jo så bra. Et sted må en begynne.
Ønsker deg veldig masse lykke til i livet ditt. Håper vi får høre mer fra deg.
Klem fra Merethe
14.04.2009 - 10:39 jente 22
Skal jeg våge å møte det jeg frykter mest i hele verden. Må jeg det for å komme videre?
Dette er litt av min historie…
Nå befinner jeg meg i kaoset. Inni meg er alt bare rot, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne for å få ryddet opp. Jeg vil ikke leve et kaos liv lenger. Jeg vil fortelle min historie…
Da jeg var 5 år ble foreldrene mine skilt, det var da alt begynte. Familien min delte seg i to, og jeg forstod ikke så mye av det den gangen. Syns bare det var utrolig trist og ikke kunne se mamma og pappa like mye. Jeg og lillebroren min bodde med mamma i en leilighet, pappa fortsatte å bo i huset vårt. Vi fikk komme dit annenhver helg. Onkel var ofte innom når vi var hos pappa. Det var broren hans. Han var der mye i den tiden etter skilsmissen. Det gjorde ikke noe for jeg likte onkel, han var alltid som morsom å leke med, og om kveldene fortalte han så fine historier.
Sommerferien kom, og siden mamma og pappa måtte jobbe ble det bestemt at jeg og lillebroren min skulle få lov til å være en hel sommerferie på hytta sammen med farmor og farfar. Onkel bodde like ved der vi har hytta så han var ofte innom og lekte med oss og badet. Jeg kan huske første gangen det ekle skjedde. Onkel skulle lese historie for meg og satt ved siden av meg i sengen. Sånn som han alltid gjorde. Denne gangen var onkel ekkel. Mens han leste tok han på meg, det var ikke noe vondt, men jeg likte det ikke. Når han var ferdig å lese kysset han meg på kinnet og spurte om jeg likte historien. Jeg sa jo ja for jeg likte den. Uansett så skjønte jeg ikke noe av det som var skjedd. Jeg var jo bare 6 år. Dagen etter var onkel kjempesnill, han hadde vært på butikken og kjøpt en helt ny dukke til meg som jeg kunne få leke med.
Kvelden kom igjen, og onkel kom ned som vanlig. Han var snill og leste. Men når han var ferdig gikk han ikke opp, han la seg ned ved siden av meg, og tok hånden sin ned i trusen min. Det gjorde vondt, men jeg ba han ikke stoppe. Jeg ba han aldri stoppe, jeg skjønte ikke hva det var. Men det var ekkelt. Etterpå måtte jeg ta på tissen hans, og putte den i munnen min… Jeg bare gjorde som han ba meg om… Før han skulle gå sa han til meg at jeg ikke måtte si det til noen, fordi dette måtte være mellom oss siden det var meg han var mest glad i. Og hvis det kom ut ville de andre i familien tro at han ikke var glad i dem…
Det fortsatte med overgrep helt til jeg ble 12 år. Mest om sommeren når vi var på hytta, det kunne skje om dagen, men det var mest om natten. Overgrepene gjorde alltid vondt, men jeg klarte å bite tennene sammen til han gikk. Turte aldri å fortelle noen om det, og jeg har enda ikke gjort det.
Jeg husker barndommen min som en helt grusom tid. Jeg vil aller helst glemme den, stenge den vekk for alltid. Men jeg klarer det ikke, minnene er så sterke. Jeg føler meg brukt og ødelagt. Håper bare at jeg en dag kan bli sterk nok til å be om hjelp. For jeg syns dette er så vondt og bære på alene.
Litt sånn føler jeg meg nå…
Ensom og alene…
Bundet av fortiden…
Veldig naken etter alt jeg har åpnet meg og sagt…
Men vingene er der enda…
Så jeg skal komme meg opp igjen…
14.04.2009 - 01:46 Trist jente...
Jeg er stor, men samtidig liten.
Voksen, men akkurat i kveld er jeg nok et barn.
Jeg skulle ønske foreldrene mine kunne snakke sammen, at de kunne ta ansvar for familien. Er det ikke foreldrenes ansvar å få orden på eget liv og eget forhold? Jeg trodde ikke det var mitt ansvar som datter.
Jeg makter ikke alt.
Være incestutsatt og jobbe med egen prosess uten støtte fra hjelpeapparatet.
Søke jobber.
Være i jobb.
Være forelder og konfliktløser for mine foreldre.
Være pårørende til kreftsyk mamma.
Jeg er utslitt. Men har ikke noe valg.
Føler meg så ensom, veldig aleine.
13.04.2009 - 22:12 Krølltoppen
Ordene dine varmer Merethe :)
Lenge siden jeg har vært så fortvilt som jeg er nå. Det er ingen konstruktiv løsning i sikte, og lysten på å grave seg ned blir bare større og større. Akkurat nå vet jeg ikke opp ned på noe. Men det er bare å tviholde i noe positivt mens dette står på, så går det over denne gangen også.
Glad vi har denne telefonen vi kan ringe til når det stormer litt. Bare så leit jeg mangler ordene som kan fortelle hvorfor det stormer.
Det har vært deilig med påske da, venner, fri og sol - jeg får gripe det nå som natten har kommet inn over landet igjen :)
13.04.2009 - 00:44 Merethe
Krølltoppen
Igjen tusen takk. Du er en som sitter ord på det jeg strever med på innsiden. Helt fantastisk. Utrolig takknemlig for dine flotte ord. Tusen takk.
Sofie
Dette var fælt Sofie.
Dette har han ikke lov til. Ring denne telefonen og snakk med de. Fy så sinna jeg blir på dette. Han har ikke lov. Du skal ikke måtte oppleve dette vonde. Håper du ringer veldig snart.
Ønsker deg alt godt søte venn.
Steinrosa
Gruppeterapi hjelper. Det har hjulpet meg ihvertfall.
Gir alle her inne en varm klem og en skulder å lene seg på. For de som føler for det.
Merethe
10.04.2009 - 11:33 Til Steinrosa
Hei Steinrosa
Tusen takk for ditt innlegg her på gjesteboka.Ditt innlegg er skrevet på gjeseboka til Landsdekkendetelefon.Landsdekkende telefon har ikke samtaler eller grupper for de som tar kontakt, men vi henviser dere til et senteer som er nærmest der dere bor. Vi vet ikke hvor du bor i Norge derfor er vanskelig for oss å svare på dine spørsmål.
Håper du kan ringe oss så kan vi hjelpe deg på en bedre måte vedrørende dine pørsmål.
mvh Mary-Ann
10.04.2009 - 04:37 Steinrosa
Hei jeg er en 24 år gammel jente. Jeg ble missbrukt av min bestefar da jeg ar 13 og av min "bror" han var sønnen i besøkshjemmet jeg var i fra jeg var 8-16.
Jeg trenger litt råd og veiledning. Er dere der for at vi som brukere kan komme til samtaler, har de ansatte opplevd dette selv eller har de bare pugget bøkene de skal lære og hjelpe fra dem. Det betyr mye for meg for jeg har nok hjelp av de som pugger bøker og trøster ordrett fra bøkene, det er ikke trøst. Er ddet noen gruppeterapi, jeg er ikke så glad i det, men kanskje det er sunt likevel, men er isåfal redd for å bli latterligjort fordi jeg føler at problemene mine er små i forhold til mange andres. Kan jeg hjelpes?
10.04.2009 - 01:30 Krølltoppen
Kjære Lille My og Merethe.
Tror ikke det hadde vært dumt om vi ble sinte, Lille My. Men det stemmer som du sier - slik gjør man ikke - man raser ikke fra seg. Tenk så befriende det hadde vært! Hvorfor være så snill hele tiden, på tross av at det kolliderer med egne følelser? Har vi ikke grunn til å være litt sint? Tenker at det er ingen løsning å være sint resten av livet - men å kjenne på sinne en stund tror jeg ikke skader prosessen vi er i for å bli fri fra alle disse trådene som binder oss fast i fortiden. Sinne kunne faktisk frigjort oss fra noen av dem, tror jeg.
Det er vanskelig med denne vekslingen du beskriver Lille My. Fra og i det ene øyeblikket være stor, sterk og sint - til i det neste å være liten, redd og sårbar. Jeg synes det er slitsomt. Og når man i tillegg ikke vil tillate seg selv å være i verken den ene eller den andre sinnstemningen, men bare være nøytral og fornøyd (denne masken..), blir man etterhvert forferdelig sliten. Alt ulmer på innsiden, men lite kommer ut.
MEN: jeg har tro på oss, rett og slett fordi vi klarer reflektere ganske godt rundt oss selv og hva vi faktisk gjør. Jeg tror vi kommer til å komme langt :)
OG, kjære Merethe: håper du er like god mot deg selv som du er mot oss andre her på gjesteboken. Du oppmuntrer stadig med dine kommentarer! Jeg har lagt merke til dem, på en utelukkende positive måte!
Håper dere har en fin påske, der ute :)
Klem herfra.
- og Sofie, skulle ønske du kunne ringt de på denne telefonen. La noen hjelpe deg. Sender deg gode tanker.
10.04.2009 - 00:32 Til Sofie
Hei Sofie
Det er vondt å lese her på gjesteboka at du har det så vondt og vanskelig. Du skal ikke ha det slik du beskriver her. Barn skal ha det trygt og ikke oppleve slike ting du beskriver her. Vi vil veldig gjerne hjelpe deg, men da må vi få kontakt med deg.
Kan du ikke skrive en e-mail til oss på denne e-mail adressen: post@incest80057000.no
Du kan også ringe oss på tlf: 80057000. Denne telefonen er alltid åpen.
Det er viktig at du skriver på e-mail adressen og ikke her på gjesteboka. På gjesteboka kan alle lese det du skriver.
Håper å høre fra deg snart.
Mange hilsner fra
Landsdekkende telefon
Mary-Ann Oshaug
10.04.2009 - 00:14 sofie
hei. jeg er glad for at jeg fant denne siden og jeg er glad for at jeg ikke skal på skolen i morgen. det er ikke så ofte at det er så vont etterpå men i dag så er det det. og jeg er glad jeg ikke skal på skolen i morgen og ha gym for det hadde jeg ikke klart. men jeg er redd for det ikke går over denne gangen for det er så vondt hele tiden. og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. jeg kan ikke si noe til noen men jeg er så redd vis det ikke stopper alt blodet. jeg tør ikke si noe for han blir så sint.
09.04.2009 - 23:08 Merethe
Krølltoppen og Lille My
Tusen takk for flotte ord. Dere beskriver disse vonde følelsene så utrolig bra. Tusen takk. Dette gjorde godt i sjelen min. Dette har gjort denne dagen min så mye bedre. Det lettet mine følelser.
Ønsker dere alle en riktig fin dag og varme tanker til dere som strever og de som trenger en skulder å lene seg på.
Merethe
05.04.2009 - 13:47 Lille My
Kjære Krølltoppen.
Tusen takk for ordene dine.
Det du skriver er så riktig. Jeg sitter og tenker at "ja! nettopp slik er det!" jeg kjenner også av og til på et voldsomt behov for å hyle, knuse, ødelegge, bli sint...men slikt gjør man ikke, gjør man vel...?
Andre ganger er jeg seks år, liten og redd, og ønsker bare et stort trygt fang å krype opp i.
Prøver å finne ut av meg selv, men er livredd for å miste kontrollen. Er enklere å ikke føle....
Stor nattaklem til alle dere her, fra lille meg!
05.04.2009 - 01:24 Krølltoppen
Lille My:
Det er så lett å kjenne seg igjen i det du skriver. Du skriver bra. Du ordlegger deg på en sånn måte at jeg får lyst til å lese videre. Det fanger oppmerksomheten :)
Dette såre - følsomme - er det ikke lett å være i kontakt med fordi det er ukjent, stort, vondt og unødvendig.. (Vet i teorien at det ikke er unødvendig, men følelsene sier at det virkelig er unødvendig å kjenne på alt dette.) Så når jeg kommer i kontakt med dette såre, da ønsker også jeg å sove. Sove til det går over. Men så kan man ikke tillate seg selv å falle så langt ned heller, så en tar på seg skoene og gjennomfører dagene, i blant annet som du og nevner; takknemlighet. Av og til vil jeg bare stoppe opp dette livstoget og bare hyle og wræle. Bare for litt.. Enn om man kunne gjort det? At det var noe alle gjorde. Stoppet opp og hylte innimellom, uten at noen så rart på en. Det tror jeg faktisk hadde vært sunt :)
Ønsker for deg en god natt, Lille My!
- og dere andre og, selvfølgelig ;)
04.04.2009 - 23:09 Lille My
Det er vondt, det er skremmende...å skulle lene seg til andre mennesker..stole på andre...tørre slippe dem inn til den lille, sårbare redde jenta...
Vondt...fordi når jeg trenger dem som mest, er de ikke her.
Vondt...fordi jeg innser hvor alene jeg er.
Du kan ikke bli sint. Du må være takknemlig og ta til takke med det du får:
Profesjonell omsorg tirsdag mellom klokka ti og elleve. Og god påske til deg også, vi snakkes igjen om en uke......
Jeg legger meg under dyna og håper jeg ikke våkner igjen før påska er over....
04.04.2009 - 02:34 misbrukt gutt
etter å ha stått frem om det jeg opplevde som liten, har jeg nå i mange år, trodd at alt var bra. Det merket jeg raskt nå etter ett forsøk på å slutte å røyke, at skadevirkningene etter overgrepene jeg har vært utsatt for ikke er over, så nå idag har jeg tatt tak i meg selv og bestilt time hos legen, skal dit imorgen, har tenkt å be om å få time til psykolog, og håper på at ved å være åpen om absolutt alle tanker og følelser at jeg en dag faktisk blir ett helt menneske, vet det blir vanskelig, så har tatt i bruk røyken igjen, men snart, snart er det min tur til å kunne bli ett helt menneske og ikke bare fremstå som perfekt for omverdenen, jeg skal få det perfekt følelsesmessig, så til alle dere andre som sliter innimellom, våg å være sårbar, det har jeg bestemt meg for, å håper det vil hjelpe meg på sikt.
01.04.2009 - 17:35 Til lurer
Hei på deg.
Du lurer på om ansatte her er våkne nattvakter eller hvilende nattvakter.
Jeg kan forsikre deg at alle nattvaktene her er ansatt som våkne nattvakter. Du kan trygt ringe hit så mye du vil om natten uansett hvilket klokkeslett du ringer.
Håper å høre fra deg uansett hvilket klokkeslett på døgnet du ringer.
Mange hilsner fra
Landsdekkende telefon
ved daglig leder
Mary-Ann Oshaug
01.04.2009 - 10:56 Krølltoppen
Det er helt sant. De har IKKE hvilende nattevakter - de er noen helter til å holde seg våkene tror jeg! Jeg har ringt både 12, 03 og 06 - og de er like tilstede samme hva for et tidspunkt en ringer på. Så vær trygg, og ring når du kjenner du har behov - og lyst til det!
Gjesp! Jeg er litt søvnløs for tiden, men sånn er det, og det er greit. Prøver og ikke stresse meg opp over det. Det hjelper i grunn lite :)
Gode nattønsker til dere andre søvnløse der ute!
31.03.2009 - 00:45 Jarl
De som tar telefonen om natta er våkne.
31.03.2009 - 00:21 lurer
Jeg har det ofte veldig tungt seint på kvelden/natten. Ofte tenkt på om jeg kunne ringt tlf... Men er det sovende vakter på tlf? eller er det noen som er våken hele natta? Jeg sliter sånn med dårlig samvittighet til å vekke noen for min del. Håper noen kan svare ærlig. Og ikke si de er våne mens de i virkeligheten er ansatt som hvilende nattevakter. Dette er viktig for meg å vite før jeg tørr ringe.
30.03.2009 - 23:51 Sliten..
Tusenvis av tårer jeg ikke tør gråte.
Jeg har ikke noe sted, ingen som tør være der.
Ingen som tør å ta i mot.
Jeg føler meg så utrolig aleine....
Hvorfor får jeg ikke hjelp?
30.03.2009 - 00:03 Merethe
Ukjent.
Faren din får ikke lov til å gjøre dette mot deg lille venn. Det han gjør er grusomt og forferdelig vondt. Du får prøve å ringe igjen også må du tørre å snakke denne gangen. Jeg vet det er kjempevanskelig, men du får hjelp. Tenker masse på deg nå. Ikke noen her inne vil at du skal ha det vondt.
Sender deg varme tanker
Hilsen Merethe
26.03.2009 - 14:17 Ukjent
jeg har prøvd mange ganger å ringe til dere men jeg legger på for jeg er så redd.
Tusen takk for de som sier noe til meg på gjesteboka.
Kristine jeg prøver men det er så vanskelig. Pappa har gjort det i natt og jeg er så redd. Jeg har ringt men det er så vanskelig Kristine.
Jeg skal ringe i morgen også og da tror jeg at jeg klarer det for jeg orker ikke mer.
26.03.2009 - 01:56 Merethe
Til Ukjent.
Jeg får så vondt av deg. Faren din har ikke lov til dette. Håper nå at du ringer og får hjelp til å stoppe dette vonde. Skal tenke på deg søte deg. Dette er vondt og det skal stoppes.
Varme tanker til deg Ukjent.
24.03.2009 - 22:40 Til ukjent
Hei ukjent.
Tusen takk for at du våget å skrive her inne. Det er vondt å lese om det du opplever. Vi ønsker veldig å hjelpe deg. Det du opplever skal ikke skje. Du skriver at du er redd for at din pappa skal lese her. Om det er han som misbruker deg så har han ikke lov til det.
Vi vil hjelpe deg kjære deg, men da må vi få kontakt med deg. Om det er Kristine du vil prate med så skal jeg sørge for at du får det. Håper du kan ringe tlf. 80057000 eller sende en mail til: post@incest80057000.no
Håper å høre fra deg for du skal ikke oppleve det du skriver om her.
Mange hilsner fra
Mary-Ann Oshaug
Landsdekkende telefon
21.03.2009 - 23:10 Nette
Til "ukjent".
takk for at du skrev inn her på denne gjesteboken. det er tøft gjort. det er trist å høre at faren din gjer slike vonde ting med deg, eg har selv opplevd slikt da eg var barn. ikke med min far, men andre. "kristine" og de andre som jobber på denne landstlf/ driver denne sia, vil veldig gjerne hjelpe deg, men du må ringe de, eller sende en mail til de, for at de kan få mulighet te å hjelpe deg.
vet at det kan være vanskelig, men prøv...
tenker masse på deg, og håper du får det godt snart. sender en klemm om du vil ha...
*klemm te deg, fra Nette*
21.03.2009 - 13:51 Ukjent
Jeg tør ikke si mitt navn for jeg er redd for at min pappa skal se dette.
Jeg har det vondt for han gjør så mye med meg men jeg tør ikke si det.
Jeg har det sånn som er her. Kristine du har vært hos oss i min klasse.
Jeg vil ha hjelp av dere og deg `Kristine. Kan du hjelpe meg Kristine. Du sa det i min klasse
21.03.2009 - 02:29 Randi
Horfor kan innen se minne tårer????? Er så lei. Og sjempe.
14.03.2009 - 03:04 Krølltopp
Kjære Tonje!
Tusen takk for de varme ordene du skrev - jeg ble oppmuntret av dem! Håper du fikk sove litt i natt. Skjønner du er spent på hvordan det første møtet med senteret blir. Husker selv da jeg oppsøkte senteret første gang, jeg var kjempe nervøs! Og jeg skjønner godt at du håper at det ikke er så mange mennesker der når du kommer. Husker jeg tenkte som deg på det området og! Så om det er litt beroligende så vit det at dersom det er noen der når du kommer, så har også de kommet for aller første gang - en gang; så de vet hvordan du har det. Tror nok alle er stolte over deg, som våger å komme for første gang! Har jeg forstått deg riktig så skal du på senteret der hvor denne landsdekkende telefonen er - i så fall vil jeg bare hviske deg i øret at der er det en gjeng herlige brukere og ansatte ;0) Det er ingen som kommer til å presse deg til noe som helst når du kommer - du bestemmer hvor isi du vil ta det - og ingenting er feil! (Og; dersom du har time på formidagen, så bruker det å være ganske rolig der!)
Håper av hele mitt hjerte at du får en god opplevelse av det første møte med senteret! Kommer til å tenke på deg i morgen, Tonje! Du er modig - vær stolt av deg selv :)
09.03.2009 - 12:39 Tonje
Hei Krølltopp
Jeg ble så glad når du sendte meg noen ord. Jeg ble virkelig stolt at jeg fikk noen ord fra deg.
Jeg ble veldig glad for det.
Jeg skal i min første samtale på tirsdag og jeg både gruer meg og gleder meg.
Håper ikke det er så mange der når jeg kommer dit. Jeg har aldri truffet noen utsatte før og det er greit å ta det litt isi i begynnelsen.
Jeg har aldri pratet om overgrepene før heller slik at jeg tenker mye på hvordan dette første møte blir. Jeg har heller aldri fortalt om dette til noen andre enn her inne og på den ene telefonen.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sove.
Tusen takk Krølltopp.
09.03.2009 - 01:49 Lille My
Gratulerer med dagen alle jenter i alle aldre!!!
08.03.2009 - 19:08 Krølltoppen
Så flott at du har fått pratet med de på denne telefonen Tonje. Og så stolt jeg blir av deg som skal starte i samtaler der på senteret. Håper at du vil få mer hjelp når du begynner med de! Det er et flott senter - og jeg håper av hele mitt hjerte at du vil føle deg hjemme der etterhvert! Sender deg mange gode tanker nå i natten!
08.03.2009 - 04:10 Tonje
Hei Merethe. Jeg har ringt denne telefonen og jeg har fått veldig bra hjelp. Pratet lenge med ei dame som var veldig flott å prate med. Hun forsto meg på en måte som ingen andre har gjort før. Jeg skal begynne i samtaler på senteret der telefonen er.
Tusen takk Merethe for dine ord til meg. Håper du også har fått hjelp.
Håper vi kan snakkes en annen gang også. Jeg er så glad for at jeg lever. Det er et under at jeg gjør det.
Tusen takk for denne telefonen.
08.03.2009 - 02:52 Merethe
Tonje
Jeg håper dufår hjelp, men da må du enten ringe denne telefonen eller sende mail eller finne et incest senter. Du kan også snakke med nødtelefonen 61 17 55 60 . Du kan få hjelp bare du tør å ta kontakt med noen.
Hilsen Merethe
07.03.2009 - 13:52 Tonje
Jeg har det veldig vanskelig. Jeg kan ikke si hva det er for jeg er redd,
Kan jeg få hjelp?
Jeg er så redd.
Hjelp meg
07.03.2009 - 03:39 Tea B
Tusen takk for hjelp når jeg ringte dere. Jeg setter veldig stor pris på å bli møtt på en slik måte jeg ble i går.
Det er mer vert enn alt annet.
Tusen takk
05.03.2009 - 01:43 silje
hei igjen.
huff noen dager er så vanskelige at det er vondt..
vil liksom få såre vekk men vil liksom ik at noen skal rense det.. klarer ikke....
:(
02.03.2009 - 19:11 Regnbue
En stund siden sist nå.
Skulle ønske jeg fikk slippe. Alt.
Er så lei meg.
Flasher hele tida.
02.03.2009 - 13:29 Karoline
Hei dere her inne.
Jeg har lest mange innlegg og det er så fint å kjenne seg igjen i det mange skriver her.
Jeg er 21 år og har vært misbrukt av min pappa.
Jeg liker ikke å kalle han pappa for det blir så nært.
¨Jeg har det ganske bra nå men jeg har virkelig slitt mye pga overgrepene.
Jeg er så glad for at jeg fant denne siden.
Jeg kommer til å komme inn her flere ganger.
En stor hilsen fra meg til alle som er inne her på denne siden. Stor hilsen Karoline
02.03.2009 - 03:01 Krølltoppen
Takk for tilbakemeldingen. Det bor en solid oppmuntrer i deg, tror jeg! Er ikke alltid man har ord - men alikevel klarte du å spre litt lys gjennom de du skrev :) Ønsker virkelig for deg at du har en ok søndag. Klem til deg :)
Og: fantastisk lesning Lille My - kjenner meg igjen i mye av det du skrev. Tenk så heldige man er som har slike mennesker rundt seg! Ønsker deg lykke til videre på veien :)
01.03.2009 - 15:54 Til Krølltopen
Det er viktige ting du sier.
Jeg er litt tom for ord akkurat nå., men ville si det er fint det du skriver
klem fra meg
01.03.2009 - 15:16 Til Lille My
Tusen takk for ditt innlegg. Jeg ble så glad når jeg leste det. Jeg trengte å lese noen ord fra en så positiv person som du er i ditt innlegg.
Jeg ble så lettet. DEt har vært så mange triste innlegg her i den siste tiden og det var derfor så utrolig deilig med de ordene du skrev.
Jeg har også et senter som jeg føler jeg blir tatt godt imot på. Jeg går i samtaler der og det er så flott. Jeg har gått i samtaler der hver uke i snart ett år. Takket være dem har jeg klart å finne tilbake troen på en trygg verden og troen på en bra fremtid.
Jeg har i tillegg meget flott hjelp på denne telefonen her. De er jo helt fantastiske. De har hjulpet meg mang en gang fra å ta mitt eget liv.
Tusen takk Lille My. Du ga meg svært mye med ditt innlegg.
Mange hilsner fra ei som ikke våger å si navnet mitt
01.03.2009 - 02:20 Lille My
Livet er en berg-og-dalbane.
Opp og ned i en svimlende fart. Vi har ikke kontroll, men må stole på at konstruksjonen er så robust at vi kommer trygt i havn.
Mine konstruksjoner i livet er nå begynt å ta form, med god hjelp av en rekke uvurderlige personer. Er kjempetakknemlig for å ha truffet på så mange flotte mennesker, både i helsevesenet, ved "mitt" incestsenter og her ved landsdekkende telefon.
Blir så trist av å høre mange av dere som opplever å ikke få hjelp ved incestsentrene. Jeg opplever meg som veldig heldig som bor ved et senter som tar meg på alvor, støtter meg fullt ut uansett, og ikke slipper meg uansett hvor redd jeg er. De som jobber der er engler alle sammen!
Kampen for et selvstendig, verdig liv er fortsatt i startgropen, men har større tro på å lykkes nå, når jeg har funnet disse flotte menneskene, som støtter meg opp igjen og igjen, hver gang jeg holder på å falle. Må bare tørre å lene meg til dem.
Håper på det aller beste for dere alle som er innom disse sidene. Ikke gi opp! Ikke la overgriperne vinne! Ta tilbake livet, og grip hver mulighet av lykke som livet gir. Det har dere fortjent!!
Stor klem til dere alle fra Lille My.
28.02.2009 - 21:30 en tanke
For meg blir begrepet landsdekkende telefon litt feil visst ikke vi som bor i nord norge også kan delta i en rådgivnings gruppe. for jeg tror det er mange som ringer til denne telefonen siden det er langt mellom og langt til de enkelte incestsenterene. Så kanskje vår stemme også blir hørt.
28.02.2009 - 15:00 SMI bruker Oslo
Hei
Jeg er veldig takknemmelig for at dere finnes. Tusen takk for all hjelp
28.02.2009 - 04:22 Debatten rundt SMI Oslo
Landsdekkende telefon ønsker å stoppe den pågående debatten rundt SMI Oslo. En slik debatt er uheldig for alle parter, og den kan skremme nye brukere fra å ta kontakt med senteret.
Vi har valgt å slette alle innleggene som omhandler den pågående debatt, da en slik debatter ikke hører hjemme på denne siden.
Vi anbefaler brukere å heller legge frem sin misnøye for brukerrådet ved senteret i Oslo, eller sende en mail til Daglig leder eller styret ved senteret.
Landsdekkende telefon vil i fremtiden ikke godta slike negative innlegg eller debatter som omhandler noen av senterne i Norge. Slike innlegg vil i fremtiden bli slettet, da de ikke hører hjemme på denne siden.
Er det noen som er misfornøyd med sitt senter er den beste måten å ta dette opp med brukerrådet på det enkelte senter. Om det ikke er etablert et brukerråd kan dere legge frem deres misnøye ovenfor Daglig leder ved det enkelte senter ved eks å sende en mail.
Er det er noen som er misfornøyd med Landsdekkende telefon kan dere sende en mail til Daglig leder på følgende mailadresse: post@incest80057000.no
mvh
Landsdekkende telefon
ved Daglig leder
Mary-Ann Oshaug
27.02.2009 - 02:17 Krølltoppen
Du skrev det så enkelt, så enkelt at det i grunn ble vakkert :)
Jeg liker dette sitatet:
"Tomrommet som oppstår når vi ikke klarer å kommunisere, blir raskt fylt med gift, tøv og misforståelser".
(C.N. Parkinson)
Det sier så mye, og det er så sant! Kunne skrevet en avhandling ut i fra det sitatet, tror dog jeg skal la det ligge akkurat i dette forumet. Men det er verdt en tanke.. Kommunikasjon er noe man aldri blir utlært i, tenker jeg - gjennom hele livet vil vi bli utfordret på nettopp dette med kommunikasjon. Og det er så spennende! Det å våge og stadig se sin egen rolle i samspill med andre mennesker - analysere seg selv litt, det er kjempe nyttig! Iaf dersom man ønsker nærhet til andre mennesker, da ;o)
Sender bare gode tanker ut i natten!
26.02.2009 - 23:09 Til Krølltopen
;-)))
Kommunikasjon er en utfordring, men så utrolig deilig når det funker!!
Da får man nærhet med andre.
Det er fint
26.02.2009 - 21:50 Krølltoppen
Hei du.
Takk for gode ord! Kan følge opplevelsen din om at det er en ufruktbar kommunikasjons måte rundt enkelte tema her. Synes også du tar opp noe viktig når du sier litt om å hvordan skrive her - og respektere andre samtidig. Det er så viktig :) Også er det viktig å tenke på at man sprer "noe" når man skriver. Ord har kraft! Dette kan være både positivt og negativt.. :)
Håper dere har en god dag der ute!
25.02.2009 - 17:12 til du som skrev den 23.02.2009 - 23:03
Veldig flott innlegg som var formulert på en ikke-angripende og forståelig måte!!
Jeg har lest meg opp på siden her, det er lenge siden jeg har vært her, og opplever en ufruktbar kommunikasjons måte.
DEt er flottt at alle har egne meninger og forskjellige opplevelser.
Tenk på hvordan å si sin mening uten å rasere en annens synspunkt. Man blir bedre hørt også.
25.02.2009 - 15:06 til de ansatte
Ikkje dytt!
Ikkje dytt, eg må få gå trappa sjølv. Vil du gå fortare med andre pausar, så er det greit det. eg går ikkje fortare enn eg går, eg.
Ikkje dytt! Eg må få stå her ei stund. -kvila, kava, gråta, le. -ryggja og setje den eine foten ned att på forrige trinn – kjenna ekstra etter om eg er ferdig til å gå vidare.
Ikkje dytt! Det er vondt å snubla. Eg gjer det likevel, men då er det på min måte – den er tryggast for meg.
Ikkje tru at trappa er lettare å gå fordi du veit kva neste trinn heiter. Men det er fint at du vinkar. Det er trygt å ha deg saman med meg, For eg leitar etter nokon å halda i.
Fint å ha nokon stødig bak.
ryggen, nokon Som kjenner trappa. Det er tungt å gå åleine, Fint å ha deg der, men ikkje dytt! – eg kjem i mitt eige ganglag eg.
Det er fint å sjå at andre har kome seg opp. Eg er i siget, Men ha tålmod med meg!
24.02.2009 - 19:42 Krølltoppen
Hei :)
Nå ble jeg lettet, veldig veldig lettet :) Så flott at du har fått hjelp, jente 13! Og Joakim; du en gutt med et hjerte av gull! Ønsker dere begge to alt godt!!
Så til noe annet. Har lagt merke til at det er en del kritikk ute og går igjen, nå ift sentert i Oslo. Håper dere som føler det sånn kan ta det opp med de det gjelder - flott om det blir skrevet brev, som jeg leste en av dere tenkte. Samtidig må jeg si at jeg ikke kjenner igjen det dere skriver om i det hele tatt. Jeg er også bruker av det senteret, og jeg er svært fornøyd med det tilbudet de gir. Føler alltid jeg har blitt tatt på alvor der dersom det har vært noe. Og alle er hyggelige og sier hei og smiler til en når en sitter der i stua.
Lurer egentlig på om vi alle ser hvor heldige vi egentlig er? Ingenting er optimalt, men våg å se på det som faktisk fungerer?! Kan hende jeg provoserer nå, men jeg er av den oppfatning at senteret i Oslo fungerer svært bra. Senest i forrige uke ringte jeg dit og hadde en veldig god samtale med hun som hadde telefonvakt, selv om det ikke var ei jeg har pratet noe ofte med. Man kan ikke forvente at alt og alle skal slippe det de har i hendene med en gang vi har et behov :)Og jeg synes iaf å oppleve at de på senteret i Oslo er veldig tilstede i jobben sin.
Bare en tanke: Kanskje vet de hva de gjør med å behandle hver enkelt slik som de gjør? Jeg har lært mye når jeg har rettet fingrene innover i stede for utover de gangene jeg har blitt frustrert over hvordan jeg har blitt møtt, for det har jo skjedd at jeg har o p p f a t t e t situasjonen som litt ubehagelig, men så har jeg da sett at det er min sårbarhet som spiller meg et puss, eller at jeg faktisk har trengt en avvisning for å komme meg videre.. Slike ting.. Det har virkelig vært til mye hjelp for meg, når jeg har rettet fingrene innover i stede for ut mot ALT det jeg mener ikke fungerer rundt meg.. Hva kan jeg gjøre annerledes? Det er vanskelig å få andre til å forandre seg folkens ;)
MEN selvfølgelig, er ydmyk ovenfor deres opplevelse, for den er jo deres - og lkike riktig som min er for meg! - og jeg synes det er kjempe flott at dere tar tak i det på en konstruktiv måte. Gjennom å ta det opp med de det gjelder! Det er jo mulig dere har sett noe jeg ikke har sett på senteret der, som det er viktig å ta tak i, for som sagt; ingenting er optimalt - og konstruktiv kritikk er knallbra!!
23.02.2009 - 23:03 Til jente 13 år
Hei på deg.
Jeg pratet akkurat med Maryann på telefonen. Jeg ble så glad da hun sa til meg at du hadde spurt henne om hun kunne hilse deg til meg. Jeg ble så kjempeglad.
Nå vet jeg at du traff henne og at du har fått hjelp.
Nå trenger du ikke oppleve mer vanskelige ting med din pappa eller mamma,
Jeg vet at du sikkert ikke får mulighet til å lese det jeg skriver her enda. Men jeg vil bare skrive noe til deg som du kan lese en dag du får mulighet til det.
Jeg skal tenke veldig mye på deg for jeg vet at du vil trenge det.
Jeg er så veldig glad for at du har fått hjelp. Jeg lovte deg at du skulle få det og det stemte det.
Du kan sikkert få mobilnummeret til Maryann du også. Jeg ringer henne nesten hver dag og det er så bra. Men du har sikkert alt kanskje fått det.
Ha noen bra dager og nå kan du være trygg.
Hilsen Joakim
23.02.2009 - 19:02 Merethe
Jente 13.
Uff. Det var ikke meningen å skremme deg med noe av det jeg skrev på det ene innlegget mitt. Utyske betyr ikke tysk. Det er en måte å si at en er ganske dum rett og slett. Det var ikke meningen å gjøre noe vanskelig for deg. Jeg vil igjen si at jeg har ringt denne telefonen selv mange ganger og har blitt tatt imot på en flott måte. Jeg blir bare så sint når andre blir så skuffet. Jeg sier ikke at noen på denne telefonen er dum det var mest for å støtte denne fortvilete mannen som hadde ringt inn og blitt lei seg.
Uansett jente 13 så har du gjort en kjempejobb nå. Du er knalltøff. Og så utrolig flott at denne gutten har hjulpet deg til å tørre dette. Dere er så flink. Ønsker deg jente 13 veldig masse lykke til og nå vet vi at du får hjelp. Ønsker deg så masse godt nå videre i livet. Det fortjener du. Og kjemperos til deg gutt på 13.
Veldig god klem til deg jente 13.
23.02.2009 - 11:30 Til jente 13 år
Hei
Jeg rakk ikke å skrive til deg før jeg dro på skolen idag. Lykke til og jeg er så glad for at du får hjelp i dag. Maryann er så snill og jeg er så glad at du møter henne i dag.
Håper jeg får høre fra deg senere i dag. Jeg er så spent at jeg får ikke konsentrert meg på skolen.
Jeg må forte meg tilbake til klassen nå. Har bare lurt meg inn på pc for jeg var så spent på om du hadde vært inne på gjesteboka her.
Jeg tenker på deg hele tiden.
Hilsen Joakim
23.02.2009 - 10:49 til jente 13 år
ønsker deg masse lykke til å alt godt av hele mitt hjerte!! du fortjener virkelig den hjelpen du får nå!!!
23.02.2009 - 06:48 Mamma til Joakim
Hei jente 13 år.
Jeg har vært inne på denne siden nå i natt pga at min sønn Joakim har snakket om deg.
Jeg fikk ikke ro til å sove da jeg tenkte på alt som skjedde da min sønn fortalte om overgrepene han hadde opplevd selv og han fortalte om deg.
Som mor så føler jeg veldig med deg.
Jeg ble så glad da jeg leste at du skal treffe Mary-Ann i morgen.
Hun er helt fantastisk og jeg er så glad på dine vegne at du skal møte henne i morgen.
Lykke til. Det er så grusomt at du har opplevd det samme som min eiegode sønn har opplevd.
Håper du får et like godt møte med henne som vi hadde og det er jeg sikker på at du får.
Som mor så er det svært vanskelig når ens barn opplever dette uten at vi har sett noe eller har klart å forhindre det.
Håper din mamma etterhvert klarer å slutte å drikke slik at hun kan ta vare på deg på en god måte slik at du er trygg.
Jeg skal snakke med Joakim i morgen når han våkner. Han blir kjempeglad når han får høre at du skal treffe Mary-Ann.
Jeg vil ønske deg lykke til i morgen.
Du er veldig flink som har klart å fortelle om det vonde du opplever.
Jeg ønsker deg lykke til.
Stor og varm klem fra mamma til Joakim
23.02.2009 - 03:34 Ukjent
Lykke til i morgen tidlig kl åtte jente 13 år.
Du er knall tøff
Jeg skal også tenke mye på deg og jeg håper av hele mitt hjerte at du får god hjelp og det vet jeg at du får.
De er kjempedyktige de på denne telefonen.
Mange hilsner og klemmer fra meg
23.02.2009 - 02:59 SMI bruker Oslo
Til jente 13 år
Mine tårer renner. Jeg er så glad på dine vegne. Tenk at du har våget å ta denne kontakten som du har gjort. JEg trodde ikke jeg skulle få sove i natt men nå kan jeg slappe av. Jeg har tenkt så utrolig mye på deg og det var så godt å lese det du har skrevet.
Det er bare helt fantastisk hvor viktig denne siden og gjesteboka er.
Du er enestående du lille jente.
Jeg skal tenke alt jeg kan på deg klokka åtte i morgen tidlig. Jeg skal krysse alle mine fingre og tær på at alt går bra og det vet jeg at det gjør.
Lykke til du fantastiske lille jente som er så utolig tøff.
Håper at du får det bra nå.
Håper å høre fra deg igjen.
Forstår deg godt når du skriver at du vil være venn med Joakim resten av livet.
Det vet jeg at han vil for han er en fantastisk liten gutt han også.
LYKKE TIL I MORGEN
Stor klem fra meg om du vil ha det
23.02.2009 - 01:49 Til Joakim
Hei nå får jeg hjelp. Jeg sendte mailen først og fikk svar i kveld. Jeg pratet med henne mange ganger på mail og tilslutt turte jeg å prate med henne på telefonen. Jeg skal treffe henne kl åtte i morgen før skolen begynner. Hun kommer til meg.
Jeg er så glad og ikke noe redd enda ihverfall.
Jeg ble så glad når jeg leste her at du har skrevet til meg og at du har vært hos din bestemor. Jeg var lei meg for at du ikke svarte meg før og jeg trodde at du ikke ville svare meg for det tok så lang tid men så leste jeg at du hadde vært hos din bestemor og da ble jeg så glad.
Jeg ble så glad at du fra senteret i Oslo også skrev noe til meg.
Nå er jeg ikke alene mer Joakim.
Hun som kommer til meg er den samme som kom til deg. Hun sa det til meg for hun hadde lest hva du har skrevet her. Hun virker snill og det tror jeg for du sa at du fikk hjelp og da vil jeg også få det bra.
Jeg gruer meg litt for jeg har ei lillesøster som også har det sånn som meg. Vet det ikke men jeg tror det.
Lurer på om dette er den siste natta jeg er hjemme. Hun jeg skal treffe sa at hun skal hjelpe meg slik at jeg skal få det bra og om jeg skal få det bra så må jeg få et annet sted å bo for jeg klarer ikke å bo hjemme mer og da må dette bli min siste natt hjemme.
Kan du tenke masse på meg i morgen kl åtte Joakim og håper også du fra Oslo kan det. Det er tryggere når jeg vet at to stykker tenker mye på meg når jeg skal treffe henne i morgen.
Vi har hatt vinterferie vi i den uka som har vært. Det blir skummelt å komme på skolen etter jeg har pratet med henne i morgen. Først en uke vekk fra skolen og så prate med henne før skolen. Jeg tror ikke jeg får sove men jeg er veldig glad inne i meg for når skal jeg få det bra. Nå skal jeg slippe alt det jeg er veldig redd.
Joakim. Uten at jeg har sett deg eller pretet med deg så ønsker jeg at vi kan bli bestevenner resten av livet for det er du som fikk meg til å sende mailen og da er det du som får meg til å få hjelp. Jeg var veldig redd for å ringe dit for det var kanskje ei som snakker tysk der og jeg kan ikke tysk.
Joakim kan du tenke alt du kan på meg kl åtte i morgen tidlig.
Tusen takk for at du tenker på meg og kan du si til din mamma at hun er snill da dere snakket sammen om meg. Trist at hun begynte å grine.
Jeg skriver til deg i morgen etter at jeg har treft henne.
hilsen meg. Tør ikke si hva jeg heter
23.02.2009 - 01:14 SMI bruker Oslo
Hei Joakim
Jeg blir så satt ut av alt du skriver. Du er en helt utrolig og fantastisk god gutt.
Jeg er like spent som deg når det gjelder jenta på 13 år.
Jeg har kikket inne på denne siden i hele dag og kveld for å se om hun har skrevet noe. Håper som deg på at hun har fått hjelp.
Så flott at du har det bra nå Joakim. Det er godt at du har din mamma som støtter deg så bra.
Ingen barn skal lide på grunn av at voksne ikke klarer å la være i misbruke barn.
Flott at du har startet opp med fotball igjen. Jeg har også spilt fotball for noen år siden. Jeg spilte midbane.
Har du vært med i Norway cup i Oslo?
Det er verdens største forballturnering for aldersbestemte klasser. Det er for både gutter og jenter. Det er også mange utenlandske lag med. Jeg har vært med der 5 ganger og det er bare helt supert.
Håper du får sove i natt Joakim. Jeg skal legge meg nå men jeg skal være erlig å innrømme at jeg får nok litt problemer med å få sove for jeg tenker jo mye på jenta på 13 år.
God natt igjen Joakim
Mange hilsner fra SMI bruker Oslo
23.02.2009 - 00:18 Til jente 13 år
Hei jeg har akkurat kommet hjem. Mamma og jeg har vært hos bestemor siden igår og hun har ikke internett/pc og derfor har jeg ikke fått svart deg. Jeg ble så kjempeglad når jeg leste at du har sendt mailen. Har du fått noe svar? Jeg har tenkt så veldig mye på deg. Jeg fortalte mamma det og hun begynte å grine. Hun ble så lei seg for at du har det vanskelig og hun tenkte på meg da jeg ble misbrukt av min pappa.
Nå får du hjelp. Jeg fikk hjelp og stol på meg at du også får det. Jeg har ikke sett min pappa etter at jeg fikk hjelp. Han sitter i fengsel han nå og det fortjener han. Han har sitti der i over ett år han nå og han skal sitte der i to år til.
Jeg vil heller ikke se han mer noen gang resten av mitt liv.
Jeg er så trist når jeg ikke fikk svart deg før nå. Jeg er så spent på når du får hjelp. Kan du vær så snill å skrive her når du får hjelp.
Jeg tror ikke jeg får sove for jeg tenker så på deg. Mamma og jeg pratet masse på veg hjem fra bestemor. Det er så fint å prate med mamma. Vi har det så fint sammen nå etter jeg fikk hjelp.
Jeg spiller fotball igjen. Jeg sluttet med det når pappa gjorde det med meg for da orket jeg ikke spille fotball. Jeg orket ikke noe jeg da. Nå har jeg det veldig bra og det vil du også få det når du får hjelp.
Du sover sikkert du nå. JEg er så spent om du har fått noe svar.
Natta fra meg til deg du jente 13 år.
Håper du skriver til meg når du får hjelp. Jeg tenker på deg hele tiden.
Hilsen Joakim
22.02.2009 - 23:41 Krølltoppen
Hei :)
Så stolt av deg du jente på 13! Veldig bra at du fikk sendt den mailen. Du skal slippe å ha det slik som du beskriver hjemme. Håper du får hjelp nå! Du trenger ikke være redd de som jobber på denne telefonen. De er fantastiske mennesker som har et stort ønske om å hjelpe jenter som deg, og andre som har det vanskelig. De er til å stole på! Og vet du, alle snakker de norsk! :) De er gode å prate med, og har også hjulpet meg, Joakim og maaaange andre ut av en vanskelig situasjon. De vil kunne hjelpe deg også, når du gir de mulighet til det ved å ringe eller sende mail :)
Vær stolt av deg selv som har tatt første skritt med å sende den mailen, jente :) - Jeg er!! Du er tøff - og nå håper jeg inderlig at du får den hjelpen du fortjener!
Gode tanker fra ei som er godt fornøyd med den landsdekkende telefonen :)
22.02.2009 - 11:24 Poprgnta
very best job
22.02.2009 - 04:52 anonym
KAN MAN STOLE PÅ NOEN???
22.02.2009 - 04:18 Til Joakim
hei jeg har akkurat sendt mailen til dem. Håper det er sant det du skreiv at de er snille.
Jeg stolte på deg og nå venter jeg på at de skal hjelpe meg sånn de hjelpte deg,
Håper du kan skrive til meg for jeg stoler bare på deg.
Jeg er veldig redd men det var du også og du sa at det trengte du ikke være.
Jeg er veldig redd for at jeg ikke kommer meg bort hjemmefra. Jeg vil aldri se pappa og mamma mere,
Kan du skrive noe til meg Joakim
Hilsen jente 13 år
22.02.2009 - 01:52 jente på 13 år
Jeg ble kjempeglad når det er mange som har sendt meg melding her.
Det er en ting som gjorde meg veldig redd og det er om det er noen fra Tyskland som sitter på jobben på telefonen. Jeg kan ikke snakke sånn de snakker i Tyskland.
Det var du som sa det Merete. Du sier at det er en slikt utyske på andre siden som er helt blåst. Og at du mener det fra innerste. Jeg ble så redd da. Eller kan den fra Tyskland snakke norsk men jeg vet ikke hva du mener med at den tyske personen er blåst. Mener du at den personen er gæren i hodet sitt og ikke er bra å snakke med.
Pappa sover nå og da skal jeg lage ferdig mailen min. Jeg har hatt det veldig vondt i kveld. Pappa er ikke grei med meg. Mamma er veldig full av brennevin og vin.
Hun drikker brennevin og vin hver kveld og natt også når hun skal på jobb.
Jeg vil si til deg Joakim. Jeg skal sende mailen i natt en gang. Jeg stoler på deg for du har fått hjelp av dem. Og du har det bra nå. Bor du sammen med din mamma?
Jeg vil ikke bo sammen med min mamma eller min pappa. Tror du at de kan hjelpe meg med å komme bort fra mamma og pappa`?
hilsen fra jente 13 år
22.02.2009 - 00:11 Anonym kvinne
Tusen takk for den gode samtalen jeg fikk i dag. Det er første gangen jeg er her inne på denne siden og jeg er helt overveldet over både alt innhold på siden og alle innleggene fra alle dere utsatte- spesielt deg smi brker Oslo og deg Joakim. Vondt å lese om deg jente 13 år. Håper du har ringt og fått den hjelpen du trenger.
Klarer ikke annet enn å tenke på deg jeg også-
En tusen takk til alle dere som har innlegg her. Tusen takk til dere på telefonen. Dere gjør en fantastisk jobb. Jeg kommer nok til å bruke denne telefonen i fremtiden. Samtalen i dag var godt for meg. Jeg er meget takknemmelig.
Fra anonym kvinne
21.02.2009 - 21:31 SMI bruker Oslo
Hei Joakim
Jer blir så rørt når jeg leser hva du skriver. Så flott at du har det bra nå. Så flott at du støtter jenta på 13 år. Du er jo så ung og enda har du så flott omtanke for andre. Det er hjerterørende å tenke på at du bare er 13 år, og har så stor empati for andre på denne siden.
Håper jenta på 13 år leser det du har skrevet her inne.
Nå er vi to som tenker mye på henne.
Vi får krysse fingrene begge to og håpe at hun enten ringer eller sender en mail.
Til deg jente på 13 år. Håper du har en så bra helg som mulig.
Til deg Joakim vær veldig stolt over deg selv. Du virker som en veldig flott gutt med stor omtanke for andre. Det er en stor gave du har her.
Mange hilsner fre SMI bruker Oslo
21.02.2009 - 19:09 Joakim 13 år
Til jente 13 år
Jeg har lest om deg og jeg vil si til deg at du må ringe dem. De er veldig snille for de kom å hjelpte meg forrige julen.
Det er ikke farlig så du må ikke være redd. Jeg var veldig redd men det trengte jeg ikke å være.
Ei dame der som heter Maryann kom hjem til mamma og meg å hjelpte meg.
Jeg har pratet masse med henne etterpå og det er så fint. Kan du ikke sende en mail til dem.
Det er ikke bra at du har det så vanskelig. Jeg skal også tenke masse på deg.
De er veldig snille så du trenger ikke være redd. Jeg har det bare bra jeg nå og det kan du også få det.
Hilsen fra Joakim
21.02.2009 - 18:19 Til jente 13 år og bruker av SMI Oslo
Hei så flott at du som er bruker av senteret i Oslo svarte jenta på 13 år. Det er sååå bra. Det er sååå bra at du jente 13 år skriver en mail til denne telefonen. Håper bare du våger å sende den.
jeg blir også oppgitt av de som klager her. Spesielt til deg som skriver følgende:
Når jeg selv ringer å får beskjed om å ringe tilbake for de har ikke tid til å snakke med meg stiller jeg spørsmåls tegn med hvorfor hun tok tlf i det hele tatt.
Når de svarer slik så er det jo for det at de sitter i en annen telefon som de må bli ferdig med først- Jeg har opplevd flere ganger når jeg har ringt at de sier til meg at det ringer på en annen linje og at de må parkere meg for å svare på den og at de henter meg tilbake igjen. Jeg har også opplevd det du skriver om at de sier at de sitter opptatt i en annen telefon og at jeg kan velge å vente på tråden eller ringe tilbake senere,
Det er vel mye bedre at de svarer slik enn at vi må vente lenge uten at noen svarer, Det å kun sitte å høre beskjeden på svareren dems om at de sitter opptatt er ikke noe bedre. Enda værre er det å få opptatt signal. Nei jeg synes det er best på den måten de gjør det. Da får vi en stemme som svarer oss og vi kan velge å vente til de er ledige eller ringe tilbake senere,
Jeg er litt flau over at noen klager over dette, Tenk så heldige vi er som har en døgnåpen telefon hele året som vi kan ringe til,
Håper flere kan være takknemmelig for det og ikke finne på alt mulig bare for å klage.
Håper de av dere som har skrevet her tenker dere over mer enn en gang før dere skriver disse klagene. Send heller en mail eller ring og ikke skriv det her.
Tenk på henne jenta på 13 år. Les det henne har skrevet. Ikke skrem bort flere fra å ring.
En stor takk til deg fra senteret i Oslo som svarte henne.
Jeg støtter deg fullt ut.
Til deg jente på 13 år Stå på dette klarer du. Vær stolt av deg selv for den du er.
Jeg skal også tenke mye på deg
hilsen kvinne 38 år
21.02.2009 - 01:36 jente på 13 år
Jeg ble veldig glad for at du som bor i Oslo har skrivi til meg her. Jeg tror du snakker sant og jeg har ringt dem men jeg ble så redd at jeg la på telefonen med en gang.
Jeg har tenkt på å ringe dem mange ganger i nesten 2 år.
De var i min klasse for nesten 2 år siden og prata om dette som er incest. Helt fra de var i min klasse har jeg tenkt på at jeg kan få hjelp av dem. Det har vært så bra for meg å tenke på dem for da har jeg visst at jeg kan få hjelp men det er så vanskelig å si det som er så vondt.
Jeg holder på å skrive om det i en mail som jeg skal prøve å sende til dem. Det er lettere å skrive det i en mail først- jeg må bare klare å sende mailen. Jeg tror jeg skal klare det i natt for nå orker jeg ikke å leve mer snart. Alt er så vondt å vanskelig når det skjer. Jeg er så alene å redd. Jeg har ingen andre enn dem jeg våger å få hjelp av. ¨Håper bare jeg kan bli tatt bort hjemme fra. Jeg klarer ikke å bo hjemme mer. Jeg har tenkt mange ganger på å ta pillene til mamma og svelge alle ned og bli borte for alltid.
Tusen takk til deg fra Oslo som har svart meg her. Du er snill som vil tenke på meg. Jeg ble så glad når du skreiv til meg. Tenk at du ville det når du ikke kjenner meg. Håper du har det bra.
Jeg vil tenke på at du tenker på meg for da blir jeg ikke så redd når jeg vet at noen tenker på meg.
Jeg tror jeg skal fortsette på mailen min og sende dem i natt. Det kan ikke bli værre enn det jeg har det nå.
hilsen meg
21.02.2009 - 00:30 SMI bruker Oslo
Jeg blir så sint. Nå må dere tenke over hva dere gjør. Kan dere ikke vær så snill å ring å si hva dere skal klage på idteden for å skrive det her. Se nå hva jenta på 13 år skriver.
Dette er ei jente på 13 år. Jeg tenker tilbake til den tiden jeg var 13 år. Den gang hadde jeg det helt jævlig. Jeg blir så skikkelig sint når slike innlegg skal skremme denne jenta fra å ringe.
Ta det til dere å tenk gjennom hva det dere skriver kan gjøre med andre og det er helt for jævlig at innlegg her skal skremme henne bort fra å få hjelp. Skjærp dere. Om dere vil bli hørt om det dere er misfornøyd med så er det en mye bedre måte å ringe enn å skrive her og skremme andre bort-
Det å skrive her lager bare kaos for andre.
Til deg jente 13 år,
Håper du våger å ringe. De er veldig flotte å prate med. Om du våger å ringe så er jeg helt sikker på at de hjelper deg på en best mulig måte.
Jeg har fått utrolig flott hjelp på denne telefonen. Håper du kan stole på med og ring du lille jente.
Jeg tenker mye på deg. Ingen har lov til å gjøre deg noe vondt. De på telefonen vil aldri skuffe deg.
Jeg skal krysse fingrene for at du våger å ringe.
Stor hilsen fra ei som er bruker av SMI Oslo. Det er et støttesenter mot incest som er i Oslo
20.02.2009 - 23:49 Jente
Hei
Jeg er ei jente på 13 år som har lest på denne siden i kveld. Jeg vet ikke om jeg tør å ringe for det står så mye dumt her.
Jeg vil ikke bli avvist og det står her at noen blir det.
Jeg angrer for at jeg leste det noen har skrevet her.
Vet ikke om jeg tør.
20.02.2009 - 22:58 Caroline
Til Mary - Ann
Kan du sette av litt tid på en ettermiddag, noen av oss er i full jobb og da er det litt vanskelig å ringe ?
20.02.2009 - 17:39 Takknemlig
Stiller meg undrende til de klagene som kommer inn på denne gjesteboka. Det virker på meg som det er de samme som kommer med disse klagene.
Når dere skriver det dere gjør her så må dere også tørre å ringe å prate om det.
Jeg ringer ofte til denne telefonen og jeg kjenner meg ikke igjen i det dere klager på. Jeg er så takknemlig for denne tlf og de som sitter der time etter time er noen flotte mennesker som er der for oss. Tenk på det.
Jeg har selvfølgelig opplevd at de må ta andre telefoner når jeg prater meg dem, men da vet jeg at jeg kan vente til de kommer tilbake til meg eller jeg kan ringe tilbake senere. Det er vel mye bedre det enn å ikke ha denne telefonen.
Tenk bare når dere ringer dit da kan det være at de avbryter andre samtaler de sitter i for å snakke med akkurat deg. Vi kan ikke forvente at de skal ha mulighet til å prate med oss hver gang vi ringer for det er jo så mange som ringer. Jeg tror det er bare to personer som er på jobb der av ganger og hvis vi er fler en to som ringer samtidig da må jo en av oss bli satt på venting. DEt er vel bedre å bli satt på venting enn å ikke få svar i det hele satt slik jeg har opplevd på det senteret jeg vanligvis går på. Der går det nesten aldri ann å få kontakt.
Tenk dere om nå. Jeg gjør ihvertfall det. Jeg ser at noen ganger er det andre som trenger telefonen mer enn meg og jeg må vente. Andre ganger er det jeg som får mulighet til å prate så lenge jeg har behov for det og da er det kanskje andre som må vente.
Vi som trenger denne telefonen må være villig til å dele den med andre.
Denne telefonen og de som betjener den har mange ganger reddet meg fra enten å kutte meg eller å ta en overdose med piller.
Jeg er evig takknemmelig og det er jeg sikker på at mange av dere som klager også er om dere er erlig med dere selv.Vi må dele den med andre som er vi samme båt som oss selv.
Vi kan ikke være så egoistiske å tenke at de skal gi all den tid vi trenger hver gang vi ringer.
Gå inn i dere selv nå for det har jeg gjort.
Tusen takk til alle dere som betjener denne telefonen. JEg er evig takknemmelig for at dere er der.
Hilsen T.H
takk for at det finnes folkl som tror på en.
20.02.2009 - 02:38 anoym
noen her ute som opplever at de ønsker overgrepene skal komme frem selv om de egentlig ikke sliter med de? ingen flashbacks, mareritt, problemer med nærhet eller andre senskader. bake ett uforklarlig ønske om at noen skulle vite hvorfor en er som en er, selv om man ikke har noe som tyder på at det skyldes overgrepene. å selv om en vet at en egentlig ikke ønsker det fordi det hadde ødelaggt familien helt. selv om en ikke hater overgriper eller ønsker han noe vondt..
17.02.2009 - 21:48 Nette
er så lei av flashbacks. selv 9 år etter fortrengelsen "sviktet meg", så dukker det opp nye minner... blir så sliten av, det takler ikke å kjenne på det. nekter å dvele med det...
hadde vært så kjekt med en dato der eg visste at fra da av kan det berre gå en vei... sukk
men gir ikke opp, har ikke det alternativet nei.
stå i det sammen med noen, ting tar tid, men ikke søren om overgriper skal få ødelegge mer...
*klem te adle dåkk*
15.02.2009 - 17:42 snoopy86
folkens se på kanal 5 21,30 ikveld..kommer et intervju om sigrid beate edvardsen.hun som det har blitt lagd en film om My beloved Child for de av dere som har sett deg..håper alle har det så bra som man kan ha det..klemmer fra meg:)
10.02.2009 - 20:47 spiral
frøya
sjønner deg. jeg blir med. blir vi mange nok tar vi dem.
07.02.2009 - 23:37 frøya
vi som er brukt. ta hevnd. som er det. vi blir aldri for stått. redd
07.02.2009 - 13:35 silje
takk,,,
har mye på ark men...
04.02.2009 - 22:48 Regnbue
Jeg savner barnet mitt.
Det ufødte barnet. Incestbarnet.
Jeg klarer ikke tenke at det var best sånn.
Jeg kunne vært mor.
DET gjør så vondt å tenke på!
02.02.2009 - 20:02 Til Silje
hvis du ikke greier å si så mye,så kan du prøve alternativer som tegning/maling/collage og andre kreative uttrykkmetoder,det hjalp meg veldig i begynnelsen når jeg ikke greide å si så mye!!
lykke til :)
02.02.2009 - 16:19 silje
hvordan er det mulig å få hjelp til å få vonde ting ut?
uten å si noe særlig først:/
selv om jg blir eldre så blir ikke ting enklere,
det er der enda som et blødene sår......
02.02.2009 - 14:40 ung mann 19
gutt på 19 i oslo her, hvor kan man få hjelp her?
01.02.2009 - 01:49 Malana
til silje. jeg sjøner deg. og ringe???
30.01.2009 - 23:50 silje
hei.
høres så lett ut liksom.
at man kan ringe å prate osv..
er 25 år å sliter med mine vonde å tøfe tid enda-å prate er jg så dårlig til:(
30.01.2009 - 14:13 silje
hei.
jeg veit liksom ik helt hvordan jg burde skrive inn her...
30.01.2009 - 14:10 jente_13
En gang skal jeg ringe dere.Og da skal jeg snakke.
Til dere.For da skal jeg snakke til noen som hører på meg.Men jeg skal ikke gråte altså.For jeg gråter aldri.
30.01.2009 - 00:45 LisA
sender en klem tilbake til deg Nette *klems* og til alle som måtte trenge en *masseklemmer*
29.01.2009 - 21:10 nette
legger igjen en klem te dere der ute og inne, som sliter litt eller mer...
29.01.2009 - 16:46 Brukerrådet SMISO Molde (Møre Og Romsdal)
Etter den vonde debatten som oppstod angående SMISO i Molde tidligere, har brukerrådet her i Molde besluttet at vi vil prøve å ta tak i situasjonen.
Etter å ha diskutert oss i mellom og tatt kontakt med Mary-Ann har vi bestemt oss for at vi vil legge ut mail adressen vår her på gjesteboka.
Dette gjør vi for at brukere, pårørende, hjelpeapparat eller andre som har med SMISO i Molde å gjøre kan ta kontakt med oss. På denne måten og få flyttet debatten/meninger/følelser/kritikk/spm til et forum der vi har muligheter til å ta tak i saken, og få formidlet dette videre. Da enten ved å ta det opp med daglig leder eller styret. Dette er slik vi ser det, den beste måten og skulle kunne få noe konstruktivt ut av det.
Vi håper at de som har noe på hjertet vil ta kontakt med oss, slik vi kan få til en dialog for de som måtte ønske det.
Brukerrådet vil ta ansvar for at mailene blir besvart.
Det er vi som brukere av senteret som kan formidle hva som fungerer/ikke fungerer, og for å få et best mulig senter må vi benytte oss av dette.
Derfor håper vi at så mange som mulig tar kontakt!
Mail adressen vår er:
hogtrykk@hotmail.com
Med vennlig hilsen
Janne Skjortnes
Brukerrådsmedlem v/SMISO molde (Møre og Romsdal)
”Stå i dagen - Stå i det - Stå på”
28.01.2009 - 17:04 Lita og sliten..
Sitter på jobb og skriver. Her er jeg proff. Skjuler alt, viser ingeting. Det er tøft å holde fasaden, kjenner jeg.
Hadde besøk av akutteamet i går. Faktisk en positiv opplevelse. De har tilbudt meg en avlastningsplass (lavterskeltilbud for å unngå alvorlig forverring av livssituasjon) fra i dag. Jeg ønsket det, og det var jeg som forelso det. Jeg ble redd da jeg faktisk fikk ja.
Skulle ønske jeg hadde en venn(inne) som kunne følge meg. Jeg føler meg så utrolig liten!
Dette er helt ukjent for meg...
*sliter*
26.01.2009 - 13:32 Til Lita og sliten..
Stå på du jente som har det så vanskelig.
Jeg kjenner meg igjen i det du har skrevet. Jeg har gått hod utallige psykologer uten at de har forstått hva jeg trenger av hjelp. De har hele tiden hevdet at jeg ikke skal snakke om overgrepene jeg har opplevd og det har gjort meg så frustrert.
De har hele tiden sagt at jeg skal forholde meg til her og nå og fremover.
Jeg har fått hjelp etter at jeg har ringt mange ganger til denne telefonen.
Her har jeg klart å satt ord på hva jeg har opplevd og jeg har fått reflektert mine tanker om hva som er viktig for meg.
Jeg har selv fått bestemt og jeg har følt at jeg er den som kan mest om meg selv og hva som er viktig for meg selv.
Kan du ikke prøve å ringe for de er veldig gode på å få en til å se hvilke ressurser en selv har.
Håper du ringer.
Mange hilsner fra ei som har fått mye hjelp på denne telefonen
26.01.2009 - 03:37 Krølltoppen
Hei igjen :)
Så flott at du ringte selv om du ikke tenkte det!! Også fint å høre at du fikk en opplevelse av å bli møtt på en god måte! Ga hun deg noen tips om hva du kan gjøre videre, hun du pratet med? Jeg har erfaring med at de er flinke til å lufte muligheter når jeg har kjørt meg fast i noe. (Flinke fordi de lufter det som forslag, ikke sannheter - ydmykt uten fordømmelse:)
Håper virkelig du finner en løsning, og får den hjelpen du trenger!
Tenker på deg!
25.01.2009 - 03:40 Lita og sliten..
Krølltoppen: Tusen takk for langt svar!
Jeg snakket med telefonen sist natt. Der var det ei som kke sa stakkars deg. Heldigvis. Ellers kan jeg være truende til å smelle på røret.
Jeg har stått på venteliste for støttegruppe på SMI i seks mnd. Jeg fikk tre støttesamtaler. Så fikk jeg beskjed om å bruke senterets andre tilbud. Også da veldig traumatiske ting knyttet til graviditet dukket opp, fikk jeg avslag. Selv om de hevder at de gir enesamtaler i spesielle situasjoner. At jeg begynner å huske graviditet og abort er tydeligvis ikke ille nok.
Det var helt j... å bli avvist av SMI da jeg begynte å huske dette overgrepet. Jeg passer ikke inn noe sted, og psykologene sier på telefonsvarerne sine at jeg kan ringe om et halvt års tid. Men faktum er at jeg da kan jeg faktisk være dø. Jeg er sliten av å slåss aleine...
24.01.2009 - 18:31 Krølltoppen
Hei "Lita og sliten"
Jeg har lest gjennom innlegget ditt et par ganger, og har tenkt litt over - og rundt det du har skrevet. Jeg skriver egentlig ikke her, men fikk lyst til å skrive noen ord til deg nå, nettopp fordi jeg tenkte veldig på deg etter at jeg hadde lest ordene dine - og det kan være en fin ting å høre at det er noen der ute som ønsker deg alt godt. Men jeg må også si at jeg ikke er en "stakkars-deg-dame", så jeg skriver bare helt enkelt og ærlig hva jeg tenker!
Ja, det er smertefullt når en før større innsikt om hva man har vært gjennom. Det skal jeg være den første til å skrive under på. Men det er også noe utrolig positivt med denne innsikten, for det viser at du er i ferd med å komme deg videre. Men man kan føle seg veldig sårbar når man er i den fasen du er i nå. Og derfor blir det kanskje ekstra sårt og ikke finne noe sted hvor du "passer inn" og kan få bearbeidet det vonde.
Du skriver ingenting om du er bruker ved et støttesenter. Hadde det vært et sted hvor du kunne møtt forståelse og støtte? Får du noe behandling? Kanskje et støttesenter, om det finnes i nærheten av deg, kunne vært en link til å få mer hjelp av hjelpeapparatet?
Tenker at det er rart om det ikke finnes en gruppe du kan ta del i. Men dersom det nå er sånn at det ikke finnes noe slikt tilbud for deg, så finnes det andre måter å komme seg gjennom sorgen på. Av og til fører lukkede dører til at man går gjennom dører man ikke hadde forestilt seg at man skulle gå gjennom - men som kan være like så hensiktsfulle, om ikke et bedre tilbud enn hva man tenkte selv : ) Jeg ønsker virkelig for deg at du skal finne en dør, å gripe en mulighet - som hjelper deg videre.
Ser at du ikke vil ringe i tilfelle det er en av disse “stakkars-deg” damene på jobb. Tenker at det er veldig bra at du ikke vil være et “offer” eller være i en situasjon du blir syntes synd på. Det har jeg full forståelse for! Og jeg tror det er viktig også, for å komme seg videre. Selv om jeg også må ærlig innrømme at jeg personlig aldri har opplevd noen av disse damene slik som du beskriver dem. Men vi har forskjellige historier og forskjellige opplevelser av hvordan vi blir møtt! Kanskje skulle du vurdere å ta en telefon den dagen daglig leder tar i mot henvendelser, dersom det er noe du mener konkret de burde forandre på. Konstruktiv kritikk er veldig bra! Bare en tanke :)
Håper natten har gått greit, tross det vonde.
Hold ut hvor du enn er! Og kjære deg, det er absolutt ingenting galt med deg! Ingenting! (Det er en lur setning å begynne å si til seg selv også, selv om du kanskje ikke våger tro det enda - så vil det påvirke noe i deg, på sikt (jeg vet!))
Mange gode tanker - til nettopp deg :)
24.01.2009 - 05:12 Lita og sliten...
Hva er galt med meg?
I 1993 ble jeg gravid med min morfar. Jeg var 15. Jeg aborterte ca. tre mnd. på vei.
Jeg fortrengte alle voldtektene (han holdt på i 20 år) og alt det grusomme han gjorde mot meg, i mange år.
Det siste året har jeg fått gradvis mer innsikt i hva jeg har opplevd. Det er smertefull innsikt. Nå om dagen strever jeg spesielt med graviditeten og aborten.. Jeg kunne vært mor i dag. Jeg kunne hatt en tenåring.
Jeg prøver å finne en sorggruppe for å bearbeide det jeg mistet. Men ingen vil ha meg..... Fordi jeg har en så vanvittig historie med meg, at jeg kommer til å rasere hele gruppa. De andre kommer ikke til å tørre å si noe.
Joda, jeg skjønner det.
Men enda en gang blir jeg avvist. Enda en gang får jeg bekreftet at jeg ikke er bra nok. Enda en gang passer jeg ikke inn. Det er så sårt..
Føler meg så ensom i natt. Orker ikke ringe. I tilfelle det er en av disse "stakkars-deg"-damen på vakt.
Jeg sørger over barnet jeg mistet.
Jeg sørger over mye annet også, men spesielt dette.
Hvorfor er det ingen som har rom for meg?
Jeg har snakket med 22 psykologer i dag, alle ga avslag. Hva er galt med meg?
24.01.2009 - 01:15 Mann
tusen takk for all hjelp. jeg er evig takknemmelig for at dere er her. uten dere vet jeg ikke hvordan mitt liv hadde vært
23.01.2009 - 02:25 Til deg som svarte meg i natt
Tusen takk for meget god samtale. Du har gjort mitt liv til noe helt annet enn det jeg hadde før jeg ringte. Tusen takk
21.01.2009 - 03:18 Jenta 14 år
Jeg glemte å si at jeg vil ringe dere den 28.januar og takke for all hjelp. Skjønner ikke at noen kan ringe å klage på dere for dere har hjulpet meg og da har dere sikkert hjulpet mange på samme måte
21.01.2009 - 02:41 Jente 14 år
Jeg vil ringe men jeg har bare godt å si. Dere har reddet meg og det vil jeg si til deg. Jeg har fått det så bra nå etter at dere har ordnet opp for meg. Stor takk for alt hjelp men jeg vil ringe deg å si det selv.
21.01.2009 - 02:39 Til Janne
Nå ble jeg utrolig glad. Tusen takk for at du er så generøs. Håper vi kan ha en flott kontakt her på denne siden. Jeg ønsker deg all lykke og at du får det veldig bra med deg selv.
mange varme og gode hilsner fra Krist,,,,
18.01.2009 - 05:11 Janne
Takk Caroline :-)
18.01.2009 - 04:44 Janne
Tusen takk Krist :-)) det setter jeg stor pris på!!
Jeg ønsker alle det beste...
Klem fra Janne
18.01.2009 - 04:41 Til Regnbue
Så vondt å lese at du ikke har det bra. Verden er ikke rettferdig. Det å bli utsatt for overgrep som liten og i tillegg det å slite så voldsomt som stor, det er ikke rettferdig. Undskyld om jeg tror du er utsatt siden du skriver her, men selvfølgelig så trenger du ikke være det. Om jeg tar feil og du ikke er utsatt så håper jeg at du kan undskylde meg for at jeg antok at du var utsatt.
Jeg håper du kan få en god natt videre i natt. At du får sove en god søvn.
Jeg skal tenke mye på deg i natt.
Sov godt og jeg håper du får en bedre dag i morgen kjære deg.
mange hilsner fra Beate
18.01.2009 - 01:19 Regnbue
Har det veldig vondt.
Holdt på å gå veldig galt i natt/i morges.
*sliten*
17.01.2009 - 23:55 Hei Maja
Jeg kjenner ikke deg men etter å ha lest hva du har skrevet så håper jeg at du tør å ringe denne telefonen. Jeg har ringt hit mange ganger å det er så fint å ringe dit. Jeg blir alltid tatt så godt imot og det er så trygt å snakke med dem. De forstår alltid hvor vanskelig jeg har det.
etterpå så blir jeg rolig og det er så deilig.
Du bør også ta kontakt med ditt lokale senter. De er der for deg for mitt senter er der for meg.
Jeg skal tenke veldig mye på deg og kankje det holder nok til at du våger å ringe til denne telefonen her.
Håper du får en så bra natt du kan få.
Mange hilsner fra Beate
17.01.2009 - 03:12 Maja
Føler meg så utrolig alene i kveld/natt,så mye minner og følelser. Vært inne på tanken å ringe telefonen her,men jeg tør ikke. Skal til psykologen min på mandag,men *sukk* to dager til ennå det. Lyst til å ta meg en tur på smiso senteret jeg hører til en dag også,men føler meg så fremmed og utafor der for tida.
Vanskelig å holde ut de vanskelige og vonde minnene og følelsene, det føles så urettferdig,vondt og jævlig. Masse gode tanker til alle dere andre der ute som sliter også *klem til dem som vil ha*
-Maja-
17.01.2009 - 02:05 Regnbue
Kjære deg som var på vakt i dag, fram til 15.30.
Tusen takk for at du lyttet. Takk for at jeg fikk gråte. Takk for at jeg fikk være liten og redd.
Takk for at du fikk meg til å bryte isolasjonen.
Takk for at du fikk meg tilbake til livet. Du leser sikkert ikke her, men kanskje hilsenen kan bringes videre. Takk for nytt mot, nye krefter.
Jeg er meg. Og jeg tror det er best også.
16.01.2009 - 17:33 nette
tli jente 14 år...
så bra at du tørde å sende en mail og skrive her.
du har så rett at far din gjer ting m deg som ikke er lov, og som du ikke burde få oppleve..
vil berre sei at de folka på tlf her er kjempeflotte, og til å stole på...
heier pådeg, lykke til...
klemm (om du vil ha) frå ei som har opplevd det samme for 15 år si
16.01.2009 - 08:47 Til Janne
Jeg beklager at jeg var så direkte og kvass mot deg. Jeg ser nå i ettertid at jeg har kommet med en oppfatning av deg som jeg ikke kan stå for. Jeg kjenner deg ikke, kunn det du har skrevet her.
Beklager igjen. Jeg trekker tilbake alt jeg har skrevet om deg.
Håper jeg ikke har såret deg for dypt.
Mange vennlige hilsner fra
hilsen Krist,,,,
15.01.2009 - 22:22 caroline
Jeg støtter deg Janne, og jeg kjenner meg litt igjen i deg. Man må få lov til å si fra om ting man ikke er så fornøyd med uten å bli hengt ut.
Stå på.
15.01.2009 - 19:08 Janne
Takk for god tilbakemelding fra daglig leder... kjempebra!
Og til Krist; dette ligner på et personangrep, og i mine ører er det ditt innlegg som er negativt, ikke mitt.
Du vet INGENTING om hvordan jeg har det på senteret, antagelig er du en venn av meg der..
Jeg er der mye, har mange venner og er superpositiv.
Det skal også kunne gå an å snakke om de mindre hyggelige opplevelsene, uten å gå til usaklige personangrep.
Takk for støtte Undrende., det er faktisk ganske fælt å bli hengt ut sånn.
15.01.2009 - 17:06 Undrende
Så flott at dere tar dette på alvor. Jeg syns bare de er så trist at mitt eget senter ikke gjør det samme.
Jeg føler meg skviset ut av seneret som jeg så sårt trenger.
Forøvrig har jeg stort sett gode erfaringer med incesttelefonen.
14.01.2009 - 20:04 unnin
håper vi kan komme med possitiv tilbake melding også
14.01.2009 - 15:21 caroline
Det er kjempe bra at dere vil høre fra oss. Men hvemm skal vi spørre etter når vi ringer ??
14.01.2009 - 15:20 Undrende
Jeg støtter deg Janne.
Og bare så det er sagt: Jeg har møtt mange flotte mennesker på mitt lokale senter, men jeg misliker å bli presset i bås. Jeg liker ikke å bli mistrodd og ikke tatt på alvor når jeg gir uttrykk for at det er noe jeg ikke er fornøyd med.
Jeg savner et fora hvor jeg blir tatt på alvor, og da et fora som faktisk har mulighet til å påvirke. Mitt lokale SMI er en ghetto for ofre som pakkes inn og beskyttes mot det fæle samfunnet der ute.
Ja, for det kommer vi jo langt med. Eller?
Jeg håper at denne gjesteboken kan være et sted hvor man kan gi uttrykk for både positive og negative erfaringer og opplevelser.
Ønsker alle alt godt, og håper man kan gi litt takhøyde.
14.01.2009 - 13:33 caroline
Jeg vil bare si en ting. Jeg mente ikke å være negativ. For det første er jeg kjempe fornøyd som i det store og det hele med mitt senter, jeg savner bare et sted å kunne si fra om det er ikke er så fornøyd med.
Og jeg er enig i at her er ikke plassen til å gjøre det, men jeg etterlyser et sted jeg kan gå med det å bli hørt
14.01.2009 - 13:24 Til Bate
Jeg skriver under hvert eneste ord du har skrevet i ditt innlegg.
Utrolig glad vi ikke har slike brukere som Janne hos oss. Virker som hun kun er ute etter en ting og det er å lage bråk og negativ klima på senteret hun er bruker av.
Senteret jeg er bruker av er veldig flott og det er de som betjener denne telefonen her også.
Kanskje litt dumt å kommentere innleggene til Janne o.l. for da blir denne gjesteboka fyldt med nye negativ vrøvel fra henne.
Vi brukere av denne gjesteboka trenger noen positive innspill fra hverandre her inne og ikke det Janne legger opp til.
Stå på Beate jeg støtter deg fullt ut og jeg håper jeg har mange med meg.
hilsen Krist,,,,
14.01.2009 - 07:56 Janne
Og forresten Beate, om du leser det første innlegget mitt, ser du at det er en oppfordring til å sende inn klager i en saklig, konstruktiv form, til senteret du bruker.
14.01.2009 - 02:27 Til Janne, undrende og caroline
Fælt å lese hvor negative dere er.
Kjenner ikke meg igjen i noe av det dere skriver.
Slik er det ikke på det senteret jeg har vært bruker av i mange år. Her blir vi brukere hørt og våre meninger blir tatt til følge.
Vi har en forslagskasse i gangen hvor vi anonymt kan skrive det vi er opptatt av.
I tillegg kan vi levere skriv eller be om samtale med daglig leder ved senteret.
Hun tar alltid oss brukere på alvor og gjør noe med det vi mener er vitig.
Dere må slutte å skrive som at deres meninger gjelder for de fleste senterne for det vet dere ikke noe om.
I tillegg blir jeg sint når du Janne beskriver landsdekkende telefon på den måten du gjør.
Jeg bruker ofte denne telefonen og jeg kjenner ikke igjen noe av det du sier.Jeg har alltid blitt godt mottatt der.
Om du er misfornøyd så burde du sende et brev med en saklig begrunnelse isteden for det du beskriver her på denne siden.
Denne gjesteboka bør heller inneholde noe positivt støtte mellom oss slik det var før her. Jeg har fått så mye positiv støtte på denne siden og det er viktig i en eller tung hverdag.
Når jeg kommer inn her og leser så mye negativt om senterne så blir jeg lei meg.
De fleste senterne i Norge fungerer veldig bra og brukernes meninger blir hørt.
Jeg har inntrykk av det etter at jeg har vært på et par sommerleire og truffet mange brukere fra andre senter.
Jeg synes denne gjesteboka kan komme tilbake slik den var før og være en støtte for hverandre isteden for en klagemur som de siste innleggene viser. Uansett hvor mye klager en skriver her så skjer det ingen endring på det lokale senteret. Klagene må tas opp ved det enkelte senteret.
Håper flere støtter meg slik at vi er flere som kan snu den negative tendensen her på gjesteboka.
Hilsen Beate
14.01.2009 - 02:12 Janne
Jeg vil gjerne legge til at målet for meg, er å ikke være avhengig av senteret, ikke være så ytre styrt, men kjenne meg selv innenfra.
Og å besøke senteret fordi det er hyggelig...
14.01.2009 - 01:09 caroline
Jeg tror det er noe vi opplever alle sammen uansett hvor i landet senteret vårt liggger...det er vanskelig å bli hørt. Jeg bor en helt annen plass i Norge og der føler jeg ofte at vi som brukere ikke høres. Det er vanskelig å nå fram til lederen og styret. Jeg synes ikke debatten om senteret i molde passet akkurat her, men jeg tror vi alle trenger å føle at vi blir hørt på det senteret vi går. Og det er vanskelig for ofte blir vi satt i bås og sett på som dumme. Men dere vi er ikke dumme det er ikke hodet det er noe galt med.
13.01.2009 - 23:42 Undrende..
Ikke noe brukerråd her, men jeg tror de jobber med å stable noe på beina. Jeg ble blankt avvist av daglig leder. Hun hevdet jeg var for dårlig til å bruke senteret. Sannheten er at senteret ikke klarer å gi meg utfordringer. De vil skyve meg inn i en offerrolle jeg ikke vil inn i. Og pakke meg inn, og synes synd på meg. Ja, for det kommer jeg jo veldig langt med! *riste oppgitt på hodet*
Jeg liker ikke å bli satt i bås, ei heller å ikke bli trodd. Jobber med et brev til styret, men tror desverre de har ansatt daglig leder bevisst. Hun er "flat" og tekkes alle... Dermed blir det aldri noe bråk noe sted. Det bare ulmer.. og brukerne resignerer.
Jeg trenger senteret, men kan ikke bruke et senter som trykker meg ned - og holder meg nede.
13.01.2009 - 21:49 nette
til undrende..
debatten fortsetter, men et sted der det kan gjeres noe med det...
"Vi anbefaler brukere å heller legge frem sine synspunkter for brukerrådet på senteret i Molde."
...................................................
trist å høre at du ikke blir hørt.. har dere brukerråd på deres senter? ta kontakt der, og de tat opp tinga videre... prøv å sende en mail til styret for ditt senter...
lykke til...
her i molde har vi brukerråd, og alle som har en menig om sentre i molde, kan sende mail eller ta kontakt dit, så vil ting bli tatt opp...
13.01.2009 - 19:49 Undrende..
Jeg stiller meg litt undrende til at debatten om senteret i Molde blir stoppet. Jeg har selv opplevd en voldsom konflikt knyttet til mitt lokale senter. Jeg fikk munnkurv, og da jeg forsøkte å gå videre med saken, ble jeg bare ignorert. Så hvor skal man henvende seg da?
Hvis man ikke kan skrive om sine følelser her, hvor skal man da gjørde det?
Jeg risikerer vel å bli sensurert vekk, men jeg vil gjerne ha et svar.
Hva gjør jeg i forhold til konflikten med mitt lokale senter?
13.01.2009 - 17:57 Anne Berit
Takk til alle innleggene på denne siden og all informasjon som står skrevet her. Jeg har sittet i mange timer å lest.
Jeg er utsatt for incest av min far i mange år. Jeg har ikke pratet så mye om det for det er så vanskelig.
Jeg er takknemmelig for alt jeg har lest her. Denne informasjonen har gjort meg sterkere.
13.01.2009 - 03:08 Anonym
Til Merethe., takk igjen :-)
12.01.2009 - 01:16 anne-helene/nedia
vil bare si takk til deg Mary-Ann Oshaug for at du stoppa debatten om senteret!
11.01.2009 - 10:23 Pingla
Vil bare rette en stor takk til alle dere som sitter ved tlf me landstelefonen! dere gjør en unik jobb!
Dere er der dag og natt!¨
takk!
11.01.2009 - 06:00 Debatten rundt senteret i Molde
Landsdekkende telefon ønsker å stoppe den pågående debatten rundt senteret i Molde. En slik debatt er uheldig for alle parter.
Vi har valgt å slette alle innleggene som omhamdler den pågående debatt, da en slik debatt ikke hører hjemme på denne siden.
Vi anbefaler brukere å heller legge frem sine synspunkter for brukerrådet på senteret i Molde.
Alle nye innlegg rundt denne debatten vil bli slettet.
mvh
Landsdekkende telefon
ved Daglig leder
Mary-Ann Oshaug
11.01.2009 - 04:26 takknemlig
takknemlig for denne tlf og alt det bra som står rundt om på sidene her....
takk for at det finnes folkl som tror på en.
11.01.2009 - 02:04 heisan
Fortvilt
Jeg sjøner deg. va gjør man ikke for og få sove ALT. er en av di selv. Har ingen og prate med. Det er vansklig nå.
08.01.2009 - 23:09 Fortvilt..
Jeg har ikke sovet ordentlig siden lørdag. Sist jeg fikk imovane av legen min, var i januar i fjor. 20 tabletter. Nå nekter han. Jeg har ikke brukt sovetabletter annet enn ved krise. Jeg har ikke overforbruk på noen måte. Jeg sover godt på 1,25 mg. Det har jeg alltid gjort. Men nå begynner jeg å bli desperat. Jeg klarer ikke slappe av. Jeg er utslitt. Og nå har jeg kommet så langt, at det nærmer seg drastiske skritt.
Jeg.... kjenner tankene om å gå ut på "markedet" blir sterkere og sterkere. For å få tak i noe som får meg til å sove.
Jeg orker ikke mer.
08.01.2009 - 20:19 Merethe
Anonym !
Jeg er bruker selv. Sånn at du vet det. Det hender det er en og annen melding fra telefonen som skriver på siden her, men det er ikke ofte.
Jeg har sendt noen mailer til de som jobber her så jeg kjente igjen navnet når hun skrev et innlegg på siden. De er veldig hyggelige syns jeg =), selv om det har vert litt negativ omtale av og til. Men det har sine grunner. Og det er gjerne stor pågang innimellom. Så ja jeg har blitt satt på vent selv når jeg har ringt. Men sånn er det en gang i blandt. Men da vil jeg også si at jeg har psykolog å snakke med og jeg har vert en del på senteret i Bergen. Når jeg har ringt denne telefonen så er det forde det er for sent å snakke med enten psykolog eller SMIH i Bergen. Så telefonen her er sååå viktig. Så bare det å få luftet noen tanker som surrer er liksom bare det som skal til =). Så ja de har hjulpet meg på en trist dag. Men jeg er også kommet ganske langt i prosessen og jeg vet hvor sårt og vondt det er å sitte aleine med alt. Så det at jeg kan være til hjelp for andre betyr så utrolig masse for meg =). For jeg vet at man kan få orden på det som virker så håpløst å få til.
Klemmer fra Merethe =)
08.01.2009 - 19:13 Anonym
Til Merethe
Ja, jeg skal la høre fra meg. Det er spennende å høre utviklingen, og for meg godt å skrive om det. Og å få tilbakemeldinger :-)
Det er en ting jeg ike forstår; er det dere fra telefonen som svarer på meldinger her, eller er det andre brukere, eller begge deler?
Hilsen fra Anonym
08.01.2009 - 11:53 Merethe
Anonym !
Det kommer til å gå veldig bra med deg. Du kommer til å få et helt annet liv når tingene faller på plass. Du er kjempeflink som tar tak i det. Og ting er aldri for sent å rette opp i uansett hvor gammel man er. Ro i sjelen er det beste man kan få =)
Veldig masse lykke til. Det hadde vert kjekt å høre fra deg igjen. Både gode og vonde ting! Så vet vi hvordan du har det innimellom. Du må ikke, men det er kjekt å vite hvordan det går ;)
Kjempeklem fra Merethe =)
07.01.2009 - 15:37 Anonym
Til Merethe ;-)
Tuuuusen takk., så oppmuntrende!
Så godt å høre fra andre som har vært der mener disse tingene faktisk blir bedre!
Angsten begrenser jo livet, så jeg gleder meg til den kan slippe taket....
Og nå er jeg motivert og flink, ordner opp i økonomi, alkohol. Går i terapi., og snart skal jeg tørre å se vennene mine i øynene. Går med konstant redsel for å miste de..
Ha en kjempefin dag!
07.01.2009 - 11:12 Til nette
forstår deg godt. Det er vanskelig å holde ting på avstand om natte. Det er jo da det meste skjedde. Jeg har det også vanskelig om natte men jeg pleier å ringe denne telefonen. Det er så godt å ha en stemme å snakke med når det er som værst. Kan du ikke prøve å ringe så får du sikkert det bedre etterpå. De er der for alle oss som sliter om natta og ellers i døgnet. Lykke til og jeg skal tenke på deg
07.01.2009 - 02:53 nette
liker ikke natta lengre... klarer ikke hoøde ting på avstand da....
07.01.2009 - 01:47 Regnbue
Jeg føler meg like mye verdt som søla i rennesteinen.
Hvis jeg hadde noen verdi, ville jeg ikke blitt voldtatt gjennom så mange år.
Hvordan kunne han late som ingenting? Når han var ferdig, gikk han. Da var det glemt.
Mørket ble farlig, det mørke blikket hans ble farlig. Mormor ble farlig, den heksa. Under dekke av kveldsstell....
Det er så sårt å tenke på at jeg kunne vært mor til en tenåring i dag. Jeg ble gravid da jeg var 15, og aborterte da jeg var 3 mnd på vei. I voksen alder har jeg fått beskjed om at jeg trolig aldri vil kunne bli gravid.
Det lille barnet i meg gråter..
06.01.2009 - 20:13 Merethe
Anonym !
Du er knalltøff. Det må jeg bare si. Og at du klarer å havne i land? Ja det gjør du også. Bein tøft blir det, men gud hjelpe så bra du får det. Tilbakefall får vi alle på veien, men det betyr ikke at en har gitt opp eller gir opp. Slik er det å bygge seg opp igjen. Lære deg å se og føle at du betyr noe. For det gjør du. Du betyr en hel masse. Men det er ikke så lett å se det selv. Vet av erfaring og det er nok endel andre som kan kjenne seg igjen i det vil jeg tro. Og heller ikke alltid lett å forstå at andre mener godt om deg heller. Slik var det for meg ihvertfall. At alt det positive enkelt ble snudd til det negative. Fanken så tøft det er. Men som sagt det går an å snu det :). Jeg har begynt å lære meg å se det positive og se litt lettere på tingene og menneskene rundt meg. Og det med maaaasse terapi og masse forståelse. Og hjelpe meg så godt det gjør i sjelen altså. Det tar tid men det er verdt den tiden det tar. Da kan man se hvilken kvalitet livet har. Du former det slik du selv vil og det uten på bekostning av deg selv eller andres følelser. Du blir deg selv uten angsten. Og du har lov til å være deg selv. For jo mer fornøyd du er på innsiden jo gladere blir du og lettere er det for deg å takle helt hverdagslige ting. For det som du i utgangspunktet helst ville gjort men som ikke får til forde angsten styrer det. Alt det der kommer til å slippe taket på deg etterhvert som du jobber deg igjennom tingene.
Masse lykke til Anonym. Stå på for deg selv.
Klemmer fra Merethe
06.01.2009 - 19:21 Anonym
Jeg vil si tusen takk for tilbakemeldingene.
Det kjennes i magen, jeg blir svimmel og armene blytunge, kraftløse.
Det er så sant for meg det dere skriver, og det er vondt å se meg selv midt oppi dette.
Jeg holder sånn av disse menneskene rundt meg, og holder ikke ut tanken om å miste de.
Det er også fryktelig å se meg selv støte andre vekk.
Lykke til med deres arbeid, takk for støtte.
06.01.2009 - 17:51 Regnbue
Jeg har akkurat lagt på røret.
"Jeg er stolt av deg, for du er den du er", sa du.
Og det varmet så veldig.. Tusen takk. Jeg vet hvem du er, men skal ikke røpe deg.
Og takk Gud for at det var akkurat du som tok telefonen i dag.
06.01.2009 - 12:26 nette
vil berre ønske adle som titter her en goe natt...
05.01.2009 - 22:57 stine
det er så skummelt
05.01.2009 - 00:22 Til Lita inn, stor utenpå...
Hei så synd at du føler deg sviktet. Kan du ikke bare ringe tilbake igjen. Jeg har ringt noen ganger til denne telefonen og jeg har fått veldig god hjelp. Jeg har en gang opplevd at de måtte ta en annen telefon men da ringte jeg bare tilbake senere. Sånn må det bare være siden det er så mange som ringer dit. Kanskje det er sånn at når vi ringer så sitter de kanskje i en annen telefon som de må avbryte for at vi skal få mulighet til å prate med dem.
Ønsker alle her inne et Godt Nytt År. Håper dere får et år hvor dere får det mye bedre med dere selv.
05.01.2009 - 00:11 Heidi
Jeg er så lei meg. Etter å ha lest så mye her inne på denne siden føler jeg meg litt bedre. Det er så flott å ha denne siden
04.01.2009 - 17:30 til anonym
Det å være utsatt for overgrep er å sitte på en berg og dal bane sånn følelses messsig.
Den ene dagen går alt bra, den neste går alt til helvete.
Psykolog er tiden. Det tar tid. Livet er ikke svart hvitt for overgrepsoffere nei. Jeg mistet troen på live, verden og vennene mine. Angsten tok overhånd. Jeg har drukket min del. Jeg har tatt min del av angst medisiner, jeg har tatt min del av å stå opp om morgenen å hate meg selv. Men det eneste som hjelper er å holde fast i livet. Tro på de gode dagene, se lyspunktene selv om de noen ganger er små.
Men jeg har lært at alkohol hjelper ikke. Det tar tid, men en dag finner du ut at det er ikke verd det. det tar kanskje tid. Men det er ikke verd det. overgriperen er ikke verd det. Og du er for verdifull til å drukne livet ditt. Begyn på en vei i begynnelsen kjennes det ut som helvete jeg har vært der, og er der, men så går det bedre. Og det finnes gode folk der ute. Hold fast på det,for når verden er helvete er det godt å ha venner å holde fast i.
03.01.2009 - 23:36 Merethe
Hei Anonym.
Jeg kjenner meg igjen i endel av det du forteller. Følelsene ihvertfall omkring det som skjer inni deg. Ikke lett å snu på noe som er innarbeidet på over så lang tid. Psykolog er tingen. Men det er ikke snakk om at det er rettet opp i på ett år. Jeg snakker av erfaring. 9 år har jeg jobbet med mitt. Men ikke noen er like. Jeg mistet mange venner og jeg tillot meg ikke å stole på noen eller ta ting innover meg bortsett fra alt det negative jeg kunne finne i de ordene som ble sagt. Det er veldig vondt og tøft når det er slik. Noen er kanskje ikke ment til å være vennene dine på sikt. Men det finner du ut av ettrhvert vil jeg tro. Grenser er vanskelig å sitte. Men jeg skjønner også hvorfor de blir tøyd så langt også. Hvem kan sitte disse grensene. Jo det er deg. Noen av vennene dine har sittet de for deg, men det ser ikke ut som at det hjelper til tross. Du har jo ikke opplevd at noen har respektert dine grenser. Ikke noen har såret deg så kraftig som det din eller dine overgripere har gjort. Så om du stikker av med noen ting fra en venn eller to så kan jo ikke det gjøre så masse. For hva betyr den tingen der da ?
Jeg har lært meg at det er ganske mye som kan såre. Ikke bare overgrep men sånne små ting som å ikke respektere andre sine ting. Det er noe jeg har måttet lære meg. Ikke det at jeg har stjelt noe men jeg har gjerne tråkket kraftig over andres grenser på mange områder. Ikke vet jeg,men en viss anelse av det har jeg. Det mååå innarbeides på nytt igjen. Jeg syns du er kjempetøff som innrømmer det og ser det. Mulig du har gått litt for langt nå at det er vanskelig å snu, men det går an å snu. Og da er du nødt å ta deg i sammen og vise deg selv at du kan og at det er verdt det. For det er det. Tro du meg. Og alkohol er så absolutt ikke noe løsning som du selv sier. Jeg har drukket minpart og trodd at alt er bare bra, men så har det vert en lengsel om et helt annet liv enn angst og depresjoner. Og det får du til går du inn for det. Men det er ikke over på ett år. Noe vil nok bli bra på ett år, men en slik ond sirkel tar tid. Husk på at dette er for din egen del selv om det ikke alltid føles slik. Dine venner klarer seg selv, men de vil ikke miste deg selv om du kanskje har brukt opp endel av "kvoten" de har. Ta deg selv i nakken. Kutt ut alkoholen for en stund. Rist i deg selv litt.Noe jeg tror du allerede er begynt med. Takler du deg selv og finner roen så finner vennene dine veien tilbake til deg, men da må du stå på. Og det er for deg selv. Ikke enkelt å være venn når man ikke helt skjønner hva du går igjennom. For det er utrolig vanskelig å sitte ord på noe man ikke finner ord på. Akkurat på det området har jeg surret lenge. Men du finner ordene og forstår de gjerne selv etterhvert. Håper jeg har forstått deg rett.
Lykke til Anonym.
Du er så absolutt ikke alene om galskapen. Men ikke noen er lik. Følelsene er så forbaska make for det bunner ut i det samme og det er overgrep.
Merethe
03.01.2009 - 16:01 Anonym
Takk ;-)
Jeg tenker det innarbeidete mønsteret er vanskelig å bli kvitt, fordi om jeg har kvittet meg med de som skader meg, og gått i terapi.
Jeg har ikke styr på angsten og utryggheten, den sier til meg at andre vil meg vondt.
Og så reagerer jeg med på måter andre ikke kan forstå, eller tolker som at jeg er en generellt dårlig person, eller uten hjerne eller hva vet jeg. De drar ifra meg ihvertfall. Flere av dem uten å forklare meg hvorfor, så jeg får hjelp til å se det som skjer.
03.01.2009 - 14:30 Hei anonym
Hei føler med deg.
03.01.2009 - 05:48 Anonym
Hei dere, godt nyttår!
Jeg har vært innom og delt og pratet med dere før.
Nå er det veldig tøft igjen, og jeg lurer på om noen av dere har vært igjennom noe liknende;
Jeg har gjennom ganske mange år pådratt meg ett alkoholproblem. Det er at utryggheten, kranglingen og alt det vonde jeg sliter med innvendig, kan plutselig dukke opp etter for mye drikke. Da setter jeg igang å krangle med venner o.l.
Dette skjer jo også ellers, men har fått i det siste en tilbakemelding på at jeg tråkker over andres grenser. Både verbalt, og at jeg forsyner meg av deres ting osv. Tar ikke ett nei for ett nei.
Såklart jeg forstår at jeg trenger å slutte å drikke. Men dette problemet er nok der, bare i større grad på fylla.
etterhvert ser jeg nå at mange venner opp gjennom tidene har forlatt meg, noen forståelig nok, andre som ikke ser sammenhengen i ting og tror jeg er en drittsekk av natur osv
Jeg aner virkelig ikke hvordan jobbe med dette, noen tips?
Er livende redd for å miste de vennene jeg har, de eneste jeg har.. For jeg tror at ryktet mitt er litt på hell nå. Det gjør så vondt.
Jeg har ikke ment å gjøre andre vondt. Og jeg trenger kontakt og venner, jeg har ingen familie.
Jeg er red for å bli helt desperat..
-Ellers, supert med denne siden!!
03.01.2009 - 05:07 gutt 32 år
hei jeg har vært inne på denne siden for første gang. en flott side må jeg si. trist med alle innleggene på gjesteboka fra brukere i molde. håper det ordner seg fort. jeg er utsatt som liten men har det veldig bra nå. har slitt i mange år men takke være en veldig dyktig psykolog har jeg kommet meg betraktelig og synes selv at jeg har det veldig bra nå.
jeg vil sende en stor hilsen til alle som er inne på denne siden og spesielt til brukerne av senteret i molde.
dere må si ifra slik at senteret der blir bra for dere.
jeg kommer til å komme inn på denne siden flere gange for her var det mye å lese om - en veldig flott side
03.01.2009 - 04:52 God morgen
Godt nytt år og tusen takk for fantastisk hjelp jeg har fått i året som har gått
02.01.2009 - 05:35 Jente 15
Jeg er redd og det er ikke noe som er bra. Jeg har opplevd noe som er vanskelig å prate om
02.01.2009 - 05:12 Mann 63
Hei takk for sist år og ønsker dere et flott og begivende nytt år
02.01.2009 - 04:26 Beate
Godt nytt år ønsker jeg alle som er inne på denne siden og som jobber på denne telefonen. Tusen takk for alt jeg har fått av dere
02.01.2009 - 03:22 ukjent
godt nytt år til dere som jobber her og til brukere av telefonen og denne siden
02.01.2009 - 00:30 Gutt 12 år
Godt nytt år.
01.01.2009 - 04:15 Regnbue
Vil bare legge igjen en liten hilsen til alle dere her inne. Og til senteret: Tusen takk for at dere er der for alle oss som trenger det.
God jul.
24.12.2008 - 16:08 Regnbue
Jul er vanskelig.....
Da må jeg smile.
Hilsen trist klovn..
21.12.2008 - 14:38 Merethe
Anonym!!
Ikke gi opp å ringe denne telefonen. Det er sikkert mye pågang nå. Og de vil vel ta de telefonene som ringer i håp om at den som ringer har tid til å vente litt. Ikke gi opp kjære deg. Jeg vil uansett tro at det er ikke ment som noe vondt mot deg pesonlig hvis det er slik du føler det. De har sikkert full rulle på telefonene. Prøv igjen. Og om det skjer en gang til så ikke gi opp for det. Noen er tilfeldigvis litt uheldig som opplever slik ekkel "avvisning" mer enn en gang. Men det betyr ikke at du ikke blir møtt neste gang.
Lykke til Anonym. Om ikke annet så kan du forsøke å få ut litt frustrasjon eller fortvilelse på siden her så kan vi som er her inne prøve å hjelpe deg litt i mellomtiden.
God klem fra Merethe.
20.12.2008 - 18:29 Merethe
Alle sammen.
Her er det ikke noen som skal gi opp. Den eneste som kan gjøre noe er deg selv med støtte og gode ord fra alle de som bryr seg. For det er fler enn du tror som vil være der for deg igjennom det vonde. Det er aldri for sent å få det bra i livet. Det vil gå bra hvis du tør.
Også vil jeg ønske alle God Jul selv om det for mange er en tung tid. Også vil sende noen gode varme klemmer til alle de som vil ha.
Merethe
19.12.2008 - 21:27 nette
på senteret eg er bruker så er det faktisk en gammel mann som og er bruker... eg trur han er rundt åtti om ikke mer.. og eg synes det er topp.
klart det er trist at man ikke får hjelp før man er så gamel, men betre sent enn aldri eller?
men oppfordrer dere alle, eldre og unge, til å snakke med noen. før selv om man er blitt fortalt at man ikke blir trodd, eller noe fælt kjemt te å skje de man er glad i, så skjer faktisk ikke det. overgripere er flinke te å true, men berre fordi de er så redde for at me skal fortelle om dette fæle. ikke noe av overgrepene er dinig min feil, men alene overgripers ansvar....
så snakk m noen, ring denne tlf, oppsøk nærmeste senter eller snakk med nen du stoler på...
det er håp for betre tider....
julen tikker snart inn, og ja det er ikke enkelt for mange av oss. men allikavel så våger eg å ønske dere adle her en goe jul...
goe klemm, Nette
19.12.2008 - 10:03 I mørket
sjøner ingen ting???? prøvd så mange mange år???? jeg er for gammel. Men lykke til for dere som er unge. hopper dere har sjangs. en de jeg fikk.
19.12.2008 - 03:37 Til ung gutt
Så flott skrevet. Det er viktig å ikke gi opp. Når en kjemper for å få et bedre liv da er det viktig å se et lys i tunnellen. Jeg ser alltid et lys uansett hvor mørkt det er.
Stå på alle er ute på denne siden. Vi må holde sammen, for sammen er vi sterke. Sammen kan vi støtte hverandre til å få et bedre liv.
Tenk at vi holder hverandre i hendene og klemmer sånn passe. Da kjenner vi styrken i hverandre.
Klem til de av dere som vil ha det.
19.12.2008 - 02:56 Unggutt
I mørket
Snakker du med noen du da? Selv om du føler deg sviktet og gitt opp, så er det viktig at du ikke gir opp selv. Prøv i alle fall. Det er det viktigste du kan gjøre, det handler jo om deg og ditt liv. Det er aldri for sent å få det bra, eller bedre i hvertfall. Det finnes alltid folk som vil deg vel og som vil prøve å hjelpe deg så godt de kan. Du er ikke alene. Du vil alltid ha det vondt for det du har opplevd, men det betyr ikke at du ikke kan ha det bra.
Du må vær så snill og ikke gi opp. Jeg har det ikke bra for det har skjedd så mye jeg ikke kan si, men hvis jeg ser folk gi opp så mister jeg bare alt håpet. Jeg vil ut av mørket! Det skal være lys i enden av tunellen, og det skal det være for deg også. Det er meningen at livet skal være bra, ikke dritt.
19.12.2008 - 02:17 I mørket
Regnbue
Du er heldig som har noen. men masse av det du har skrevet er bra. Meg er det ingen som kan redde. er blitt jitt opp. jeg for langer ingen ting. For meg er det for sent nå. ynger redd dem. stå på??? snakk med noen. før det er for sent. la det ikke gå for lankt. Snak med NOEN
18.12.2008 - 23:12 Regnbue
Gråt masse i armene til kjæresten.
Grått i ettermiddag og. Jeg gråter i perioder..
Det er frigjørende. Sovet i ettermiddag.. Har det litt lettere nå..
Sender en klem til de som vil ha..
18.12.2008 - 21:55 Til Regnbue
Så vondt du må ha det. Kan du ikke være åpen med din samboer å si det akkurat sånn du har det. Jeg har fulgt med deg i mange av dine innlegg her og synes så mye om deg
18.12.2008 - 01:20 Regnbue
Jeg griner og griner og griner. Pause nå..
Men klarer vel ikke holde maska når kjæresten kommer inn døra om noen minutter.. :(
Jeg sliter så SYKT!!!!!!!!!!!!
17.12.2008 - 22:39 Merethe
Regnbue
Flott dikt. Det sier vel det meste. Jeg fikk frysninger nedover ryggen. Kjempetrist, men utrolig bra. Det er en uendelig smerte bundet til dette så . . . Rått.
Takk for at du delte det med oss.
Hilsen Merethe
17.12.2008 - 14:20 Regnbue
Kald storm,
kuling og rå styrke.
Isnende kulde
herjer.
Kjærlighetsløs sorg,
dypeste mørke.
Etsende pine,
mørke slør.
Skrekken i natten,
frykten om dagen.
Aldri hvile,
aldri fred.
Du vet det er der,
du vet det kommer.
Brennende hat,
svart smerte.
I dypet
trenger du inn
hører ei barnets kvalte skrik.
En smerte
som overstiger alt.
En kropp som ikke er klar,
et sinn uskyldig som blå sne,
revet bort,
knust med
ravnens svarte
vingeslag.
Evig lidelse?
Evig smerte?
16.12.2008 - 22:39 Regnbue
Kjære deg.
Jeg vet ikke hvem du er.
Det pappa gjør mot deg er galt. Det er ikke din skyld.
Kan du snakke med en voksen? En lærer, helsesøster eller en annen voksen du stoler på?
Ikke gå med dette alene. Kan du ringe incesttelefonen? De er der for deg.
Det gjør vondt å lese det du skriver.
Jeg vet hvordan du har det.
16.12.2008 - 18:59 Merethe
Hei gutt 12 år
Du kan ringe denne telefonen når som helst. Dette er vonde ting som må stoppes. Og det vil det bli når du tør å fortelle hva som skjer med deg. Ikke vær redd for å ringe. De vil hjelpe deg. Ikke noen har lov å gjøre slike vonde ting med deg. Det må det bli en slutt på. Ønkser deg lykke til Gutt 12.
Gode klemmer fra Merethe.
16.12.2008 - 18:03 Gutt 12 år
Jeg er en gutt som blir voldtatt av en stor gutt mange ganger. Jeg kan ikke si hvem jeg er for da vil han gjøre noe veldig vondt med meg. kan jeg ringe dere på denne telefonen?
16.12.2008 - 04:38 Til Regnbue
Jeg er redd for neste gang pappa kommer inn til meg slik han gjorde i natt. Jeg er så redd. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si noe mer for det er så vondt og jeg er så redd.
16.12.2008 - 02:37 Usynlig
...har endelig greid å komme meg til senteret i Oslo for å se åssen det er der og hvor det ligger.
Men jeg vet ikke om jeg takler å begynne der enda.
Har liksom greid meg alene og overlevd dette alene med meg så mange år..
Selv om jeg har vært hos psykolog i snart 3 år..
Og noen andre som vet det.
Jeg kan skrike ut hva som skjedde da jeg var lita jente, men det hjelper ikke en dritt...
Jeg er redd for å åpne den byllen som verker.
Redd for at jeg skal havne i en slags egen transe eller psykose eller hva det heter.. At jeg kan bli sittende fast i minnene for resten av livet og bli en annen enn meg, bli borte liksom.
Hvis jeg skal bearbeide det..
Redd det skal få meg til å begynne å rispe meg igjen, slå meg selv i hode osv.
At jeg mister kontrollen.
Jeg har greid å holde meg unna rispingen lenge, men har så lyst ofte..
Slå meg selv i hode osv hender at skjer fortsatt, men jeg prøver hardt å la være...
For en uke siden kloret jeg meg selv i ansiktet og slo meg selv i hode.
Det var litt fremprovosert egentlig. Fordi jeg tok med min kjære på besøk hos besteforeldrene mine, og der holder visst min overgriper til.
Dessverre kjenner min kjære overgriperen litt før vi ble sammen, og da vi sku gå hjem kom overgriper inn døra og begynte å gå sammen med oss.
Jeg har tidligere bedt han la være å prate med overgriper av respekt for meg, men han pratet med han likevel enda han vet hvordan jeg føler det, og i tillegg føler meg mindre verdt og blir dårli inni meg ved at han er der i heletatt.
Jeg gikk raske skritt langt foran mens jeg sa høyt at han sku drite i å prate med drittsekken.
Da hadde jeg lyst å dø, skalv og var helt fjern i kroppen.
Av hvert skritt jeg tok følte jeg at jeg gikk i tykk gjørme til over skuldrene.
Følte at jeg kunne spy når som helst.
Psykologen min og jeg tok opp for lenge siden en gang om hvor vidt jeg har rett til å "nekte" min kjære å prate med mine overgripere.
Og da husker jeg godt at hun sa jeg kunne faktisk be om det.
For hvis han ikke ikke ville gå med på det respekterer ikke han meg sa hun. For han er tross alt din kjære som skal være der for deg og støtte deg. Og dette er veldig spesiell sak, ikke en tåpelig krangel om hvem som skal ta oppvasken osv.
Hakke fixet å ha sex med han etterpå, for jeg har klart å ha sex med kjærester tross dritten som har skjedd meg. Og ikke vært problemfritt, men gått greit med årene. Og blir tatt hensyn til på det området, sku bare mangle.
Og jeg vil ikke la han vente på at jeg er klar så jeg tvinger meg selv å ligge med han for å ikke bli usikker på om han blir utro..
Noe annet som er dritt er at jeg ikke er ofte på besøk hos besteforeldrene mine, ikke latt høre fra meg siden vi gikk, og sku egentlig vært der dagen derpå i bursdag til bestefar, men det fixa jeg faen ikke..
Jeg tør knapt å dra på besøk fordi overgriper kanskje er der, og blir det evigheter mellom hver gang blir det vanskelig å dra dit uansett.
Og skammer meg over det.
Mamma har prøvd å ringe meg noen ganger siden jeg ikke kom i bursdag til bestefar. Men jeg vet hva som venter...,kjeft...
Snart er det julaften og nyttårsaften og alt faenskap.
Har grått meg i søvn flere ganger siden sommeren pga gruet meg til jul.
Og nå er den her...
lurer på åssen jeg skal komme meg gjennom denne jula og.
lyst å spole forbi hele desember..
Lyst å slette alle minner om det hadde gått an.
Men får vel bare gni maska hardt nok på videre for å overleve.
Hvordan jeg klarer det denne gangen aner jeg ikke.
Er så mye som surrer i hode mitt , og bare en bitteliten brøkdel jeg delte på denne siden nå i natt....
Faen ta dette urettferdige livet.....
Gruer meg til å sove. drømmer som regel vondt, og sover og våkner hver halvtime..
lite mat i kroppen og ingen sultfølelse som vanlig..
sorry at jeg buker siden som en klagemur....
og sorry at jeg opptar masse plass....
Vet ikke når neste gang jeg titter innom her...
men kommer nok til å følge med innimellom..
SKRIIIIIIIIIK!!!!!!!!
hilsen meg...
15.12.2008 - 03:16 Regnbue
Kjære ukjent jente.
Vet du hva du er redd for?
*klemme forsiktig om du vil..*
14.12.2008 - 02:06 Til Regnbue
Takk jeg klarer ikke si mer for jeg er redd
12.12.2008 - 02:34 Regnbue
Til ukjent jente.
Du er ikke alne.
Vi er mange. Og vi er her.
Klem hvis du vil ha.. En klem også til alle andre som vil ha.
11.12.2008 - 21:18 Ukjent jente
Hei
Vet ikke hva jeg skal si. Det er så vondt og jeg er så alene
11.12.2008 - 02:49 Ukjent
Til Regnbue
Tusen takk for dine ord. De varmet meg. Lykke til til deg i din fremtid
10.12.2008 - 02:29 Regnbue
Til ukjent.
Får veldig vondt av deg! Jeg beklager at du opplevde det så vanskelig, at jeg skrev som jeg skrev.
Jeg skrev om MIN opplevelse. Det er IKKE det samme som at incesttelefonen er håpløs. Det er bare jeg som har hatt litt mange dårlige opplevelser i høst.
Så flott at du får utbytte av telefonen!
Så flott at den kan hjelpe deg!
Oppfordrer ALLE til å ringe. Det er mange flotte mennesker som jobber der! Det er sannsynligvis bare jeg som har vært uheldig!
Lykke til alle sammen!
Til dere som ikke tør ringe: Jeg håper virkelig at dere tar sjansen!
Hilsen Regnbue
08.12.2008 - 14:01 Annen Gutt
Hei gutt. Jeg har også lyst til å si noe, men det er vanskelig for meg også. Så er vi i alle fall to.
Hei ukjent. Jeg kan ikke helt si at jeg skjønner hvorfor du reagerer sånn. Hvis du har motatt god hjelp fra denne telefonen har du ingen grunn til å skamme deg eller bli fortvilet bare fordi noen andre ikke føler det på samme måten. Fortsett å ringe du hvis du føler det hjelper.
Folk har forskjellige behov vet du og selv om du har fått god hjelp er det ikke sikkert at det passet like godt for Regnbue, men etter hva jeg har skjønt er det mange andre som er fornøyde med telefonen. Så ring ivei:)
Hei Regnbue. Helt greit at du ikke er fornøyd. Men om du ringer kan du jo fortelle dem litt om dine problemer med denne telefonen så gir du dem i alle fall en sjangs til å forstå, så du slipper å føle deg overkjørt og alt det andre. Hvis det ikke funker så si det rett ut og fortell dem hva du trenger.
Hvis du plages av at mange ringer på samme tid som deg, så prøv en annen tid på dagen. Telefonen er jo åpen 24/7 så du kan jo ringe midt på natten om du vil. Da har de sikker tid til deg.
Til slutt må jeg bare si at jeg synes du og de andre er modige som i det hele tatt tør å ringe. Har aldri turt sjæl:(
Lykke til alle sammen
08.12.2008 - 03:21 Ukjent
Jeg blir kjempelei meg når du Regnbue skriver som du gjør. Du skremmer meg bort fra denne telefonen som har gitt meg livet tilbake. Jeg føler at det er noe feil med meg som har fått så flott hjelp på denne telefonen. Du bør huske på at du kan skremme vekk fortvilete barn og ungdom vekk fra å søke hjelp når du skriver sånn du gjør. Jeg er veldig lei meg og du har skapt en veldig fortvilelse i meg når du skriver sånn du gjør. Jeg har grått i hele kveld/natt og føler at det er noe galt med meg som synes at jeg har fått veldig bra hjelp på denne telefonen
08.12.2008 - 02:21 Desember
Tør ikke og ringe???? stoler ikke på MENSKER lengre. tør ikke og ta sjangsen på det mer. Blir bare skuffa ijen???????? Og det orker jeg IKKE lengre.
07.12.2008 - 19:30 Regnbue
Jeg skjønner at omgivelsene ønsker å hjelpe, men så lenge det oppleves som overkjøring, går det galt. Jeg vet hva jeg trenger.
Eks. Det jeg trenger når jeg ringer incesttelefonen, er å ikke bli avbrutt når jeg snakker. Det er å oppleve at jeg får snakke mine 10-15 min uten å få beskjed om at samtalen avsluttes. Da ringer jeg heller Mental Helse. De tenker litt bredere.
Og når jeg møter en kommentar fra en ansatt på SMI: "Du kan ikke jobbe samtidig som du bearbeider incest."
Jeg spør: Ikke i det hele tatt.
Hun: Nei.
Hvordan skal jeg oppfatte det?
Jeg har gått sykemeldt. Jeg trenger jobben min. Min eneste pause er faktisk når jeg underviser. Hvorfor ser hun ikke at jeg faktisk kan ha utbytte av å gå en annen vei enn hun gjør.
Jeg er ikke så dum at jeg ikke tror at jeg ikke kan lære av andre, men jeg foretrekker faktisk å finne min vei selv. UTEN å bli fortalt av andre hva jeg mener.
Hvis omgivelsene er glad i meg, så lar de meg få ta viktige avgjørelser i mitt eget liv. Jeg forstår at noen vil gripe inn hvis jeg selvskader eller forsøker å ta livet mitt. Men det gjør jeg faktisk ikke. Og jeg har heller ingen planer om å gjøre det.
07.12.2008 - 13:25 Merethe
Hei Gutt.
Så tøff du er som viser deg her inne. Du må bare si det du ønsker å si. Ikke alltid like lett, men du blir trodd og hørt min venn. Vi er her.
Klem fra Merethe
07.12.2008 - 12:50 Merethe
=)
Hei dere.
Regnbue.
Mye sant i det Ukjent sier. De aller aller fleste vil andre godt. Og spesielt de som jobber med slik problematikk som incest og seksuelle overgrep. Ikke lett alltid å se hvordan alt henger sammen. Men jeg tror ikke du gir opp Regnbue selv om det ser mørkt ut. Jeg har blitt møtt på en meget fin måte selv når jeg har ringt denne telefonen. Og selv om en person eller fler sier en mening til deg Regnbue så betyr det ikke at noen vil deg noe vondt heller tvert i mot. Eller at de skal be deg om å leve livet slik de vil at du skal. Det er ikke det som menes. Men det er ikke alltid like enkelt å stole på den som sier dette til deg. Jeg har vert der selv og følt at det er håpløst å hjelpe meg, men man er nødt å gå i seg selv også selv om det føles uriktig og urettferdig innimellom. Hvis du skjønner. Ikke noen her inne syns du er dum, men det er lettere for andre å se enn deg selv ofte og det kan jo være forferdelig vondt. Hvem kan du stole på og ikke. For alt er så rotete i følelsene. Du må finne din måte å rette opp livet på og finne dine veier, men man sitter stort sett igjen med mye av de samme erfaringene til slutt. Men du må erfare det selv. Akkurat som en lærling begynner i lære så tror de de vet best selv og bryr seg ikke om de erfarne som har jobbet med det i 30 år. Men så etter noen år så ser de det at de på 50 kunne dette jo. De var ikke så dum allikavel. Og de mente det faktisk ganske enkelt godt.
Ha en flott dag alle sammen. Dere er fantastiske.
Alt er så sårt Regnbue, men det kommer til å bli bedre.
Klemmer til dere alle.
Hilsen Merethe
07.12.2008 - 12:48 gutt
hei jeg vil si dere noe men det er vanskelig
07.12.2008 - 04:22 Tommy
Tusen takk for alt
07.12.2008 - 03:48 Til ukjent
Helt enig med deg.
De er helt fantastiske på denne telefonen.
Ring igjen du regnbue og ta imot all den varmen de gir.
Prøv å gå inn i deg selv å se og analyser hva det kommer av at du føler det slik som du har skrevet om her.
Kanskje du har det så vanskelig at du ikke klarer å ta imot noe av det de på telefonen prøver å gi deg. JEg har lest mange av de innleggene du har her på denne gjesteboken og for meg så virker det som at du har det utrolig vanskelig. Du har klaget på de fleste som prøver å hjelpe deg.
Du burde gå inn i deg selv å kjenne etter om du faktisk har det så svart og mørkt og håpløst at du ikke klarer å se hva andre prøver å hjelpe deg med.
Før du klandrer andre så må du kjenne etter selv. Om du gjør det så er jeg sikker på at du ser at folk her på denne gjesteboka, det senteret du bruker og andre av dine hjelpere og de som betjener denne telefonen faktisk prøver så godt de kan å hjelpe og støtte deg.
07.12.2008 - 03:01 Ukjent
Til Regnbuen
Nå synes jeg at du er urimelig. Jeg har ringt denne telefonen nesten hver dag og jeg har alltid blitt møtt på en flott og omsorgsfull måte. Det er virkelig fint og trykt å snakke med de som tar telefonen.
De har selvfølgelig noen ganger sagt at vi må avslutte pga at det ringer så mange telefoner. Det har vært noen ganger når jeg ikke har hatt det så vanskelig. De gangene jeg har hatt det vanskelig så har de aldri sagt at vi må avslutte telefonen.
Det at du har opplevd det vanskelig synes jeg er leit, men jeg vil oppfordre deg til å ringe igjen for det er flott å prate med dem. Jeg vil påstå det så sterkt at de har reddet mitt liv flere ganger når alt har vært håpløst.
Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten dem på denne telefonen.
Jeg har ikke kontakt med noe senter for det klarer jeg ikke, men denne telefonen klarer jeg meg ikke uten.
Jeg håper du kan prove dem igjen for det kan jo hende at det har vært veldig travelt på telefonen når du har følt deg avvist.
Lykke til
Hilsen meg som ikke tør å si mitt navn
07.12.2008 - 01:38 Desember
kan ikke skrive. allt blir rot. insest vet va det betyr. er en av dem. Har ikke sakt til noen enda. at jeg er en av dem. Hva gjør deg?????? Jeg bor ute.
06.12.2008 - 00:41 Desember
Frustert sjøner ingen ting. hvar er værden??? Hva er got???
06.12.2008 - 00:30 Merethe
Regnbue.
Så tøft gjort av deg å snakke nå. Det er så bra. Jeg skjønner følelsen av å bare være en ting. Til ren nytelse for en annen uten noe selvverdi. Montro jeg skjønner det. Men det er bra du tør å snakke litt om det. Ikke sitte med alt dette vonde inni deg. Er hun riktig for deg så holder hun ut dette sammen med deg. Jeg mistet ikke min kjære pga dette og det er fler som holder ut slike vonde perioder med den de er glad i. Det er klart tøft å høre for den som aldri har opplevd slike ting, men det betyr ikke at de kommer til å gå fra deg :). Er det noen som skyver noen bort er det som oftest den som selv har vert utsatt forde en ikke orker seg selv så hvorfor skulle kjæresten orke. Men det er ikke slik det fungerer alltid. Jeg har vert der og det er helt absurd og fælt, men hodet sier at man fortjener ikke bedre. Men du har masse verdi og det er opp til deg å finne den verdien igjen. Og på sikt vil du det. Hun kommer til å holde ut med deg Regnbue. Jeg håper det for deg. Men, og da sier jeg bare men, hvis det går galt, noe jeg ikke tror. Så må du uansett fortsette den veien du går nå. Du er kommet dit hen at du tør å prate og for hver ny ting som dukker opp så vil det bli lettere å snakke om det.Man er så vant til å bli sviktet så hvorfor skal det liksom være noe anderledes denne gangen !!?? Du takler det bedre og bedre for hver gang. Kjempestolt av deg og det tror jeg kjæresten din er også. Du må våge å stole på noen igjen. Og det har du begynt å gjøre nå. Utrolig flott. Mange gode klemmer til deg Regnbue. Dette går bra.
Hilsen Merethe
05.12.2008 - 19:35 Regnbue
Før jeg begynte å huske var intimitet med partner ikke noe problem.
Men nå går det ikke.
Jeg orker knapt at noen rører meg.
Jeg føler meg som "noe", ikke som "noen". Jeg er,men er ikke- hvis du/dere skjønner. Vanskelig å forklare, men det er fryktelig vondt...
Jeg føler meg så vanvittig ensom.
I går klarte jeg å løfte litt på sløret. Jeg klarte å fortelle litt fra et veldig traumatisk overgrep, et overgep som viser at jeg ikke lenger har et ansikt, hvor jeg bare er en "ting" for tilfredsstillelse av hans behov. Det er vondt, det. Å føle så sterkt på hvor liten verdi jeg hadde. Jeg kjenner jeg har litt høyere verdi i dag, men det er ikke mye forskjell. Desverre.
Men det gjorde godt å kjenne at det hjalp å snakke. Jeg visste at jeg måtte prøve å snakke; jeg orket ikke gå aleine med alt lenger...
Sliteri fohold tilkjæesten.Redd for at hun skal gå fra meg. Samtidig tenker jeg at det er best. Ingen fortjener et sånt vrak...
Føler jeg ikke har noe å gi..Jeg er bare et misbrukt barn.
05.12.2008 - 15:14 Merethe
Regnbue.
Ja det svir. Jeg skriver ikke dette for å være ekkel med noen, men jeg blir litt fanden innimellom for det er slik det er. Ikke noe vei utenom. Men husk så masse du får igjen av det. Ikke for å gjøre dagene noe tyngre. For tyngre dager enn det de er nå tror jeg ikke man kan få. Er man så langt nede så er det bare en vei og det er opp igjen =) Det er fint, men det er tøft. Forbaska urettferdig, men bare vent. Tenk så bra dere blir av det. Jeg har vert der dere er nå og jeg husker det forferdelig godt. Det er så vondt og slitsomt man tror man skal dø av hele greien, at dette vonde aldri tar slutt, men det gjør det. Det blir bra, dere får livet tilbake. Og dere kan gjøre akkurat det dere vil. Merethe vil ikke høre noe annet. Hun vil høre at dere får det til. Men gråt masse, la det fosse over som en stoor elv og syns synd på dere selv i massevis for det har dere lov til. For det dere har opplevd har dere for pokker ikke bedt om selv. Nei la tårene trille så dere ikke har mer igjen. Og enda litt til. Jeg føler sånn med dere. Gled dere for det er lys der framme. Og det er heller ikke rart at man føler seg alene. Det har jo blitt bært på av bare deg alt dette. Men nå er du ikke alene lenger og det må du bli overbevist om først som det lille barnet du var. Og det er ikke alltid like enkelt. Barnet i meg har bare blitt større og større med årene, hun har pratet med meg skjønner du og hun har fortalt meg masse jeg ikke husker som var forferdelig vondt, men hun vil også være med på de gode stundene også for det har vert slike også. Men de kommer etter en stund. Etter alt det vonde har begyn å hele seg. Og da vil det barnet som var glemt den gangen det vil bo i deg, men som den voksne personen du er nå. Og du vil føle at hun lever for den personen er deg søte venn.
Gode varme klemmer i vinterkulden til deg Regnbue, Usynlig og alle andre her inne som vil ha en varm vinterklem =0)
Hilsen Merethe
05.12.2008 - 13:46 Regnbue
Merethe
Det svir å lese det du skriver.. Det skjærer dypt inni meg.
Fordi du treffer det som er så ømt hos meg. Fordi jeg vet at det ikke finnes noen vei utenom. Fordi jeg vet at jeg må kjempe meg gjennom dette. Men jeg er så sliten.. Og så fryktelig liten..
04.12.2008 - 11:48 Merethe
Usynlig.
Jeg skjønner hva du mener. Men du har svaret selv Usynlig. Og ja i perioder så og i store perioder så lever man bare for å overleve. Og riktig, ta en dag av gangen. Og det er ikke sikkert at du klarer å hjelpe andre for de må klare det selv de også. Og sier vi det slik at du skal hjelpe de i samme situasjon så må du være ferdig med ditt eget først. Og det er forde du ser det så umulig akkurat nå å få deg selv på rett kjøl. Men det er der samtalegrupper er veldig bra for alle er i samme situasjon og i sin del av prosessen. Noen er kommet lenger og andre er i startfasen. Og det vil hjelpe alle og enhver på sin måte. Skjønner ?? Tenk på deg selv, ihvertfall prøv det =)selv om det er forferdelig vanskelig til tider for det å utslette seg selv det er forferdelig enkelt, men det er også veldig godt å komme utav.
Gode klemmer til deg Usynlig
Hilsen Merethe
04.12.2008 - 10:26 Usynlig
Merethe
Jeg kommer aldri til å greie å henge med de "normale" med et A4-liv...
Såklart må man hjelpe seg selv før man kan hjelpe andre, men jeg kan også belge å drite i meg selv for å hjelpe andre fordi det kanskje kan hjelpe meg samtidig.
Jeg bare prøver å overleve, selv om jeg ikke har lyst.
Men først og fremst skal jeg besøke senteret, og så ta en dag av gangen...
Tusen tanker som velter inni meg dag og natt om alt dritten og alt mulig oppå der igjen. Bare kaos.
Men takk for godord, steer veldig pris på det.
God natt og klem til deg..
03.12.2008 - 23:46 Merethe
Regnbue
Fysjom dette er vondt altså. Hvor er denne tryggheten din hen da? Skulle gjerne hjulpet deg nå kjære deg. Hva kan jeg si ?? Jeg føler med deg. Det er såå vondt. Men dritten må ut. Prøv å tenk på det som en rar variant av avvenning. Kroppen må få avreagere. Den begynner på et nytt liv uten overgrep. Den kan ikke stoppes. Den må få ut alt det vonde. Kunne jeg tatt litt av dette for deg og hengt litt av angsten et annet sted så skulle jeg gjerne gjort det. Jeg ser at du er alene. Jeg føler det sånn med deg. Noe tungt heftig noe. Ikke lett å se noe lys der i tunnellen. Men prøv å trøste deg med at det vil bli bedre. Kanskje det hjelper å vite at selv om det dukker opp flere overgrep så har du taklet det så mange ganger før. Men nå får følelsene dine være med. Ikke bare den enorme ensomheten. Hadde en nær døden opplevelse her i går som satte meg helt ut, men den har sluttet å skremme meg nå. Det er ekkelt, men det er forbigående. Selv om nye minner dukker opp så vil du etterhvert bare la det komme uten all den forbanna angsten og la kroppen og følelsene ta imot det på en mer avbalansert måte. Når det verste begynner å ligge seg så takler du de neste baugene så mye bedre. Men fy så det kan ta tid innimellom. Vær tolmodig med deg selv. Ikke noen kan skade deg nå Regnbue. Prøv å slappe av selv om det er lettere sagt enn gjort. Rolig musikk kan hjelpe. Eller skriv. Jeg har skrevet om litt dritt i dag faktisk. Og det gjør godt. Ikke noe skal glemmes nå vet du. Det skal frem og snus og vris på. Se det fra alle mulige vinkler slik at man ser sammenhengen og hvorfor alt er slik som det er. Ikke bare overgrepene for de i seg selv er egentlig ganske uforståelig, men alt som er så tragisk i ettertid. Reaksjoner på alt mulig rart som ikke helt henger sammen. Men prøv å ta det rolig og pust godt ned i magen. Ikke sikkert det hjelper det heller, men det er ikke så mye annet å gjøre enn å bite tennene sammen når det stormer. Jeg får vondt av deg. Men her må man nødt. Ikke mye hjelp i meg i dag, men du er ikke alene selv om det oftest føles slik. Alt ligger jo inni kroppen ikke sant ? Nei det er forferdelig vondt!
Himmelen har nok en stjerne til deg i kveld også. Ikke glem den. Prøv å drøm deg litt bort.
Nattaklem til deg Regnbue
Hilsen Merethe
02.12.2008 - 21:52 Regnbue
Angsten river og sliter i meg. Den river og sliter i hele meg! Det føles som om jeg skal gå i tusen knas....
Jeg lengter etter trygghet, men hun som kan gi meg den, er så langt unna....
Føler meg så ensom.. :(
02.12.2008 - 21:01 Merethe
Usynig.
Mye av det du sier i fra barndommen er ganske likt som meg. Jeg var veldig glad i dyr. Måtte alltid være med en hjem. Hadde venninner som jeg var med hjem veldig ofte. Men spesielt i 5 klasse så fant jeg liksom roen med en jeg virkelig følte meg trygg på. Moren hennes var helt fantastisk. Fikk middag og oppmerksomhet i en helt annen grad enn det jeg noen sinne hadde fått hjemme. Jeg ville heller ikke hjem.
Jeg kan si deg en ting Uynlig og det er at alle har en eller annen historie. Noen endel mer hyggelig enn andre, men at du ikke kommer til å henge med andre "normale", det tror jeg ikke noen ting på. Jeg er ganse så sikker på at den dagen du ser deg selv oppi dette og ser hvilken ressurs du er så garantert at du kan bidra til positive ting hos "normale" folk også. Bare vent. Det gjør du. Du vil ha en slik innsikt til så masse mange andre ikke har. Du vil bli forstått og respektert som akkurat den du er. Du er ikke noe anderledes i noen sine øyne bortsett fra at du har et indre ikke noen har maken til. Du blir trygg og glad i deg selv. Husk også det at skal du hjelpe andre må du hjelpe deg selv først. Du må ha plassert deg selv. Og da er det "normale" misbrukte mennesker du hjelper. Jeg vil også hjelpe noen som trenger det og det er forde jeg ser at det nytter å hjelpe. Jeg har vert så langt nede at jeg ikke trodde det var mulig å komme opp igjen. Og skal du hjelpe andre mennesker kan du heller ikke være uføre. For jeg regner med du vil bli lønnet i ditt arbeid. Skal du få til å hjelpe andre så må du stå på for deg selv først. Uansett. Du kan liksom ikke velge vekk de normale og bare hjelpe de unormale. For de unormale er egentlig ganske normale. Forstår du hvor jeg vil hen. Man kan være syk men man blir også frisk. Og det er et valg hvert enkelt menneske har. Noen trenger mer oppfølging enn andre en periode og andre litt mindre. Graden av hjelp har mye å si. Men man velger som oftest de som er seg selv lik, men det betyr ikke at det alltid er bra. Man kan lære av så mange så lenge man er villig til det selv. Individet er forskjellig, men ofte gjemmer man seg i andre i sin egen usikkerhet. Det er et steg å ta, men du har lov å stikke hodet fram og si din mening. Du må stå på for deg selv jente. Ikke noen andre gjør det for deg. Dette kommer du til å fikse. Husk hvilken gevinst du går ut med.
Klemmer til deg.
Hilsen Merethe
02.12.2008 - 19:55 usynlig
Til Merethe
Takk for din forståelse, du "ser" meg liksom.
Har aldri blitt forstått på den måten jeg ønsker meg som med det du gjør. Og det gjør godt.
Jeg håper på uføretrygd så jeg kan flytte så fort som mulig.
Jeg hakke råd til å flytte nå, jeg har vel egentlig det, men da vil jeg ikke ha mye å leve for og ikke ha råd til psykolog, togbillett til oslo ofte nok til støttesenteret, lappen, eller andre sosiale ting som jeg trenger øve meg på.
Da kan jeg ikke ha telefon eller tv og ha kontakt med omverden.
Og sånn il jeg ikke ha det i tillegg til den andre driten.
Og jeg har en trang til å hjelpe andre som har som meg, oss...
Med støttesenteret ser jeg for meg at jeg på sikt kan bli bedre.
Og kanskje etter en stund hjelpe andre og være en støtte for andre.
Men jeg kan ikke se for meg at jeg henger med de andre normale på sikt.
Det er i såfall så langt unna at det virker helt fjernt.
Jeg har lenge følt meg sliten.
Men fra jeg var liten har jeg liksom alltid blitt fort sliten og overanstrengt meg til nesten besvimelse.
Og mat har jeg bare sett som nødvendig, aldri følt sult.
Men alt har nok sammenheng med driten som pågikk...
Var oxo veldig mye bråk og krangling mellom foreldrene mine før de skilte seg da jeg var ca 8 el 9 år.
Så var mye redd og engstelig og nervøs( i tillegg til en voldelig storebror med kvalme tendenser)
Vi hadde kattepus da jeg var liten, og jeg var veldig glad i den.
Hadde etterhvert 2, en hann og en hunn.
Var så glad i begge.
Trøstet meg på en måte.
hendte jeg gråt mens jeg holdt rundt de.
Lekte mye med de og kunne sitte i timevis..
Da var jeg liksom i min egen verden hvor jeg visste at hvertfall pusene var glad i meg. Jeg innbilte meg hvertfall det.
Og på barneskolen hadde jeg en spesiell venninne, var god venn med henne og tvillingsøsteren hennes.
Var ofte på besøk hos dem etter skolen.
Og drøyde den alltid i lengste laget før jeg måtte hjem. Jeg ville ikke hjem....
For hos dem følte jeg meg mer trygg, selv om jeg var spent og nervøs og full av angst.
Nok historie....
Du virker så snill, omsorgsfull og varm og snill person som jeg aldri før har kjent til.
Du er så positiv og flink med ordene, roser og sier din oppriktige mening.
Rett fra levra liksom.
Det setter jeg veldig pris på enn innpakka i glanspapir..
Tusen takk for at du finnes og at du skriver til meg.
At du hadde åpnet opp hjemmet ditt for meg er noe av det fineste og hjerteligste noen har sagt til meg som jeg kan huske.
Blir veldig fort rørt....
Nå sitter jeg her, alene i stua og ser tv og hører musikk.
Har en gammel bærbar pc pappa fikk gjennom jobben i 2001 eller noe. Så er koblet på med mobilen.
Jeg bruker ikke pc/internett så mye, så har ikke bruk for internettabonnement.
Da bruker jeg heller pappa sin nye når han er hjemme for det er firma-pc som er betalt for fri bruk alle timer i døgnet.
Men jeg kobler meg på senere idag og ser om det er nye innlegg her.
så ikke blir dyrt...
Sender deg en skikkelig god klem
og ønsker deg en fin ettermiddag videre
H. Lene
02.12.2008 - 14:30 Merethe
Usynlig.
For det første . Jeg forstod absolutt alt du skrev nå. Alt sammen. Jeg kjenner meg igjen i din situasjon noe så jævlig. Du beskriver det akkurat slik jeg hadde det når minnene begynte å dukke opp. Husk en ting. Du kan være midlertidig ufør frem til du får stablet deg på beina. Du er 25 år og ikke gammel. Selv om det gjerne føles slik. Du er jo ikke noe uintelligent. Jeg har vert innom tiltak flere steder selv, men jeg har ikke gitt opp. Og det har lønnet seg.
Men at du kan få ung ufør er sikkert vel og bra, men det tregner ikke bety at du skal gå ufør resten av livet. Tenk seieren å vinne livet tilbake. Og når du fremdeles bor i det hølet hvor overgrepene skjedde så vil jeg så absolutt tro at det er en kjempe belastning. Ikke gi opp jente.
Jeg har ikke noe grunnlag for å si at du må eller skal gjøre noe som helst, men å komme seg vekk fra hjemmet hvor alt har skjedd er en god begynnelse. Jeg velger å tro at det ikke er sunt å sitte med det så tett innpå seg. Jeg får ordentlig vondt av deg nå. Jeg kjenner det litt på kroppen hva du går igjennom nå. Ikke vet jeg hvilken inntekt du har eller noe. Men fy faen du må få hjelp til å komme deg bort. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om. Men jeg ser du sitter fast i et inngrodd system. Det kan være det er bra å få midlertidig ufør. Du kan ikke gi opp hele livet. Husk på at du er 25 år. Jeg har sett litt selv oppigjennom. Og det å gå for lenge hjemme kan gjøre vondt verre, men også i tilfeller gjøre en bra. Å få fri en stund kan være en god løsning. Men med det syke systemet som er nå så er det søren ikke lett. Det kan hjelpe noen, men ikke alle. Jeg sier ikke at du ikke er syk nok eller frisk nok til ikke å være ufør, men det sosiale på jobb kan være bra og i andre tilfeller negativt. For det har ikke alltid vert bra for meg å være i jobb heller, men det har ikke vert noe alternativ å bare gå å ikke gjøre noe hvis du skjønner. Jeg har sett hva det kan gjøre med folk. Og hvis man har angst og depresjoner og andre tunge byrder så vet jeg at det må jobbes med. Og det tar tid, men det går an å gjøres noe med. Men jeg føler med deg og unner deg ro nå. Få de til å skjønne at ufør er en løsning for deg nå. Få stablet deg litt opp på bena. Men for din egen del så tror jeg fremdeles på at du vil kunne fungere som alle andre. På sikt.
Hvis det er økonomi som hindrer deg i å komme deg bort hjemmefra så er det forferdelig leit. Ellers så hadde jeg ikke skjønt deg. Jeg hadde stukket for lenge siden. Men jeg ser hvor du er hen i det vonde. Og det er forferdelig trist. Bare jeg kunne hjulpet deg litt nå søte jente. Du sliter tøft nå. Hadde det vert opp til meg kunne du kommet og bodd hos oss og fått god mat og trøst. Jeg har det nært helt inn i hjerteroten. Jeg forstår deg så forferdelig godt og skulle vert der hos deg. Jeg har overskudd til deg.
Varme klemmer til deg Usynlig
Hilsen Merethe
02.12.2008 - 09:39 usynlig
hei..
en stund siden jeg skrev inn hit..
men jeg har tittet innom nesten hver dag, hatt noe på hjertet, men klarer ikke å utrykke meg.
Da har jeg bare latt være å si noe.
Og syntes det hadde vært teit å bare sagt hei og liksom...
Jeg føler jeg bare er til. Og sånn har jeg vel følt det så lenge jeg kan huske..
Redd for å si/gjøre noe galt og være til bry.
Redd for at det jeg sier ikke har betydning, at det blir stuet vekk.. At jeg ikke blir tatt alvorlig, at jeg bare babler om så "dype" ting som normale folk uten problemer ikke skjønner seg pådet.., at det bare er masse babling fra en filosofisk, patetisk, skravlete, oppmerksomhetsyk, problemfylt snørrunge på 25 år som burde TA SEG SAMMEN.........
Føler meg som en byrde for alt. Alt jeg tar i eller hva det måtte være blir bare tull....
Prøver å innbille meg selv at jeg har det greit, at alt vil ordne seg.
Det vil ALDRI ordne seg...
Jeg er ikke "syk" fordi jeg ikke ser sånn ut.
Jeg får ta på meg styggeste, og mest fillete plagg jeg har i skapet, og ikke sminke meg eller dusje på mange dager så kanskje det synes utenpå at ting faktisk IKKE er greit når jeg skal/må utenfor husets 4 vegger til lege eller trygdekontor.....
Jeg er sliten, jeg orker ikke holde kroppen oppe lenger.
Jeg har vel gitt opp. det er lenge siden.
Fornuften greier ikke dra meg ut av senga eller inn i dusjen eller ågjøre daglige gjøremål eller å spise...
Kroppen vil ikke være med lenger, og ikke jeg heller...
Jeg vil være i fred og bli respektert av nav, lege osv. Og få min uføretrygd. For hva faen vet vel dem åssen jeg har det selv om jeg har uttalelse fra psykolog??? Jeg er tvunget å delta på flere tiltak og masse piss for å se om jeg blir bedre... Jeg har jo deltatt på nok ting og fyller kravene til ung ufør, for jeg har lest alle punktene.
Og jeg er erklært 100% ufør.
Synes det er krenkende nok i seg selv å sku motta sånne ytelser som lønn fra før, og i tillegg like krenkende å bli kastet rundt i et system, og der hvor andre sitter med makten over fremtida di...
Hvis jeg sier til psykologen min at jeg heller vil ta livet mitt enn å måtte gå flere runder med nav for å få innvilget ung ufør så blir jeg jo tvangsinnlagt, og det vil jeg ikke. Jeg vil bare bli latt i fred. Jeg vil prøve å begynne å leve litt. Flytte for meg selv og få meg katt. Vekk fra barndomshjemmet der alt kvalme skjedde.. ha litt mer kr å rutte med og ikke bekymre meg for om jeg mottar kr el ikke.
Nå ble det mye forskjellig her, men....
sorry....
alt er bare tull og rot.
Hadde jeg fått økonomien i orden og alt det andre praktiske rundt meg så kunne jeg fått ro til å kanskje bli bedre, kanskje klare å dra til støttesenteret osv. Prøve stable noe av det som er igjen av meg på beina.
Jeg sitter bare og venter på at livet er gått sin gang så jeg kan dø og få dette livet overstått.
Jeg har sittet sånn noen år nå og tia har gått. Jeg er alt fylt 25..
og jeg får aldri det tilbake. blir bare eldre...
blir alene hjemme imårra.
blir både godt og vondt.
Godt for da kan jeg slappe mer av for jeg blir alene.
Vondt for da kan jeg ikke gjemme det bort i bakhue som jeg pleier fordi jeg da later som det ikke existerer fordi det er noen andre i huset.
Husker på ungdomskolen da en lærer fikk greie på den stygge hemligheten min at han/hun sa det fantes noen som hadde verre enn meg.
Psykisk utviklingshemmede og fattige barn i afrika.
Har vel ikke problemer jeg da siden jeg kan gå og snakke og har mat i kjøleskapet og en varm seng.
Da kan jeg ikke klage eller gråte, for jeg har "bare" blitt sexuelt misbrukt...........
Jeg er alene og føler meg alene...
Hadde liksom vært så godt og hatt noen her når jeg ville det, en skulder å gråte på og få tømt meg skikkelig. Noen som hadde lyttet og forstått.
Jeg har aldri hatt det når jeg har trengt det..
Nå babler jeg i vei igjen...
og gråter mens jeg skriver...
veldig usammenhengende dette her,
det beklkager jeg.
Bare skrev ting som kom opp...
får prøveå sove, hvis jeg får sove.
Har alltid lyset på om natta. Beroligende liksom.
håper jeg ikke drømmer vondt heller, det gjør jeg ofte.
og sover dårlig omtrent hver natt.. våkner flere ganger ved spesielle klokkeslett osv.
02.12.2008 - 01:41 Regnbue
Jeg leser og tar inn.
TUsen takk for omsorg.. Det varmer.
27.11.2008 - 23:01 Regnbue
Jeg er så skuffa over støttesenteret jeg bruker. Nå har jeg gitt opp. Jeg føler meg mobba ut, og jeg vet at jeg ikke er den eneste.
Men hva gjør jeg?
Jeg er utslitt. Brøt sammen i krampegråt hos fysioterapeuten. FØler jeg mister alle.. Begge psykologene fra i vår f.eks. Og nå ser det også ut til at jeg mister fysioterapeuten min. Hun er et unikum! Jeg gråt over alt i dag!
Men min kjære fysioterapeut taklet det fint, og holdt rundt meg til jeg va rolig. Ingen problemer med å ta i mot omsorg fra henne. Ikke alltid jeg takler klemmer, men gikk greit å bli holdt rundt i dag. Var egentlig godt.
E så sliten. Sover ikke. Tatt vallergan nå. Reagerte kraftig på det sist jeg tok det. Men nå orker jeg ikke mer. Må sove. Kastet inn håndkleet i morgen. Makter ikke mer nå. Må sove, hvile. Er rett og slett redd for en kraftig fysisk kollaps, f.eks. i retning hjerteinfarkt. Jeg er bare 30, men det e fullt mulig å få det likevel.
Gode ord fra begge sjefene mine hjelper. Men det er klart.. Jeg frykter jo at de ikke vil ha meg nå vikariatet mitt går ut til sommeren.. :( Jeg vil så gjerne fortsette!
*motløs og utslitt*
27.11.2008 - 23:00 amiieecaroline
Regnbue
Jeg synes du er så tøff og kommet langt. Jeg er selv utsatt, og jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Jeg har alltid vært den flinke som har klart alt. Jeg hadde to jobber og studerte. For 2 uker smalt det. Kroppet ville ikke mer, selv om hodet ville. jeg hadde nettopp begynt i ny jobb. Det var kjempe kipt og innse at det ikke gikk og ennå vanskeligere var det å gå til legen og be om sykemelding. Kolapsen på jobb skulle jeg også helst vært for uten. men jeg så bare ja og ja og ja og til slutt stoppet det seg selv. Rådet mitt er hør på kroppet og stopp for det stopper av seg selv. for det å bli utslitt er kjempe kipt. Og jeg vet det er tunge dager tro meg jeg har vært der. Men det finnes også lys let etter det for det finnes selv om det ofte er ufattelig svakt. Ta vare på deg selv for du høres ut som ei kjempe jente.......
klem fra meg visst du vil ha
27.11.2008 - 21:18 Merethe
Regnbue.
Du fortjener å ha det bra. Jeg ser også problemstillingen. For tanken er at du har jo "taklet" dette før så hvorfor ikke nå. Et overlevelsesinnstinkt som bare bryter deg ned. Ihvertfall nå, men det kommer til å hjelpe deg senere. For du er sterk, men du har lov til å ha det vondt og tøft. Det virker så vanvittig håpløst innimellom, men det vil løsne alt. Men bunnen må du nå før eller senere.Men da har du i deg at da har du gjort alt i din makt for å "fikse" dette på egenhånd for det har du jo måttet gjøre før og det er slik du er vant til å ha det. Kanskje du føler det er pjatt det du snakker om på senteret men jeg er overbevist om at de på senteret ikke tenker slik om deg. Det er mye en følelse du har selv. Og den eneste medisin er å prate. Kanskje ikke alt er like sammenhengende eller forstått av deg selv, men husk på at det er lettere for de utenfor å se å skjønne sammenhengen enn deg selv. Jeg sliter avogtil med det selv.Men det blir mer og mer tydelig etterhvert. For hvorfor skal en plutselig få fortståelse nå. Føler kanskje at det ikke er noe vits akkurat nå. Men det er endel av hele prosessen Regnbue. Jeg og hadde perioder der jeg følte alt var bare tomprat, men det er ikke det i det lange løp. Husk at du er omtrent akkurat begynt på veien til en bedre hverdag og livskvalitet. Dette vil gå over. Og la de hjelpe deg å være der og å få høre på "tompratet ditt". For det er ikke tomprat. Du må si det selv noen ganger før du selv skjønner hva det er du sier. Ikke alltid ord er ord heller. De har ofte en betydning også. Men jeg vet og er vant til at sier man nei og ikke blir hørt. Eller forklarer at en ikke vil og ikke blir hørt så kan det føles som tomprat. Det er noe alle utsatte sliter med. Man blir rett og slett ikke hørt. Og nå blir du det og da føles det gjerne som tomprat. Jeg fikk flere aha opplevelser selv når jeg begynte å forstå hva det var jeg snakket om. Ordene begynte å få betydning og det vil de gjøre for deg òg. Ikke slutt å prat kjære deg =) prat til du blir blå i trynet. For det er så masse i alt det du sier at et sted må man rett og slett begynne. Man må ta et dypdykk i din indre verden og da må man fiske etter de ordene som gir deg mening. Og de finner du. Har man ikke lært å snakke til nå så er nå en god tid å begynne på. Håper du forstår hvor jeg vil hen.
Gode klemmer til deg Regnbue
Hilsen Merethe.
27.11.2008 - 12:11 Thomas
Regnbue
Du fortjener virkelig å ha det bra det er det ingen tvil om!
Når det gjelder ryggsmertene dine anbefaler jeg deg og gå til kiropraktor. Denne kan både gi behandling og evt. henvise deg videre.
For meg høres det ut som om du kan ha Isjialgi. Dette er ikke farlig, men kan være veldig vondt. Årsaken kan være muskelspenninger og låsninger i nedre del av ryggen. Og er det en jeg ikke er overrasket at får muskelspenninger, så er det deg. Det virker jo som du har et vanvittig kjør. Jeg kan bare si som Merethe: Ta vare på deg selv!
Selv om dette kanskje ikke er riktig diagnose så kan en kiropraktor som regel raskt få bukt med slike smerter.
Det at du har jobben din tror jeg i utgangspunktet er bra. Det er, som du sier, en måte å slippe litt unna tanker og minner på. Dette kan være bra i passe porsjoner, men når du jobber så mye som du gjør går dette fra å være en sunn distraksjon til å bli en måte å rømme fra problemene dine. Dette kan virke som en lettvint løsning, men tro meg, det gjør bare ting verre. Du trenger tid og overskudd til å jobbe med tankene dine, og dette er slitsomt. Hvis du allerede er sliten etter alt for mye jobb så blir du rett og slett utslitt.
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i slik du har det. I steden for jobb brukte/bruker jeg trening til å slippe unna tankene litt. Jeg trente og trente til kroppen kollapset og jeg måtte på sykehus. Dette var ikke morsomt. Jeg håper du klarer å si stopp før noe slikt skjer med deg. Jeg sier altså ikke at du må slutte å jobbe, men du er nødt til å gjøre det i passe porsjoner.
Jeg håper det går bra med deg.
LYKKE TIL
hilsen Thomas:)
27.11.2008 - 03:26 Regnbue
Jeg orker ikke bruke senteret. Føler jeg bare prater og prater og prater. Kommer ingen vei, de bare pjatter med meg. Ingen stiller krav, ingen sier meg mot.
Jeg elsker jobben min. Det er gøy å gå på jobb, stort sett hver dag. Det er bare det at jeg tar på meg mer og mer.
Jeg er klar over at jeg kjører meg selv rett i grøfta, men jeg klarer ikke si stopp. Noe i meg vil heller ikke bremse. Jobben er en flukt fra minner, følelser, smerte....
Og jeg føler jeg ikke fortjener å ha det bra...
26.11.2008 - 22:03 Merethe
Regnbue.
Kjære vene deg. Vær nå grei med deg selv. Gå til legen å snakk med han/hun. Eller snakk med senteret å fortell hva som skjer med deg. Kanskje noen kan hjelpe deg litt bare du får snakket om smertene. Det kan være så masse som gjør at kroppen din er slik nå. Det kommer til å ende med et brak i bakken hvis ikke du stopper deg selv nå. Men man må helt garantert møte bunnen en dag så kanskje du ikke er så langt unna nå. Ikke lett å si at du skal roe ned for det tror jeg ikke hjelper så masse. Men du kommer til å gå på en smell, og kanskje det er det som skal til før du skjønner at du må ta vare på deg selv. Du er sliten og utkjørt og det er ikke noe særlig å være det, men du må gjøre noe med det. Og det kommer du til å gjøre. Det er bare snakk om tid. Ikke noen vet hvor vondt du har det for eller så hadde jobben din sendt deg rett til legen og bedt deg bli frisk. Men du har en jobb å gjøre nå og det er å få deg selv opp igjen og på bena. Både psykisk og fysisk. Jeg sier det igjen. Bruk senteret for det det er verdt. Stå på jente.
Klem fra Merethe
26.11.2008 - 15:20 Regnbue
Jeg har så ufattelig vondt i ryggen.. stråler ned i beina. Veldig lenge siden jeg har vært så ille. Tror det er kroppen som prøver å fortelle meg noe om arbeidsmengde og press, fysisk og psykisk. Men.. Jeg klarer ikke si nei, desverre. Jeg tar bare på meg mer og mer.
25.11.2008 - 20:55 Merethe
Regnbue.
Sender en klem tilbake =)
Håper det går bra med deg i dag.
Merethe
25.11.2008 - 18:59 Merethe
Sarah
Ikke vær redd for at ordene ikke strekker til. Det tok meg lang tid før jeg begynte å skjønne selv at det var overgrep jeg snakket om. Jeg hadde overgrepene i bakhodet men følte at jeg snakket om alt annet. Men mye av det jeg prøvde å si bunnet ut i og omkring episoder om overgrepene. Situasjoner før og etter overgrep. Det er først etter noen timer eller fler du skjønner at det er overgrep du snakker om selv om mye kanskje føles som tomt prat. Det er ihvertfall slik jeg ser på det nå av egen erfaring. Det vil nok gå opp noen lyspærer hos deg, mon tro meg :). Og terapeuten jeg nå har gått til lenge visste mer om hva jeg snakket om enn det jeg gjorde den gangen jeg begynte å snakke. Så du vil nok se det etterhvert at det er overgrep du snakker om, men du må få fordøyet litt først før du tror dette helt selv. Slik hadde jeg det ihvertfall. Og det overrasker meg enda at mye av det som kommer ut av trynet faktisk er jeg som sier. Og at det virkelig er sant selv om jeg har gjerne sagt det gjentatte ganger og må høre det høyt selv noen ganger. Er det virkelig mulig dette her. Og ja. Det er mulig at man har hatt det slik. Utrolig men sant.
Det er bra og få ut, men forferdelig trist også. Man kan til tider føle at noen har tygget og spyttet deg ut igjen opptil flere ganger etter å ha pratet om det vonde. Men man stopper ikke å prate av den grunn vettu. Det måå ut . .
Lykke til Sarah. Du klarer dette så bra. Jeg har sånn tro på deg.
Mange gode klemmer fra Merethe.
25.11.2008 - 18:55 Regnbue
Sender en klem og gode ønsker til alle som leser og skriver her inne!!!!
25.11.2008 - 18:39 sarah
merethe
tusen takk for svar! du skriver mye fint!! jeg håper du har rett i det at ordene kommer etterhvert! det er det jeg håper på. men tror det at jeg er så redd for at det ikke er dette som plager meg gjør det ekstra vanskelig å si noe. men takk for dine lykke ønskninger håper det går bra=)
25.11.2008 - 13:44 Merethe
Hei Regnbue.
Jeg var på legevakten her for noen år siden når det stod på som verst. Hadde ikke sjangs å få sove. Jeg hadde en periode hvor jeg drakk meg igjennom endel. Tildels for å drukne meg vekk og endel bare for å få sove. Men så måtte det gå opp for meg en dag at nå kan jeg ikke holde på med det lenger. Jeg fikk samboer til å kjøre meg på legevakten for nå holdt det på å klikke for meg. Jeg fikk èn tablett å sove på, men noe mer enn det kunne han ikke gi meg forde han ville fastlegen skulle medisinere meg rett. Fikk da noen gooode sove tabletter som jeg kunne ta sammen med antidepressiva. Det fungerte veldig bra. Første uken så var det tungt å stå opp, men så gikk det seg til. Jeg sovnet godt en time etter inntaket. Så ikke nøl med å snakke med legen. Du får garantert sove med sovetabletter. Men hvis du får reaksjoner på tablettene så må du gi beskjed. Jeg forsøkte noen som bare gjorde meg urolig, men det betyr ikke at alle sovetabletter er like. Da bytter du.
Også var det kjekt å høre at du hadde en fin opplevelse på senteret i går. Det gjør godt å vite at alt ikke bare er vondt. Det er så flott.Og ja det er godt å vite at man er en ressurs. At men betyr noe. Det trenger man å få høre innimellom.
Hilser til alle nydelige mennesker her inne. Stå på for dere selv.
Hilsen Merethe
25.11.2008 - 10:59 Tommy
Hei. Jeg vet ikke mer jeg skal si. Takk til dere alle på denne siden. Utrolig viktig for meg. Kan ikke få fullrost dere alle som har skrevet her. Tusen takk for all hjelp her og på denne telefonen
25.11.2008 - 01:18 Anny H
Tusen takk gamle mann for de ordene du skrev inn her.
Jeg er også utsatt for mange år siden og det har satt seg dype spor som jeg tror jeg må leve med resten av livet.
Jeg bruker denne telefonen mye. Jeg har ikke kontakt med noen andre. Jeg er så glad i dem som jobber her. Skulle ønske jeg hadde noen venner men jeg har levd for meg selv i alt for mange år og nå vet jeg ikke hvordan jeg skal klare å skaffe meg venner. Jeg er uføretrygdet slik at jeg har ingen å ta kontakt med via jobben heller. Da er det spesielt bra å ha denne telefonen.
Ønsker deg all lykke videre i livet ditt.
25.11.2008 - 00:33 Regnbue
Hvor tar du alt fra, Merethe? Alle de gode ordene.. Ordene som gjør at man strekker seg bittelitt lenger enn man trodde var mulig. Ordene som lindrer.....
Fikk en god prat med min favorittansatt i kveld. Var så deilig på senteret. Det var nesten ingen der. Dempet stemning og rolig prat. Det var så deilig.
Denne ansatte jeg snakket med, er så flott. Hun stiller krav til meg, hun får meg til å tenke løsninger. Og hun får meg til å tenke at jeg er en ressurs. Hun får meg til å løfte hodet og se at jeg faktisk har masse ressurser. Og hun er utrolig til å få opp humøret mitt. Og så har hun megagode klemmer!!!! Hun får meg til å få lyst til å kjempe videre..
Nå skal jeg forsøksvis finne senga.. Håper jeg får sove litt i natt. Sendt desperat mail til legen min, i håp om å få litt å sove på. Nesten ikke sovet på fire uker. Får jeg ingenting, går jeg på legevakta. De må da kunne hjelpe meg? Eller gir de bare dose for en natt?
24.11.2008 - 22:32 Merethe
Hei Regnbue.
Du har lov til å gjemme deg vekk litt spør du meg. Når har du sist fått gjort det ?
Liten og redd. Jo det har du også lov til å være. Du kan være det så lenge du vil. Følelsene må ut.Selv om det er svært vondt. Men så skal du reise deg opp og se fremover og ikke la disse vonde spøkelsene plage deg.De forsvinner ikke så fort, men de vil svinne hen etterhvert.
Også må jeg bare si at du er tøff som har vert på graven til overgriperne. Det er knalltøft gjort av deg. Det er et stort steg videre. Klart du får reaksjoner på dette. Jeg føler med deg, men jeg tror du har gjort lurt i å gå dit. Kjempestolt av deg. Dette går bra Regnbue, du vil klare deg igjennom dette. Når du har ferie så er jo senteret et sted å gå. Det er sikkert ikke åpent hver dag, men bruk det til det det er verdt nå. Julen er tung for mange, men jeg selv har etterhvert klart meg igjennom den uten de største nedturene. Så den òg vil bli bedre etterhvert.
Masse masse lykke til Regnbue. Ikke glem stjernene der ute. Men det er spesielt èn, en som bare er din.
Ha en riktig fin natt. Og om du ikke får sove så titt opp på stjernene.
Gode klemmer fra Merethe
24.11.2008 - 22:10 Merethe
Hei Sarah
Jeg skjønner det tomme du snakker om. Det er en mekanisme som ofte trår til når man er usikker og redd for hva andre sier eller mener og det å bli trodd. Da er det liksom bedre å komme skuffelsen i forkjøpet. Men nå skal det ikke bli slik. Du blir trodd og nå er det så absolutt på tide. Jeg tror det kommer til å gå bra jeg. De vil nok møte deg på en god måte. Jeg personlig ble godt møtt de første gangene jeg var på senteret i Bergen. Både atmosfæren og de som jobbet der. Jeg visste at nå var det på tide å tørre. Og jeg har tro på at du ikke kommer til å angre på det. Stå på for deg selv nå. Og bare vent. Når du først får ut litt av det du sitter inne med så er det ikke mangel på ord :) Ikke noe er dumt eller teit. Du vil finne ordene du leter etter.
Ønsker deg lykke til på møtet på senteret. Det kommer til å gå så bra så.
Gode klemmer til deg Sarah :)
Hilsen Merethe
24.11.2008 - 21:48 Regnbue
Jeg er sliten.
Klarer ikke si nei. Jobben sluker meg, spiser meg opp. Jeg er tom - og det er mandag. Jeg vet det ikke er lenge til jul, men uansett hvor sliten jeg er, så skremmer det meg at jeg skal ha lang juleferie. Jeg takler ikke mer enn to dager fri.
Redd og liten.
Besøket på mine overgriperes grav var tøff. Men jeg angrer ikke. Sliten og nedfor nå. Er på mitt lokale SMI, men orker ikke snakke med noen. Har gjemt meg.. Føler meg ynkelig.
24.11.2008 - 17:45 sarah
sølvi=)
igjenn tusen takk for svar!!=) jeg har skrevet en del mailer med ei på smi og skal snart på møte. men nå er jeg skkelig nervøs, for jeg føler jeg ikke har noe å snakke om.. jeg anner ikke hva jeg skal si. å jeg er livredd for at jeg ikke har noe der å gjør, at jeg driter meg ut for å si det sånn... men tusen takk for svaret ditt!betryggende at noen sier meg at jeg kanskje ikke er helt på ville veier. akkuratt nå er det sånn at jeg føler meg utrolig dum fordi jeg skal dit, fordi nå er det liksom ingenting i hodet mitt. alle tankene har liksom forsvunnet. å da vet jeg hvertfall ikke hva jeg skal si. men jeg tenker at jeg skal gå, visst jeg tørr. fordi jeg kommer sikkert til å lure mer på dette senere selv om det ikke er sånn akkuratt nå.
24.11.2008 - 17:43 Regnbue
Karoline: Snakk med noen!
24.11.2008 - 17:43 Missy
Hei "Knut H."
Etter som jeg forstår så er du ikke helt ung. Det er heller ikke jeg. Men fortvil ikke, jeg var i godt voksen alder selv før jeg i det hele tatt begynte å prate med noen om dette. Så det er aldri for sent å søke hjelp for noen av oss.Tøft gjort av deg å starte med å fortelle om dette her på gjesteboka. Alt må starte et sted, så får du ta et og et steg av gangen i ditt eget tempo. Det som er så flott på denne gjesteboka er at en kan føle seg helt trygg, en må ikke fortelle hvem en er om en ønsker å være anonym og da er det også mye lettere å si noe om hvor vondt og vanskelig dette er. Jeg for min del sliter mest av alt med skammen og skyldfølelsen.
Kanskje du også skulle prøve å ringe denne telefonen en dag, for å bynne å sette ord på noe til dem, jeg har aldrig angret på at jeg har gjort det , de er utrolig fine å prate med.
Ville bare sende deg denne hilsen for å fortelle at noen der ute kjenner seg igjen i din smerte.
Ønsker deg all mulig lykke til.
Nattahilsen fra Missy
24.11.2008 - 01:55 Knut H
Mitt navn er Knut. Jeg er utsatt for mange år siden av min bestefar. Det var vonde år og jeg opplever tilstadighet at minnene kommer som sviende smerte i hele kroppen. Jeg kjenner meg igjen i mye av det dere andre har skrevet her.
Jeg har ringt denne telefonen noen ganger men jeg har ikke våget å snakke.
Jeg skal forsøke nå i kveld og da skal jeg prøve å si noen ord.
Håper det går bra med dere som har skrevet på denne siden.
Hilsen Knut
23.11.2008 - 23:00 gammel mann
Nå har jeg lest ae inneggene på denne gjesteboken. Verdige mennesker som har gitt av seg selv til andre her.
Dere må være stolte av dere selv som klarer å stille opp for andre på denne måten.
Jeg har selv opplevd å bli misbrukt av min mor for mange år siden. Det var smertefulle år som jeg helst vil glemme bort, men det er ikke så lett å glemme bort dette. Det kommer hele tiden frem i min hukommelse. Dere vet vel alt om dette.
Det er godt at det finnes en side som denne og en telefon som denne vi kan dele vår smerte til. Jeg har ringt hit når dagene er som vanskeligst. Alltid når jeg ringer så er det så godt å bli møtt med stor forståelse og varme fra de som svarer denne telefonen.
Jeg vil også anbefale alle som trenger noen å dele det innerste og det vanskelige med så må den beste plassen være å ringe hit til denne telefonen, De har reddet mitt liv fler enn en gang.
Ha en god og fredfull fremtid dere som er innom denne siden.
Tusen takk for meg
22.11.2008 - 20:28 ei ung jente
Hei jeg er ei ung jente som har fast kontakt med et senter i Tromsø. Det senteret er fint og de er flinke de som jobber der. Jeg ringer også til denne telefonen når senteret i Tromsø er stengt. Jeg vil anbefae deg som bor i Drammen og dere andre unge som har skrevet her å ringe denne telefonen. De som jobber på telefonen er vedig flike og de har allltid tid ti meg når jeg ringer. DE er velllldig flinke ti å hjepe meg når jeg har det vanskelig. Prøv selv så får dere se at det stemmer det jeg sier. Gå ikke alene med deres problemer når det finnes så bra hjelp på senteret i Tromsø og denne telefonen her.
22.11.2008 - 18:38 Missy
Hei til alle dere unge jenter som har våget å skrive inne på denne siden. Jeg syns først og fremst dere er tøffe og veldig modige.
Jeg tror det var du "anonyme jente" som skrev her i går som har fått flere til å tør å gjøre det samme i gårkveld/natt, og det er bare så utrolig bra.
Dette dere alle har opplevd har ingen "INGEN" lov til å gjøre mot oss, og vi må selv gjøre noe for at det skal ta slutt så fort som mulig.
Jeg føler nok likevel spesielt med deg "REDD UNG JENTE" Da du har greid å ta det steget å ta kontakt med et senter og så opplever du å bli møtt på en sånn måte. Slik skal det ikke være.
Men desverre så skjer det fra rid til annen at noen senter ikke fungerer slik de bør gjøre. Jeg har selv hatt den same ærfarngen, men jeg var sta og gav heldigvis ikke opp og oppmuntret flere av de andre å prøve å holde ut. Nå har situasjonen snudd seg og det er igjen godt å være bruker av det senteret.
Jeg er en godt voksen dame som er så lettet og glad hver gang jeg leser om unge jenter/gutter som våger å fortelle om dette her på gjesteboka.
Jeg var ikke så tøffe som dere, og var alerede selv bestemor før jeg våget å be om hjelp og snakke om det. Derfor har det også tatt masse år av mitt liv for å jobbe meg gjennom denne prosessen, men jeg gir ikke opp.
Så håper jeg inderlig at dere alle "Karoline" , "Redd ung jente" og "Anonym jente" snart våger å ringe til denne landstelefonen. Der treffer dere alltid noen som gjør alt de kan for å hjelpe og er alltid hyggelig og medfølende.
SÅ GI IKKE OPP JENTER !
Hilsen fra en som tenker masse på dere.
22.11.2008 - 13:08 gammel bruker av senteret i Drammen
Hei redd jente. Jeg er inne på denne siden mange ganger hver eneste dag. Jeg føler med deg. Jeg savner det senteret som var i Drammen før. Senteret er ikke som det var. Det er så kaldt nå. Det er første gang jeg tør å skrive her men når jeg leste ditt innlegg så kan jeg ikke annet enn å skrive noe.
Hvorfor har de ødelagt senteret i Drammen. Jeg griner nesten hver dag over det, Jeg har kontakt men veldig mange av brukerne av det gamle senteret i Drammen og de orker ikke ha kontakt med det.
De som jobber der nå vet ikke hva vi utsatte har behov for. Hvorfor har vi mistet vår trygghet. Vi hadde er senter hvor vi fikk masse trygghet men nå er det nesten ingeb av vi gamle brukere som har kontakt med det senteret.
Jeg har lest ale innleggene på denne siden, men det er føste gang jeg våger å skrive noe. Det er du som har fått meg til å våge det. Tusen takk
Om det er noen i Drammen som jobber i den kommunen som leser dette så håper jeg at dere gir oss et senter slik det var før. Alle de gamle brukerne er borte og grunnen til det er de som jobber der i dag skjønner ingen ting.
De vet ikke hva vi har behov for. Noen av vi gamle brukere treffes en gang i måneden hvor vi jobber alt vi kan for å hjelpe hverandre. Det er helt fei for vi skule hatt et senter som skule gjort den jobben
22.11.2008 - 02:30 jente Bergen
Hei redd jente. Du kan ringe til vårt senter i Bergen for de er veldig bra eler du kan ringe til denne telefonen for de er også veldig bra. Jeg ringer mange ganger hit når senteret i Bergen er stengt.
Jeg føler med deg for du skal treffe noen på et senter som er omsorgsfull og ser deg og klarer å gi deg det du har behov for.
Jeg har vært bruker av senteret i Bergen i mange år, men jeg har også ringt denne telefonen mange ganger. Jeg har fått topp hjelp begge steder.
Lykke til og du skal vite at jeg tenker mye på deg
22.11.2008 - 02:14 redd ung jente
Tusen takk til dere som har skrevet mye på denne siden. Jeg hold på å gi opp helt ti jeg leste at dere har skrevet her på denne gjesteboka. Jeg er ei jente som har opplevd det som dere skriver om her, men jeg er så sint og skuffet etter at jeg var på et senter som er i Drammen. Jeg grudde meg lenge før jeg gikk dit, men jeg hadde det enda værre etter at jeg hadde vært der.
Ei dame med rødt hår var ikke grei. Hun var så kald at jeg ble livredd. Jeg hadde grudd med så lenge og da jeg endelig våget å gå dit så ble jeg så vedig skuffet. Jeg hadde hørt av ei venninne at jeg burde gå dit men det skal jeg adri mer gjøre.
Jeg var inne på dems hjemmeside og fant frem hit på denne siden. Er det noen som kan hjelpe meg. Er det like fæt på ele sånne senter som det er i Drammen?
Synes dere at jeg skal prøve å ringe denne telefonen, eler er de like fælle som henne i Drammen? Håper noen her kan svare meg for jeg har det så fælt.
22.11.2008 - 01:15 Karoline
Hei jeg har lest på denne siden i dag. Jeg vet ikke hva som jeg skal si her. Jeg har det ikke bra. Pappa gjør noe som jeg er veldig redd for. Kristine hva skal jeg gjøre. Du var hos oss på skolen og jeg vil at du skal hjelpe meg for jeg er så redd. Jeg holdt på å si det til deg før du gikk men jeg turte ikke for helsesøster var der. Kan du hjelpe meg Kristine?
22.11.2008 - 00:24 Missy
Hei "Anonym" jente.
Ville bare fortelle deg at vi er mange her på gjesteboka som har lest hva du forteller om dine vonde opplevelser, og håper du følger Mary Ann sitt råd om å ringe dem en gang.
Kjempeflott at du har kommet så langt at du forteller dette til oss her inne.
Jeg har slitt selv en masse opp gjennom åra med de skader som ble påført meg. Men jeg gikk alt,alt for lenge før jeg snakket med noen om det.
Så jeg håper du tør å snakke med noen snart. Mange syns det er så vanskelig å ringe denne telefonen, vet ikke hvordan de skal starte samtalen o.s.v... Men ikke tenk på det, de som du treffer på telefonen er vand med det og får samtalen igang skjønner du.
Ønsker deg alt mulig godt og lykke til.
klem fra en som tenker på deg.
21.11.2008 - 22:48 Anonym
kjempefin side, er telefonen virkelig open om natta? (kult)er ei jente på 14 som har blitt utsatt for det fra 8 års alderen til 12 års alderen da måtte overgriperen flytte ut ( ikke pga at jeg sa det til foreldran mine) men fordi han i tilegg fikk raserianfall og slo å virket truende ....først da jeg bgynte i 8 klasse fant jeg ut av at det hadde sjedd med meg å da fikk jeg sjokk! jikk rundt å tenkte på d heele tia så klarte jeg ikke mere å fortalte d til lærern ,men da gjikk alt galt!! uansett det kan hende jeg ringer til dere en gang:)
21.11.2008 - 18:27 Merethe
Hei Sarah.
Ja du hadde svar på det selv. Det er sammensatt forde alt som har med overgrep å gjøre er et stort spørsmål i seg selv. Hvorfor? Hva kroppen din sier deg eller hva hodet ditt sier at kroppen din skal. Følelser knyttet til overgrep er vanskelig å plassere forde du vil helst glemme, men du kan aldri glemme enten du vil eller ei. Du kan tenke en ting mens kroppen din forteller deg noe annet. Følelser og tanker henger ikke alltid sammen med kroppen. Du styrer tankene dine til et visst punkt, men følelsene tar deg igjen og da kommer angsten. Slik ser jeg det. Ihvertfall er det forklarende nok for meg. Jeg fikk senest her for en uke siden en reaksjon på noe gammelt dritt jeg pratet om, men uansett hvor mye jeg prøvde å få vekk skjelvingen så kunne jeg ikke styre kroppen min bort i fra det. Den må få bearabeide ting den òg. For hodet har mange svar, men den må få luftet de avogtil også ikke bare sitte med de aleine. For det ka hende det du sier til deg selv ikke alltid er et svar godt nok. Du vil jo selv forstå hva det er selv om du ikke alltid vet svaret selv. Hvorfor eller hvordan alt henger sammen visste ikke jeg ihvertfall. Men det betyr ikke at man er dum. Husk at en overgriper både gjør og sier ting som man ikke finner logikk i. De er manipulerende og utspekulerte forde de skal skjule det de selv har gjort. Noen vet helt klart hva de driver med, men instinktet overgriperen har er å dekke over seg selv og ligge hele skylden på "offeret" sitt. Sånn er det bare.
Jeg skal prøve å forklare deg litt. Noen reaksjoner får man avting utenifra, hodet til kroppen og kroppen er vel egentlig et levende vesen ,men du er nok ganske så avskåret til denne kroppen forde den har opplevd så mye vondt. Ikke vær redd for at du ikke får svar på dette for det gjør du. Spørsmålstegnet er mye det som er fortrengt. Klart du husker noe, men du må få tid til å fordøye litt ig litt. Den tomheten er letingen på svar, men du vil få vite mer og mer. For alt ligger i deg. Og du ødelegger ikke noe for de rundt deg. Om noen oppfatter deg som hva det enn skulle være så får det være deres problem. Du skal ta vare på deg selv. Ikke tenke på hva andre tror og mener om hverken det ene alle andre. For dette handler om dine følelser og dine mareritt fra fortiden som nå skal frem i lyset. Du har mange ubesvarte spørsmål ute nå. Forsøk kanskje å forklare vennene dine noe slik at de vet litt. Om det blir altfof tøft for deg så lar du vær.Kanskje noen av vennene dine ikke vil forstå eller kanskje de forstår deg mer enn du selv aner, det vet ikke jeg, men det skal ikke hindre deg i å få svar på hva som skjer med deg. Husk at det er du som skal bo i denne kroppen. Det er du som skal ligge deg om natten med disse tankene og følelsene. Og hadde det vert opp til deg skulle du helst ha sluppet å hatt det slik du har det nå, men nå gjelder det deg og ingen andre. Vennene ser deg utenifra.Kanskje de allerede vet ad du har det vondt. Men de vet ikke hva som skjer inni hodet ditt eller med følelsene dine. Den eneste som kan hjelpe seg selv nå er deg. Du får støtte og hjelp hvis du tør å ta imot det, men jeg råder deg også å snakke med noen som kan hjelpe deg mer enn det vennene dine kan nå. For de er helt garantert glad i deg og er der for deg og vil deg bare godt, men noe mer i dybden av problemene tror jeg ikke de er så veldig i stand til uansett hvor mye de vil. Det kan såre deg også hvis de ikke forstår. Men det skal ikke hindre deg i å si til de at du har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Men du er så tidlig i prosessen at det er ikke bare bare å si at du har blitt utsatt for overgrep. Ihvertfall når du selv er så usikker på hva som skjer med deg. Da er det kanskje lett for andre å lære deg å tenke på en annen måte eller at de skal fortelle deg hva du kan gjøre det bedre for deg selv utifra slik de oppfatter deg. Og det er ikke alltid like riktig det heller. For de vil forstå til en viss grad, men jeg har tro på at å kontakte et incest senter er det beste for deg slik at du får god oppfølging derfra. De vet hva de gjør på. Det ser og vet hvordan de skal møte deg i forhold til hvordan du har det. Ikke nøl, for du får hjelp med en gang du sitter foten innforbi. Og du har muligheten til å få lese litt brosjyrer og prosessen ut av dette vonde. De er der for deg. Og kanskje du tør å ta med deg en venninne inn dit som ser hva du nå går igjennom. Det er kanskje lettere for de og vite også at du får hjelp og se at du trenger tid, for det gjør vi alle. Ikke noe er gjort på en dag. Spesielt ikke slike vonde ting som dette.
Håper det hjalp litt.
Klem fra Sølvi.
21.11.2008 - 15:34 usynlig
Regnbue
ønsker deg lykke til!
og ellers en god helg (som mulig) til alle..
21.11.2008 - 00:02 Regnbue
Takk for gode ord. Jeg tar de med meg på veien videre.
I morgen skal jeg gjøre noe jeg vet blir tøft..
Jeg skal på mine overgriperes grav - for første gang ette at jeg begynte å huske.. Jeg håper også at jeg kan få sett huset hvor mange av overgrepene skjedde.
Men det blir vondt, veldig vondt.
20.11.2008 - 23:55 usynlig
Regnbue
du er skikkelig modig som har deltatt i gruppeterapi. Det er krever mye. Hvertfall av meg.
Jeg aner ikke åssen det er engang..
Synes det er skummelt, aldri deltatt på sånt før på poliklinikken jeg går til samtaler heller.
Synes det står respekt av alle som deltar på det, for det er jo veldig privat og følelsmessige ting.
Du skal virkelig ha ros for å deltatt, det mener jeg. Og alle som har deltatt får ros.
Jeg skjønner veldig godt at du er sliten, får dette tapper en for krefter.
Håper du får ei god natt søvn og
får litt krefter til dagen imårra.
klem
20.11.2008 - 00:43 Thomas
Hei Regnbue
Vet ikke helt hvordan sammenbrudd du fikk, men kanskje det var en god ting. På den måten fikk du kanskje tømt deg litt. Du blir litt som en ketchupflaske, først kommer ingen ting og så kommer alt på en gang, og det kan være litt overveldene. Likevel tror jeg det er sunt og befriende for deg å bare slippe deg løs i steden for å holde det inne. Skjønner godt at du er sliten etter en sånn økt.
Uansett er jeg glad for å høre at du går i gruppeterapi, det betyr jo at du har klart å skaffe deg hjelp. Jeg er sikker på at du kommer til å få det bedre:)
Lykk til
19.11.2008 - 22:35 Regnbue
Jeg er så sliten.. Skikkelig sammenbrudd i gruppeterapien i kveld.
Utslitt...
19.11.2008 - 20:40 sarah
merethe og usynlig=)
tusen takk for svarene deres!!
merethe det med at alt er så samensatt, mener du med det at det kan være vanskelig å finne ut hva som skyldes hva fordi det henger sammen? jeg lurer på så mye, eller jeg lurte på så mye, men nå er det liksom helt tommt å jeg skjønner ikke hva det betyr. jeg er livredd for at dette gir meg rekasjoner på noen måte fordi jeg tror aldri jeg vil klare å snakke om det, samtidig er jeg redd for at visst jeg klarer å snakke om det at jeg føler jeg må fortelle det videre, fordi det vil ødelegge så mye for meg å de rundt meg.
å grunnen til at jeg tviler sånn på om det er dette jeg reagerer på er at jeg overhode ikke klarer å se at sånn jeg har det nå har noen samenheng med hva jeg har opplevd. sammtidig er det en noe inni meg som sier meg at det er en sammenheng, men jeg vet ikke om jeg stoler på det. jeg føler at jeg sitter fast, for så lenge opplevelsene ikke plager meg direkte er det vell egentlig heller noe å bearbeide.
Å til usynlig håper det går bra med deg, det er noe dritt å grue seg til alt!!! å det er vanskelig å si det til noen hvordan det er, hvertfall for meg, så da blir det bare å streve seg gjennom det jeg må, å kanskje droppe noe som jeg ikke må gjøre akkuratt nå, men som egentlig er kanskje like viktig.
tar imot klemmen å sender en tilbake ti dere begge=)
19.11.2008 - 20:09 usynlig
Sarah
jeg har samme dagene som deg nesten...
Jeg gruer meg også til alt, og som du gjør:gruer deg til ting du egentlig gleder deg til.
Jeg er egentlig bedt i julebord til helga, men jeg takket nei selvom jeg egentlig har lyst.
Og har også veldig dårlig samvittighet på vegne av hun som inviterte meg. Hun fikk bare høre av meg at det ikke passer. Men sannheten er at det passer bra, men jeg fixer det ikke. Vanskelig å forklare..
Sender deg en klem...
og klemmer til alle andre... :)
19.11.2008 - 19:53 usynlig
Thomas
nei si det.., følelser er rotete greier.
Ang det siste, du er ikke dum... Tenker det samme selv noen ganger..
19.11.2008 - 19:44 usynlig
Ok regnbue.. ;) he he
hender jeg er trøtt osv selv. Kan skje den beste:)
19.11.2008 - 19:40 Merethe
Hei Sarah
Ikke noen går igjennom livet utsatt for seksuelle overgrep uten å få reaksjoner på det. Det du beskriver nå er et tidlig stadie av det å huske hva som har skjedd med deg. Du vil nok får mer følelser og minner etterhvert som du er klar for det. Et sted må det begynne. Og ikke tvil på deg selv for dette er uten tvil reaksjoner på gammelt uoppgjort. Og angst er en del av det. Og det er nå du må begynne å jobbe. Ikke noe uvanlig å ikke ha overskudd eller energi til så masse når tankene og kroppen strever med gammelt vondt. Sjansen for at det er overgrepene som gir deg disse plagene er meget store. Og du er nok på rette veie etter svar på det du nå går igjennom. For å gjøre svaret enda klarere for deg så er det senskader av seksuelle overgrep. Men det er så veldig tidlig å sette fingen på akkurat hva som er det største problemet for det er så sammensatt. For følelsene er knyttet til så mye rart (det kan være et ansikt, en farge, en lyd, en atmosfære, blikk, ting som blir sagt som knyttes til noe vondt)selv om det i bunn og grunn er overgrep som gjør livet så vanskelig og tungt innimellom. Alt er eller kan være en måte å overleve på. Jeg håper du forstår hvor jeg vil hen og det tror jeg du gjør, men alt er så sammensatt at det tar litt tid å få sortert alt.
Ønkser deg masse lykke til. Håper du kommer til å være her inne med oss så skal vi prøve å hjelpe deg så godt som vi kan Sarah. Du er helt garantert kommet på rette plassen :)
Et smil blandt alt dette må til. Du er ikke alene.
Gode klemme fra Sølvi.
19.11.2008 - 18:28 sarah
hei hei alle sammen=)
lest mye av det dere har skrevet her inne. jeg ble som liten utsatt for incest. jeg strever fælt med å finne utav om dette er noe jeg har fått senskader av. jeg har klart meg greit til nå. men nå er jeg bare så utrolig sliten!!! jeg gruer meg til alt, til og med ting jeg egentlig liker gruer jeg meg til, dagene mine handler for det meste om å komme seg igjennomm dagen, sove å bekymre meg for framtiden. jeg vet ikke om det er pga det jeg har opplevd at det har blitt sånn, derfor gruer jeg meg til å ta kontakt med noen. Jeg husker ingen av følelsene jeg hadde da dette skjedde å jeg har heller ingen spesielle senskader som jeg ser klart. men jeg har begynnt å tenke en del på det som skjedde å lurer på om det har skadet meg på noen måte. men jeg er redd for å søke hjelp fordi jeg er redd for at det ikke har noe med dette å gjør. defor lurer jeg på om det kanskje er noen her som kjenner seg igjenn?
19.11.2008 - 16:19 Merethe
Thomas
Jeg tror nok en dag frem i tid så vil du også kunne bli sint på din overgriper. Jeg forsvarte også mye min mor i lang tid. Men jeg tror at en dag vil du også komme dit hen at det er godt å kunne være sint. Det er endel av prosessen og bearbeidingen vil jeg tro. Skam og skyldfølelse er noe man må jobbe seg igjennom og den dagen vil komme hvor mye av disse tingene vil slippe taket.
Jeg bare håper at det ikke vil ta så veldig lang tid for deg Thomas. Men du kommer dit uansett. Ønsker deg lykke til.
Gode klemmer fra Merethe.
19.11.2008 - 15:05 Regnbue
Du er IKKE dum!
Jeg klarer heller ikke være sint. Senest i går forsvarte jeg overgriperen min. "Han kunne jo ikke noe for det. Han hadde det vanskelig selv. Han var ulykkeig.." Jeg har altid tusenvis av forklaringer.
Jeg klarer heller ikke være sint, Thomas.
Det har alltid vært en forbudt følelse. Hvis jeg blir sint, vender jeg aggresjonen innover. Det er tryggest, liksom..
Jeg har ikke noe godt svar til deg. Jeg lurer ofte på det samme. Hva gjorde jeg galt? Hvorfor måtte det skje akkurat meg?
Ønsker dere alle alt godt.
19.11.2008 - 06:46 Thomas
Merethe eller usynlig eller hvem som helst
Jeg bare lurte på hvorfor det er så mye enklere å bli sinte på andres vegne enn på egne. Har lest det dere og Regnbue har skrevet og jeg skjønner bare ikke at folk kan gjøre slikt mot barn, det er mer enn jeg kan fatte. Jeg har opplevd masse av det dere forteller om og kjenner meg igjen i mye av det dere skriver.
Overgriper har ødelagt så utrolig mye i livet mitt og han gjorde ting med meg som jeg aldri kan klare å glemme(selv om jeg virkelig har prøvd).
Likevel sitter jeg her og er sint på meg selv fordi jeg ikke klarer å takle det og fordi jeg har det som jeg har det. I tillegg skammer jeg meg noe så intenst jævelig fra dypet av min innerste hjerterot for at jeg i det hele tatt har vært utsatt for noe sånnt. Det eneste uten om meg sjæl som kan gjøre meg sint er at det er så utrolig urettferdig at jeg skal ha det sånn. Hvorfor er det jeg som må lide for det? Kan noen svare meg på det! Og det er greit jeg er ikke mor Teresa, men jeg har faen ikke fortjent å oppleve så mye motgang i livet...selv om det sikkert finns folk som har hatt det verre.
Men sint på han, neida! Er jeg dum eller?
19.11.2008 - 03:15 Regnbue
Sorry.. Innlegget fra i morges var fra meg. Jeg var bare litt trøtt, liksom..
18.11.2008 - 18:12 Usynlig
Jeg kjenner meg så utrolig igjen i det du skrive. Det gjør vondt å lese at flee har det som meg, men samtidig tenke jeg at det er godt å lese også. Da føler jeg meg ikke så alene. Sende en klem til deg og alle andre - hvis dere vil ha.. Nå skal jeg snart tusle på jobb.
18.11.2008 - 06:39 Usynlig
Merethe
tusen takk for store ord, det er godt når noen forstår og sier sånne oppmuntrende meninger.
Jeg tror du ser meg godt, jeg hadde ikke greid å sagt det i ord som det jeg skriver. Kanskje litt av det.
At du kjenner deg igjen er en lettelse, trenger liksom ikke forklare så veldig.
Prøver bare så godt jeg kan å fortelle, og formulere så godt jeg kan.
Jeg har vært hanglende veldig lenge.
Har vel fått bearbeidet litt siden jeg greier å stee ord på det. Men samtidig føler jeg ikke og synes at jeg har fått bearbeidet en dritt.
Jeg har sittet hos psykologen og fortalt som en robot om det, og følelsene har tatt meg når jeg har kommet hjem. Men som oftest orker jeg ikke forholde meg til det følelsesmessig så skyver det hardt vekk og setter på tven og forsvinner i den.
Mens det ligger og murrer i bakhodet.
Men typisk er det da at på nyhetene eller noe er det om noen som har blitt utsatt for sånne ting, og da får jeg problemer med å holde meg selv i sjakk. For da blir det så mer virkelig enn bare minnene og blir veldig sterkt påminnet alt sammen.
Da jobber jeg fælt inni meg for å ikke få ubehagelige bilder og minner inni meg, for det blir som lyse dagen.
Jeg prøver hver dag å ikke tenke på det, men det trykker på. Noen dager er verre enn andre.
Men jeg fixer ikke å tenke fullt og helt på det
eller huske, for redd at jeg aldrig greier å finne igjen fotfeste. Og at jeg bryter sammen for godt. Og aldri blir meg selv igjen.
Jeg får vel avslutte for ikveld, nesten ikke spist idag. Kjenner at jeg trenger mat. Spiser kun for å overleve. Føler sjeldent/aldri sult. Kan glemme at jeg har spist osv.
Men glad i mat.
Så enten spiser jeg masse eller ikke noe.
Er veldig tynn.
men ikke sykelig som anorexiatynn.
Jeg lar høre fra meg når jeg har mulighet.
Håper å få god kontakt med noen brukere på senteret som har kommet litt på vei.
Fortsatt god kveld og god natt:)
18.11.2008 - 00:33 usynlig
Regnbue
Tusen takk:) håper det er verdt det ja..
Du er heldig som har en kjæreste som gir deg den kos og trygghet. Man er vel nesten underernært på nettopp det, at noen viser skikkelig at de bryr seg sånn at man selv tør stole på det og lar seg selv slippe taket litt og ta imot omsorgen.
Jeg er veldig sint på andres vegne. Og sint for meg selv, en samtidig vet jeg ikke om jeg har lov å være sint pga det som har skjedd. Unngår det litt fordi det er vanskelig å forholde seg til det.
Faktisk ba en av svina om unnskyldning, da visste jeg ikke åssen jeg sku forholde meg til han. Sku jeg være glad for det og være hyggelig mot han eller hate han??.. Jeg greide å holde maska og oppførte meg sivilisert en periode, men inni meg følte jeg meg bare dårlig.. da tok jeg en beslutning for hva jeg egentlig følte, og siden har det føltes mer ryddig og riktig for meg. Fordi det tok veldig mye energi. Det tar veldig mye energi å være sint og, men da bruker jeg ikke extra energi på å overbevise meg seg selv og være forvirra.
Jeg var som deg en periode, følte ikke eller mente noen ting. Turte ikke mene noe heller. Og aldri noen som snakket om noe i familien eller ga en klem eller sa at de var glad i deg. Det var bare jeg så på film.
Har hatt mye uflax på kjærestefronten, aldri greid å være meg selv. Redd for å bli for mye og ta for mye plass med all bagasjen jeg bærer rundt på. Og som den personenjeg har blitt. Veldig følsom, veldig behov for å føle meg elsket og høre at noen er glad i meg, beskytter meg, tar vare på meg. Er i et forhold som har vart ca 4 år. Han er den eneste jeg greier være meg selv sammen med. Jeg er oxo redd for at han vil gå lei av alt med meg. så er på en måte forberedt at det blir slutt en eller gang. Jeg håper jo ikke det skjer da.. Men jeg vil ikke være til bry verken for han eller venner.
Noen venner som vet litt av min historie, når de spør meg innimellom åssen det går, svarer jeg på reflex,at det går bra.
Det er fordi jeg er redd de ikke gidder meg mer hvis de bare får til svar at det ikke går bra.
For jeg heller vil ikke være til belastning for andre.. Jeg liker ikke lyve til dem..og noen av de har faktisk visst når jeg har svart, det går bra, at det var løgn. Og sagt at jeg må svare ærlig for de vet det. Men samtidig vil ikke de heller plage meg det selvom jeg tar en løgn. Da skjønner de at jeg ikke vil snakke om det, og det er fint.
Jeg håper du får sove en god natt, og sender med deg en klem inn i drømmeland.. :)
17.11.2008 - 23:57 Regnbue
Et lite smil leker på leppene mine, faktisk. :)
Det er så godt å lese varmen i ordene dine. Og så utrolig flott å høre at dere venter barn. Det er utrolig modig å bli gravid når man er utsatt. Jeg vet ikke om jeg noengang kommer til å takle det. Men jeg håper virkelig det. Min store drøm er å bli mor. Min biologiske klokke jobber ikke med mg, men jeg drømmer likevel. Og jeg har mange venner som ble gravide først i midten av tredvårene.
Jeg har vært sammen med kjæresten i tre måneder. Hun vet at jeg har utsatt. Det fine er at jeg ikke trenger å si så mye. Hun forstår likevel. Jeg orker ikke forklare eller si så mye. Men en solid misforståelse for et par uker siden, gjorde at begge ble lei seg. Da følte jeg meg skyldig. Klarte etter hvert å si noe om hva som skjedde, men huff så vanskelig det var å fortelle om den første voldtekten.. :(
Nå skal jeg prøve å sove, jeg.
Jeg ber til Gud om at denne natta blir lettere enn forrige natt. Jeg kjenner jeg er fryktelig redd... Men jeg klarer nok dette også. Håper jeg.
17.11.2008 - 22:16 Merethe
Regnbue.
Ja når tar det slutt. Det trenger ikke ta slutt. Den onde sirkelen kan stoppes. Jeg har også vert der at det gode må jo alltid ta slutt en dag. Men det trenger ikke bli slik. Kryp oppi fanget hennes du og nyt det.
Jeg er selv samboer med verdens herligste gutt og han har vert der for meg nå de siste fem årene. Akkurat nå venter vi et lite barn sammen i januar. Klart vi har hatt masse motgang av ulike sorter, men det går an. Og ja jeg holdt på å gjøre det slutt forde jeg hele tiden hadde trodd at en dag er det slutt på det gode. Ikke lett å snu på den tanken eller følelsen, men det går. Bare prøv å snakke ut om tingene før det går for langt. Ikke bær på tingene inni deg, men forsøk å gjøre deg forstått. Du er ikke dum eller urettferdig om du sier hva du selv trenger. Men det er en treningssak. Endel kan man forstå uten ord, men her skal ikke noe ties om du føler at dette skulle jeg ha sagt. Da sier du det. Og har du møtt den rette så sparer du ikke på noe. Klart samboer har fått vite mer enn det noen har godt av, men det er det jo meg som sier. Men jeg har han her og han har visst ikke noe planer om å gå noe sted heller :) Klart at syns det er tøft å få vite så masse, men ... Jeg valgte selv å fortelle om mine traumer ganske tidlig. Og det gjør at vi fremdeles er sammen. Hadde jeg ikke gjort det så hadde det endt med brudd. Jeg var ganske ustabil en periode og ganske ustabil når jeg kom sammen med han, men jeg hadde ikke noe annet valg enn å begynne å prate. Men det ble endel gutter og annet galskap før jeg klarte å vise følelser for den jeg likte. Men jeg har nok spart meg til den beste syns nå jeg :)
Kos deg i fanget til kjæresten. Det er på tide du får blitt tatt vare på. Nå er det din tur. Hun har sikkert masse godt på lager til deg Regnbue.
Hilsen Merethe
17.11.2008 - 21:39 Regnbue
Jeg tar imot alle dine gode varme klemmer.. Jeg samler på gode ord og gode opplevelser.
Det er godt å bli tatt vare på, men samtidig er jeg redd for å ta for mye plass. Redd for at jeg skal slite henne ut. Redd for at hun skal gå lei. Jeg er redd for å be om omsorg. Men jeg er nok litt barn når jeg ber om trøst og omsorg. Jeg kryper nærmest opp i fanget - eller tett inntil.
Jeg har aldri tillatt meg selv å hvile i en annens armer. Ikke på ordentlig. Har et langt samboerforhold bak meg, men den kvinnen var bare syk. Psykisk syk. Jeg brukte lang tid på å komme over sårene hun lagde.
Hvorfor roter jeg meg bare bort i mennesker som gjør meg vondt?
Min nåværende kjæreste er så snill. Rolig, jorda, avbalansert. Men når går det galt?
Jeg er så skadeskutt.
17.11.2008 - 21:17 Regnbue
Usynlig.
Du er utrolig modig. Jeg håper du klarer å ta i bruk senteret i Oslo. Jeg har vært bruker der siden februar. Har mange sterke opplevelser der, både gode og vonde.
Men det er verdt det.
Lykke til!!!
17.11.2008 - 21:11 Merethe
Regnbue.
Det er så bra at du blir tatt vare på nå. Noe du skulle fått oppleve for mange mange år siden. Jeg kjenner den følelsen også at det er godt å bli vugget litt. Et godt stykke lenger ned på siden her har jeg sendt inn et dikt som jeg har skrevet. Kanskje jeg skal sende det ut en gang til.
Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe deg mer enn jeg kan herfra. Men det er godt å vite at du har en ved deg som kan kose deg litt.
Incest er en styggedom hvor den utsatte må klare seg alene med forde ingen ser mer enn akkurat det smilende ansiktet. En er så flink til å skjule det, men med litt våkne øyne og ører så er det ikke så vanskelig å snappe opp et forvirret lite barn som har så mye vondt bærende i seg. Det er rett og slett trist. Mennesket er pysete. Ofre en jobb for et barn. Uten tvil. Hva skal man med ødelagte barn. Og hvorfor ødelegge de med sine syke lyster. Nei!! Bestefaren din ligger godt der han er nå. Han får sin straff. Om ikke han allerede har fått den. Syke menneske.
Ta imot all kos som er å få. Du har rett på ikke bare litt kos men masse kos nå.
Gode varme klemmer til deg Regnbue.
Hilsen Merethe
17.11.2008 - 21:04 Merethe
Usynlig
Jeg kan uten tvil forstå hva du går igjennom. Bror var nok ganske voldelig og hardhendt hvis han ikke fikk som han ville. Jeg kjenner meg sånn igjen i din sak og forstår frustrasjonen og sinnet knyttet til det at det er helt ekkelt. Jeg har ikke ord for det. Angst ja. Nei hva er det. Fy faen som jeg kjenner meg igjen i dine opplevelser. Han var så jævlig stygg at det ligner ingenting. Mobbet ja. Kall det hva du vil men ordet mobbing er et mildt ord som ikke beskriver en dritt. Slik jeg ser det var det rein tortur både psykisk og fysisk. Snakk om sliten hore ja. Nei jeg trenger ikke si noe mer du vet akkurat hva det vil si. Mye kan man rett og slett ikke si i ord. Du har truffet mye hos meg Usynlig. Det er en skam. Slik jeg ser det er vi to ganske lik. Bortsett fra at jeg brukte lite sminke. Jo større problemer jeg fikk klarte jeg ikke å gjøre det noe bedre med sminke. Hadde jeg på meg sminke fikk jeg enda mer angst.Mor gjorde meg til hore med å smøre på meg sminke så det hjalp ikke akkurat. Hennes syke måte bli tent på.
Jeg håper du treffer rette folk som vet å ta vare på deg og møte deg på rett måte. For dette er vondt. Jeg tror du tør å stole på disse menneskene etterhvert og det er bare noe du er nødt til for å komme deg videre. Ellers blir en vaklende så lenge med så mye smerte. Jeg vet du kan kjenner jeg deg rett. Jeg er ikke noe for å si at noen er lik den andre for vi er alle et enkelt individ. Men jeg tror jeg ser deg ganske tydelig. Du er en tøffing. Ikke noen kan stoppe deg jente. Fy søren som jeg liker deg altså. Stå på for deg selv. Håper jeg får høre mer fra deg. For du er helt utrolig.
Merethe :)
17.11.2008 - 20:48 Regnbue
Det er så flott å lese om sinnet deres. Jeg er ikke sint, klarer det ikke. Sinne og tårer er så undertrykt hos meg... Det sitter så langt inne.
Det var forbudte følelser i alle år.
Kjæresten vugget meg i natt. Det har jeg ikke opplevd noen gang, som jeg minnes.
Men det var en av de første tingene jeg ønsket meg, da jeg begynte å huske.. Det å bli tatt litt vare på. Det ble jeg i natt. Jeg har verdens beste kjæreste. Jeg er imponert over at hun holder ut.
Jeg sender en god klem til dere, hvis dere vil ha.
17.11.2008 - 20:46 usynlig
Merethe
Du er like sint og engasjert som det jeg er i slike saker. Det er som om det sku vært meg selv som hadde sagt masse av det du skrev. Hvertfall saker som ikke angår meg min sak, selv om det handler om overgrep det oxo. Ikke så lett å se sin egen sak utenfra, da er godt at noen mener noe om det. Som jeg ikke tør å si/mene selv.
Og jeg har også fortrengt en del, men kvalme minner og detaljer dukket opp i tenårene,sliter med det fortsatt. Bare dytter det vekk så godt jeg klarer. Men noen ganger tar det overhånd. Da koker det seg til i hue. Grått stille for meg selv i senga mi mange netter. Mareritt om nettene der jeg gråter og ingen bryr seg. Og voldelige drømmer der jeg har drept broren min og de andre gutta. Og foreldrene mine. Får dårlig samvittighet, samtidig som jeg ikke gjør det.
Broren min var oxo veldig voldelig mot meg, han var ganske stor og sterk, litt feit. Jeg var en liten tynn flue i forhold. Gruet meg hver gang vi ble alene hjemme, om det bare var en halvtime.Da bestemte han over meg og tvang meg til ting, jeg nektet og begynte å gråte. Da slo han meg, dro meg etter håret mens jeg skreik, og slo meg enda mer mens han skreik at jeg måtte holde kjeft.Jeg gråt jo enda mer fordi det var veldig harde slag. Ble slått også over nesa så jeg blødde kraftig neseblod,satt i en stor dam av blod mens han beordret meg til å tørke opp. Han slo meg i ryggen så jeg mista pusten flere ganger. Jeg trodde ofte at jeg sku dø.
Fryktet han hver dag hva han kom til å gjøre mot meg så fort vi var alene. Og ellers da vi kranglet mens foreldrene var hjemme var det nesten alltid han som begynte, men siden jeg ble hørt først så antok foreldrene mine at det var jeg som begynte, da var det alltid jeg som fikk kjeft og måtte gå på rommet. Uansett hva jeg sa som hadde hendt. Han hadde luftgevær, og hadde små gummikuler i, jeg satt i sofan og var nervøs, plutselig sikter han på meg og skyter på meg. Det var veldig vondt og jeg fikk merker som ligna på utslett, som ble grønne etter noen dager. Altså blåmerker.
Han og de gutta utsatte også par av skolevenninnene mine jeg hadde på besøk,og noen av søskenbarna mine. Så jeg er ikke alene om at de gjorde det mot meg(overgrepene). Så om jeg trenger vitner har jeg det. Jeg var vel den mest utsatte tror jeg. Siden de andre gutta var nærmeste naboer her og broren min.Lett tilgjengelig bytte.
Og en annen ting, de hadde sagt til venner at jeg var hore som lå med dem osv. og det begynte å gå rykter, bare mellom de unge. Andre så rart på meg som om jeg var et ekkelt insekt eller noe. De sa masse dritt til meg. Jeg ble erta/og mobbet fra barnehagen til barneskolen av andre uklare grunner, og i tillegg ble jag kalt hore.
På ungdomskolen ble jeg fortsatt mobbet. Noen der som hadde hørt om meg, de kalte meg hore de oxo, enda jeg ikke kjente til hvem de var. En i klassen min sa det til meg at jeg var hore. Jeg ble skikkelig sint og sa det ikke var sant. Tror det var da boblen sprakk og at jeg måtte innse hva som hadde skjedd. Skammet meg fryktelig. Skrubbet meg ofte til blods i dusjen, ble aldri rein. Egentlig visste jeg det heletida,men fortrengte så godt jeg klarte. Ingen måtte jo se på meg at jeg hadde gjort sånne ting. Sånn er jeg fortsatt, ingen skal se utenpå meg at jeg har det vondt eller vært utsatt for dritt.
Så jeg kan se ut som at jeg er vellykket osv.,uten problemer. Sminker meg, pynter meg osv. Greier nesten å lure meg selv innimellom å tro at jeg har det greit fordi jeg har sminka meg og tatt på meg fine klær.
Nå har jeg sittet så lenge at jeg er stiv i kroppen.. titter innom senere om jeg kan. (ikke min pc, har ikke egen)
Jeg håper jeg kommer i kontakt med senteret i oslo før jul.
Er ei fra psykisk helse i kommunen som skal hjelpe meg i gang.
Hun skal følge meg dit første gangen, men har ikke sånn kapasitet til å følge folk til sånne ting hver gang. Så blir bare en gang hun blir med.
Jeg bor på landet, ca 1 time fra oslo og må deretter dra inn på egenhånd. Noe jeg synes er veldig skummelt. For jeg har angst for å kjøre tog(jeg hakke lappen), og redd for å ikke finne det igjen, og redd for å gå alene til senteret.
Hadde vært så fint om noen fra senteret møtte meg på sentralbanestasjonen og fulgte meg til senteret og tilbake.
Håper det blir en løsning på det.
Ønsker deg en fin kveld som mulig og takk for støtte.
Klem Lene
17.11.2008 - 18:34 usynlig
regnbue
fikk helt sjokk av det du skrev. Og helt enig i alt merethe skrev. Fy f... gjør meg mildt sagt forbanna... De som kan finne på å gjøre sånne umenneskelige ting er ikke mennesker.. Måtte alle sånne kvalme kryp ha det helt jævlig både før og etter sin død.... Håper du greide ringe å idag.
Hakke ord for åssen du må ha det. Jeg så på dr.phil om ei dame som hadde opplevd lignende som deg. Jeg blir så sint...og lei meg. Ønsker deg en så fin kveld som mulig.
klem fra Lene
17.11.2008 - 17:23 17.11.2008 - 17:08 17.11.2008 - 15:05 Merethe
Usynlig og Regnbue.
Fy f...
Jeg er så forbanna på dette altså. Og han der bestefaren din skulle hatt alvorlig juling Regnbue. Fytti grisen.Det er meg helt ubegripelig at det går an. Små spedbarn. Nei det går ikke an å tenke seg til at noen vil gjøre noe slikt med de. Men jeg kjenner igjen måten du forklarer veien eller tankegangen overgriperen gjør seg. Det å forberede. Jeg blir helt kvalm.
Og brødre ja de er noe for seg selv. Ikke minst er foreldre noe med det mest tragiske som finnes. De er noen jævla pyser. Jeg har ikke ord for hva jeg syns om de. At de kan hindre deg i å fortelle eller forsvare deg selv er meg helt ubegripelig. Det enkleste de gjør er å stikke hodet i jorden i håp om det er gått over når de drar det opp igjen. Stakkars folk at det går an å være så dum. Ikke la noen hindre deg i å komme deg videre. Disse foreldrene dine er meg noen pyser. De skulle hatt godt med juling de også. Faen også.
Jeg skulle holdt de jeg slik at du kunne fått gitt de inn, med du orket. Uten problemer. Kan ikke foreldrene ta seg utav ungene sine hvem andre kan da!? Hmm..?? Et sted må jo være for disse utsatte barna. Og politiet er meg fiiine. Må ha undreskrift av foreldrene?? Hva faen er det?? Når foreldre nekter? Nei det går bare ikke an?? Barnevernet da ?? Joda. Hvilke rettigheter?? Helsike òg. Vente til du blir 18. Hva har ikke du gått igjennom til da?? Nei jeg gir meg helt over hvordan samfunnet fungerer.
Stå på for deres rett. De burde skamme seg. Men en dag så vil det komme frem og de er nødt til å face det. Og om de ikke gjør det er det deres problem for ditt liv (dere her inne) vil komme så utrolig sterkt ut av det. Sann mine ord. Hodet høyt hevet så kan disse fake foreldrene se hva de har mistet når de trenger deg på sine siste dager. Det er da de ser det. Tro du meg. All anger skal da rettes opp i. Nei la de lide spør du meg. Vri kniven godt rundt mens de ligger nede og ber om hjelp. Vi fikk ikke hjelp når vi bad om det. Det gjør meg godt langt inn i sjelen når den dagen kommer. For her er ikke noen ting glemt vettu. Ingen glemmer noe slikt.
Jeg kunne fortsatt jeg også laaangt ut til neste høst. Snakk om å være forelder. Nei kjøss meg bak.
Greit nok at ingen forelder er perfekt, men det får være grenser for hvor lite de skal være det også da. Bry seg my ASS.
Takker for de som leser dette. Og dette mener jeg fra bunnen av min sjel.
Dere her inne er vel unt alt godt i denne verden. La disse pysene seile sin egen sjø og råtne når de ser hvor bort i natten egoistiske de har vert.
Hilsen Merethe.
17.11.2008 - 12:10 Regnbue
Kjære usynlig.
Jeg kan ikke sette meg inn i det du opplevde. Jeg kjenner jeg blir rasende på dine vegne.Jeg fatter ikke at ingen tok deg på alvo.
selv fortrengte jeg alt, til jeg ble 30. Men da kom alt opp. Jeg opplevde overgrep over en 20 årsperiode. Da inkluderer jeg seksuell trakassering fra overgriper, siden han ikke turte å voldta meg etter fylte 15. Men da klarte han til gjengjeld å gjøre meg gravid. Allerede før jeg fylte 1 år, forsøkte han å trenge inn i meg v hjelp av en finger. Jeg skulle forberedes. Så ble det mange overgrep etter det. I dag r jeg glad for at jeg klarte å fortrengte alt.
Hatt en traumatisk natt. Heldigvis overnattet kjæresten, så jeg roet meg etter en stund. Men jeg kjenner jeg er fryktelig sliten. Gråtn kom som følge av et voldsomt mareritt og flere mindre.
Har det vondt. Ringer incestsenteret på vei til jobb, tenkr jeg..
Har ikke flere ord..
17.11.2008 - 06:52 judy
17.11.2008 - 01:12 jeroen
17.11.2008 - 01:10 usynlig
Merethe
deilig å se noen like sinna som meg. Jeg er like forbanna som lei meg/frustrert osv. for det som har hendt meg og mange andre. Har faktisk dessverre døden i bakhue så og si hver dag, ikke at jeg kommer til å ta livet mitt, men at jeg har lyst å dø..
Da jeg var 15 år eller noe prøvde jeg å ta livet mitt 2 ganger, mer som et rop om hjelp...at noen så meg,hørte meg,brydde seg... Jeg stakk hjemmefra uten at noen visste hvor jeg var. Jeg fikk faktisk ikke puste hjemme. Det var den beste uka borte jeg hadde i livet mitt den gangen, men de fant ut hvor jeg var og driten kom fram på sms til mine "bekymrete" foreldre. venner visste om det kvalme, også en lærer tror jeg. Ble mye mobbet oxo i oppveksten til og med vgs. så var mye nervøs og engstelig sammen med skammen om det andre kvalme dritten. Mamma og pappa ble skilt da jeg var 8-9 år. Driten foregikk mellom 3-4 års alderen til jeg var ca 10 år,kanskje oxo fylt 11.
Eldre bror og nabogutter som gjorde det.
Etter jeg kom hjem fra rømmeturen min og foreldrene mine fått sms med den kvalme sannheten,
måtte jeg altså svare for meg om alt helt til 4 på natta. De varsinte på meg for å stikki av. Og trodde meg ikke det jeg sa. var rene avhøret. Og jeg ble tvunget å stå opp samme morgen noen timer etterpå for å dra på skolen.... Og senere sku jeg i politiavhør, fordi det ikke var lov å stikke hjemmefra siden jeg var under 16 eller noe sånn.. Jeg sa at jeg ville fortelle politiet om grunnen til jeg stakk, men da sa foreldrene mine at det hadde ikke di noe med, det var liksom privat det...
Men jeg sa det uten å bry meg om hva dem mente. Og da stilte saken min seg annerledes. Jeg fikk tilbud om å anmelde, men måtte ha foreldrene mine sin underskrift. Det gikk selvfølgelig ikke.
Så jeg måtte vente til jeg ble 18... anmeldte aldri selv om jeg hadde og har lyst. Men det hjelper ikke noe. Jeg bare håper at svina har et jævlig liv. Hadde det vært lov å ta livet av sånne kryp hadde jeg gjerne gjort det, helst langsomt, pint dem ihjel. de fortjener ikke leve. Ingen som gjør sånt mot andre fortjener å leve..... Og blir de straffa for det rettslig for de bare noen år i fengsel, kanskje bare ett..
Mens vi utsatte sliter med å overleve dagen resten av livet.... sint, sint, sint....... I`m a mess... bare rot inni hue mitt,vet ikke hvem ende jeg skal begynne.. det er så masse, masse, masse.... Eide ikke følelser en periode, ikke en mimikk i ansiktet. Stenansikt var jeg.
Men senere da jeg fikk litt følelser tilbake i kroppen har krana vært lekk, og renner ofte over... Jeg er faktisk redd for å le,få latterkrampe av morsomme ting fordi det løsner på en måte opp i gråt helt ut av det blå...
Og ser jeg noe trist på tv eller noe greier jeg ikke holde igjen, tuter nesten.
Kunne ha holdt på hele natta å fortelle, men kan like gjerne skrive ei tykk bok......
snakker om være sliten og føle seg som en 90 åring, det gjør jeg og...veldig sliten..
Håper jeg ikke tok opp altfor mye plass her nå....
16.11.2008 - 23:53 Regnbue
Kjære Merethe.
Du er bare nydelig Jeg har nettopp gått ute i den kalde novemberkvelden og kikket opp på stjernene. Det er trøst å vite at man ikke er alene.
Men det gjør ubeskrivelig vondt
Og spørsmålet står igjen: Hvorfor?
16.11.2008 - 21:16 Merethe
Og du Usynlig.
Jeg mener akkurat det samme til deg. Fysjom gi disse udyrene inn. Jævlene skal få så det svir etter. Ikke noen skal komme helskinnet ut fra dette helvete de har gitt sine "ofre". De kan bare prøve å vri seg unna. De skal få smake sin egen medisin og enda litt til. Bare la fantasien løpe løpsk. Og som du sier. Skriv det ned. Alt som måtte falle i smak. Disse pervoene skal ikke få oppleve noe begrensninger her. La de få mer enn de klarer av smerte. Ikke noe spørsmål her i gården nei. Det skal svi!
Mvh Merethe.
Tilegnet pervoene.
Nå er Merethe sinna.
16.11.2008 - 20:12 Merethe
Regnbue
Det er bra at du tar ordene til deg. Ingen som vil at du skal ha det vondt. Ikke noen her inne som skulle hatt det slik. Er det ikke nok det som har vert da??
Ikke la det knekke deg. Men det føles håpløst innimellom. Og da vil jeg at du skal vite at jeg sender deg en ekstra tanke om at dette går bra. En liten engel som hvisker deg noen betryggende ord som sier at dette går bra. Ikke glem det. Jeg vil veldig gjerne være tilstede når du har det vondt. Se på himmelen og pek ut den stjernen du liker best å tenk at den er der akkurat for deg.
Og vit at vi er her for deg. Du er ikke alene.
Varme klemmer til deg Regnbue
16.11.2008 - 20:02 usynlig
Merete
takk for det du skrev, det føltes godt å lese at noen mener det. Veldig bra sagt.
Regnbue
skjønner deg så innmari godt.... ikke skad deg, du vil angre.. det gjør jeg hver gang. må gå å dekke over det i flere dager,over en uke og lenger kanskje. Og blir det alvorlig må man til lege og ikke alltid like lett å være ærlig om åssen man ble skadet. jeg har hatt hovent ansikt med mørk lilla blåmerker, arr på armene.... rett fokuset på udyrene, ikke deg selv. gjør som merete sier, ikke stikk deg selv, men en trestubbe eller noe annet. Skrik ut, få det ut.. skriv også ned ting om det hjelper. Men om noen ting hjelper i heletatt kan jeg ikke si... men bedre at noe kan hjelpe en gang iblant enn aldri..
16.11.2008 - 19:02 Regnbue
Jeg suger til meg alt jeg klarer her jeg sitter.. Trekker til meg alle de gode ordene. Tusen takk, Merethe. Det varmer så enormt det du skriver. Det gir litt mot.
Hilsen sliten jente i sliten kropp. .
Jeg føler meg som en 90-åring.
16.11.2008 - 16:27 Merethe
Regnbue.
Klart du vil leve. Og det skal du det. Ikke glem at det er mange her som vil deg godt . Selv om du har det vondt. Skjelver du?? Det er grusomt. Det er kroppen som sier at du går igjennom så mye vondt. Kroppen må få det ut på et vis. Hodet og kroppen sier ikke alltid det samme, men stol på kroppen din og føelselsene som følger med. Nå kan ikke noen gjøre deg noe mer og det er det den har forstått. For nå gir du deg selv en sjanse til å forstå å bearbeide all dritten dette vonde mennesket har forårsaket. Men du må gi deg selv tid. Hør på musikk som gir deg ro, eller ta deg en tur i skogen og skrik. Kanskje du ikke er klar for det enda, men det kan være terapi. Ikke skad deg ihvertfall. Finn deg en stubbe og stikk kniven godt nedi den og tenk at denne hadde overgriperen forjent. Stikk til du føler at det akkurat i øyeblikket er nok. Om det går et minutt til og du ikke er fornøyd så gir du stubben eller bestefar en ny runde til med denne kniven. Ikke rett den mot deg jente. Den er ikke ment for deg. Men bestefar og etpar stykker til. Gi av all din kraft så de får kjenne hva de har gjort mot deg. Øs det ut.
Råder deg til det :) rett sinnet ditt utover og ikke innover. Du har fått nok vondt så gi det til bestefar og andre grusomme folk du vet om.
Hilsen Merethe.
16.11.2008 - 14:11 Merethe
Usynlig.
Er det ikke typisk av foreldre å si slikt da ??
Ikke uvanlig å få høre noe slikt vet jeg.
Det jeg skriver nå er ment til alle:
Det gjør meg så utrolig forbannet når man får høre at man skal skjerpe seg eller ta seg sammen. Slike ville jeg helst ha gitt juling. Nå er jeg ikke sikker på hvem som er din eller dine overgripere, men foreldre er og blir faen meg så jævlig dum. Har man bært på slike ting så lenge og ikke fått snakket om det og allikavel blir hindret når man begynner å bli klar for det så er det noe riv ruske galt med omgivelsene. Fy F... så sint jeg blir. Her hos meg nå hadde det ikke blitt lagt noe i mellom for slike folk uansett om det er foreldre eller andre nære venner slektninger. Fy F... så dum det går an å bli. De kunne prøvd det selv. Og om ikke de kanskje har det så er de faktisk bare egoistiske som ikke lar sine barn komme seg videre i livet og ikke klarer å se at ungene sine er bedre enn de i visse sammengenger. Husk at en som er utsatt er mye mer oppegående og har mer innsikt enn mange andre. Noen tåler bare rett og slett ikke se at men tar ansvar og ordner opp i sine ting også skal man bli hindret. Hva i huleste er det. De er søren meg så dum og egoistiske. Jo da ta seg sammen.
Jeg blir innad forbannet.
Det steget jeg tok den gangen jeg forstod at her er det mer enn bare min bror så var det å kutte ut de nermeste (far og mor). Det er noe med det lureste jeg har gjort. Man må ofre noe og det gjorde jeg. Men jeg har ikke tapt noe. Jeg sier ikke at man skal kutte ut sine foreldre med mindre de er en av de som har gjort deg vondt. Men pusterom for seg selv. JA. Ta deg tid. Gi deg selv tid. Forledre er ikke noe til tess i mine øyne. De skal respektere deg for den du er ikke for den de vil du skal være. Sier de nei til deg så har de tapt.Spør du meg. Du har rett på fri. Ikke sitte grenser på de tingene som i utgangspunktet er sittet grenser på. Hos deg.I deg og kroppen. Følelser. Hvem faen har rett til det. Ikke en kjeft kan bestemme over livet ditt. Det er ditt liv. De som burde tatt seg i sammen er de som sier disse ordene. Hvor dum går det an å bli.
Klart man trenger støtte av sine nermeste. Og kanskje de ikke vet bedre noe jeg syns ikke rettferdiggjør deres dumme ord. Er man forelder så er man forelder. De skal være der for deg og ikke omvendt. Jeg blir kvalm. Husk at du blir nok ikke slik selv men lærdommen er så vond. Men hvorfor skal vi gå foran med et godt eksempel? Men det er vel noe vi er nødt til å leve med. Men er du da kommet forbi alle disse vonde baugene i prosessen vil man etterhvert slappe mer av med disse tankene og byrdene rundt alt dette overgriperne har brutt ned hos sitt "offer".
Jeg vet at alle her inne vil klare seg og komme godt ut av dette. Det er vondt og tøft og alt ser helt mørkt ut. Men fytti grisen så mye du får igjen for det. Vis deg frem for verden så de får se hvem du er. For du er et flott menneske med masse ressurser i mye større grad enn de som har hatt en god oppvekst med støtte av både foreldre og venner. Mange utsatte har mange venner, men vet de hvem du er?? Ja sikkert til en viss grad, men det er nok mye under skinnet de ikke vet. Noen er der med deg gjennom hele prosessen, mens andre faller fra forde de ikke vet hvordan de skal takle det. Men slik er det bare. Om det skjer så er det kanskje noe du velger selv eller andre gjør av ulike årsaker. Tiden vil vise. Noen dukker opp igjen. Folk takler det på forskjellige måter men det betyr ikke at de har glemt deg eller ikke bryr seg, men gir deg tid. Men aldri glem at du er ikke aleine. Enten om de er der fysisk hos deg eller en som har deg i tankene. Det er en stjerne der ute som følger med deg.
Jeg har tro på dere. Og ønsker dere alle lykke til med fremtiden og bearbeidingen.
Og husk en ting:
Dere vet innerst inne hvem dere er selv om det ikke alltid føles slik. Du vil tilslutt finne deg selv i det og da er det bare til å holde fast og bygge deg opp. Fy så sterk du blir da!
Gleder meg. Noen tårer her for dere alle.
Gode klemmer fra Merethe.
16.11.2008 - 13:57 Regnbue
Jeg orker ikke mer. Minnene overmanner meg. Jeg har så mye smerte inni meg at jeg føler meg som en bombe på randen av sammenbrudd. Jeg skjelver her jeg sitter og skriver. Angsten river og sliter i meg.
Men jeg klarer ikke løfte kniven som ligger foran meg. Jeg vil jo gjerne leve.
16.11.2008 - 13:47 16.11.2008 - 13:00 usynlig
forresten regnbue, det er ikke du som burde være redd, men di i grava... håper di har det fælt der di er hvis det er noe sted man havner etter døden.
ikke vær redd,sender med deg en klem..
15.11.2008 - 21:52 usynlig
lykke til Regnbue.... stort skritt å ta.
Den første gangen jeg gjorde et forsøk på konfrontasjon ble jeg avfeid og dysset ned... da var jeg ca 14-15år eller noe. Jeg ble bedt om å holde fred. For det er visst JEG som er problemet...not! så jeg går denne veien alene.
For det skal jo ikke nevnes/prates om. Jeg må jo snart komme over det,jeg må skjerpe meg,jeg må ta meg sammen(har noen sagt til meg,
foreldrene mine faktisk)....
Hvordan skal man skjerpe seg da???ta seg sammen???komme over det?????..... fy f...
15.11.2008 - 21:44 Regnbue
PÅ fredag skal jeg på mine overgriperes grav. For første gang etter at jeg begynte å huske.. Det er det nærmeste jeg kommer konfrontasjon.
Jeg er redd.
15.11.2008 - 20:15 15.11.2008 - 14:58 girl25
mitt hjerte blør for alle som har blitt utsatt for faenskapet....
til alle utsatte: jeg skjønner dere alle............ :``-(
14.11.2008 - 01:06 usynlig
amiiee..
så sant så sant.enig..
14.11.2008 - 00:56 amiiee
Alle sier at vi som er utsatt for overgrep er like mye verd som alle andre. Det er skrevet store fine bøker om sånn og fine folk sier det. Men det kjennes ikke sånn ut når landet jeg bor i, ikke kan gi en overgriper en straff som står i forhold til den straffen jeg bærermed meg hver dag.
Det er ikke verd å gå igjennom et helvete for at overgriperen skal sone 1 år.........latterlig.
13.11.2008 - 21:49 usynlig
hei regnbue!
håper du holder ut og tar imot all hjelp og støtte fra alle rundt deg. Mange tanker til deg og alle andre som føler det sånn....me2..
JA en 8 åring uansett tilstand betyr masse!!! Ikke gi opp! Alle burde bli sett og tatt på alvor og blitt gjort noe med en gang. Jeg er engasjert i alt som burde vært rettferdig og skjønner godt deres frustrasjon. Lykke til og håper d beste for jenta som fortjener sin rett! :)
Hjerterått at onkelen til 15åringen fikk 4 år, han burde jo fått livstid. og det synes jeg alle livsødeleggere burde få... For hva med oss ofrene? går i behandling og er redusert for livstid. Lysglimtene kommer innimellom, men driten vil alltid der å trøkke deg ned igjen og igjen... gid man kunne slette minner man ikke burde hatt.....
12.11.2008 - 21:56 Ole Johnny /Anne Kristine
hei. har ei stedatter som har gitt beskjed om tvilsomme forhold hos far. dette er ei lett tilbakestående jente på 8 år som mangle konsentrasjon og hukommelse. saken ble levert politi den 15/9 og mor og far har vert til avhør. bistandsadvokat er opprettet. jenta har endret seg enormt og vi har prøvet å få hjelp alle veier. PPT og Rehab som jenta er under gidde ikke møte på møter engang.BUP har gjort et forsøk på å få til hjelp til jenta uten hell pga elendig fram møte fra offentlige innstanser.Vi fikk tilbud om støttekontakt men pga dårlig bemanning måtte vi finne det selv. hun skulle ha domsavhør nå førstkommende mandag men det er utsatt på ubestemt tid pga vanskelig å få det til å passe for alle parter. det er nå ni uker siden hendelsen og jenta har glemt det meste pga totalt udugeligt offentligt hjelpeapparat. mor og jeg har gitt opp pga helseproblemer med alt dette.ei tilbakestående jente på 8 år fortjene tydeligvis ikke noe hjelp eller rett i dette samfunnet her.de sier til meg at dette er rask behandling i en sånn sak. jaja slår jeg ned naboen så vent de ikke i ni uker på å førhøre verken meg eller nabo så i mine øyne betyr dette at ei 8 år gammel jente ikke er verdt en dritt i samfunnet vårt.dette gjør meg fly forbannet. dere må gjerne publisere dette på deres sider så folk kan få se hvor lite ei skjønn jente på 8 år betyr.
hilsen Ole Johnny og Anne Kristine
12.11.2008 - 20:47 Nette
sender en mega goe klemm te regnbuen :-)
11.11.2008 - 15:39 Thomas
Hei Regnbue
Fullstendig enig med Merethe.
You go girl:)
Dette klarer du!
11.11.2008 - 01:25 Merethe
Regnbue.
Jeg vil bare si deg at dette kommer til å gå bra :)selv om det er kjempetøft når det står på. Men det vil ordne seg for deg Regnbue. Jeg ønsker deg masse masse lykke til framover. Ta imot den hjelpen du kan få. Det er deg så vel unt. Det er helt garantert mange som er glad i deg og vil at du skal ha det bra. Og vi som er her inne er noen av de.
Hilsen Merethe.
10.11.2008 - 20:31 Regnbue
Jeg orker ikke mer.
09.11.2008 - 11:24 usynlig
sku gjerne sendt mail inn her, men har ikke mailadresse. Men håper noen som oppdaterer sidene her leser dette: hadde det vært mulig å lage en prateside/forum? for da slipper vi å bruke gjesteboka til det. for de som er intr. i å skrive inn her og få tilbakemeldinger osv. da blir det litt mer lukket for de som ønsker det. For en gjestebok er vel mer en side der noen kan legge igjen en hilsen,skryt,ris og ros,anefalinger,erfaringer osv som er litt mer som info til andre som titter inn. jeg har ikke funnet noe sted på nett som har det, og synes det hadde vært veldig bra. Og evt i samarbeid med telefonen, at hvis man trenger noen å snakke med, men synes det er lettere å skrive så kan man skrive inn dit. og gjerne også som sms. sikkert vanskelig og få til, men da har jeg pipet fra om det. kanskje flere er enige. Roser alt dette som finnes fra før. sku også ønske det fantes da jeg var yngre. men veldig glad for at det finnes nå. :)
03.11.2008 - 21:46 usynlig
til Regnbue! tusen takk for varmende, og velmenende ord! :) Ønsker deg alt det beste for all fremtid. Jeg er ikke så flink å skrive på data. Jeg tar imot klemmen og du får en stor takkeklem tilbake! :)
03.11.2008 - 21:17 Regnbue
Kjære usynlig.
Jeg skulle ønske du kunne bli synlig. Og jeg tror du kommer til å bli det. Flott at du går hos psykolog. Å komme på senteret kan være en tøff opplevelse. For meg var det grusomt første gangen (før jeg begynte å huske, kom pga. et traumatisk voldtektsforsøk), men andre gangen var det som å komme hjem. Jeg ble så rolig...
Jeg ønsker deg alt godt. Vi er mange som deler skjebne. Det ligger noe viktig i ordene: "Delt sorg, halv sorg. Delt glede, dobbel glede."
Sender en klem hvis du vil ha..
03.11.2008 - 21:02 usynlig
Hei! har sittet mange ganger og lest og sett på disse sidene nå. Jeg følte meg hjemme med en gang. Har tatt meg lang,lang tid å tørre skrive hit, pg ta kontakt med senteret. Jeg skal i mitt første møte i løpet av november håper jeg. Gått til psykolog over 2 år,el er det 3?.. sittet og pratet om alle senvirkninger jeg har, men mindre om overgepene fordi det er vanskelig. Jeg slites mellom systemene økonomisk,greier ikke jobbe.Vært i attføringstiltak og etter det rehabkr. Hatt kun ett år på vgs og litt arbeidserfaring. Nå skal jeg tvinges inn i attføring igjen, fordi nav trygd mener jeg er for ung til å bli ufør... jeg vet at jeg kansje har krav på ung ufør, men di presser meg fra alle kanter... Jeg er sliten og vært det lenge,noen år kan man si. Føles som straff alt sammen,vonde minner osv. Det er ikke jeg som sku sliti med livet og tankene og økonomi.,det er DEM!!! har gitt opp litt tror jeg for siste tia har jeg knapt orket å stå opp. ikke at det er bedre å sove for da drømmer jeg bare vondt.. Jeg er en jente på 25 år fra landet. Min eldre bror og naboguttene som har føkka meg opp... Jeg orker snart ikke mer av dette følelseskaoset. Jeg håper at senteret kommer til å være løsningen for meg... veldig deprimert....
03.11.2008 - 19:47 Regnbue
Kjære Tomas.
Du har helt rett i det du skriver.
Hemmeligheten min var hemmelig også for meg, inntil nylig. Jeg jobber med å få hjelp, men desverre tar det tid i Oslo. DPS tilbyr inntil 12 samtaler. For meg er det meningsløst. Jeg rekker ikke å åpne opp engang.
Men jobber nå med å få en psyk.sykepleier i bydelen. Håper det kan komme på beina i løpet av ikke altfor mange uker.
Og psykolog? Må ut på det private markedet. Det har jeg rett og slett ikke krefter til. For meg handler livet om å jobbe og overleve. Jobb er min måte å overleve på.
Men, ja. Du har så rett i det du skriver.
Tar i mot klemmen og sender en i retur. Tusen takk for at du gjør at jeg føler meg litt mindre ensom i kveld. Du så og forstod.
Hilsen takknemlig Regnbue
02.11.2008 - 00:44 Thomas
Hei Regnbue.
Det er veldig kjipt å høre at du har det så leit:(
Det er ikke sikkert du kommer til å kjenne deg igjen i noe av det jeg skriver nå, men jeg prøver.
Jeg tror kanskje jeg skjønner litt hvordan du har det. På meg virker det som om du har det ganske ensomt, ikke sånn til vanlig da, men at du har det ensomt med tankene dine. Det føles veldig ensomt å bære på en slik hemmelighet og vite at du er den eneste som vet. Men det virker også som du har lyst å fortelle og bare få det ut, men at noe holder deg igjen.
Skam? I såfall er du ikke alene der i alle fall.
Nå er ikke jeg noen psykolog, men jeg tror jeg skjønner litt hva du mener med stille gråt også. Du er antageligvis vant med å skjule hvordan du egentlig har det og ikke vise følelser utad for at ingen skal oppdage noe. Problemet er at du etter vært ikke klarer eller tør å vise følelser når du er alene heller. Du blir bare sittende der å stirre tomt ut i lufta uten å vite hva du skal gjøre. Og bare kjenne at alt hoper seg opp inni deg. Det er som å gå rundt med en bombe i magen som du aldri får detonert.
Dette med ønske om omsorg har jeg også full forståelse for. Jeg tipper, uten å vite noe, at du helt siden du var liten har vært vant til å kjempe alene, reise deg fra nye nederlag, alltid være sterk og skjule hvordan du har det og det som har skjedd. Dette er VELDIG slitsomt. Jeg tror ditt ønske om omsorg og en som kan holde rundt deg handler om ditt ønske om å få hjelp til å bære den byrden du har båret alene så lenge. Få brutt ned alle barrierer og stengsler og få utløp for dine følelser, slik at du endelig får detoert den bomben i magen din. Rett og slett bare få skyldt all dritten ut av systemet og bli ferdig med den.
Jeg tror du trenger hjelp til det du sliter med, men hjelpen kommer desverre ikke av seg selv. Du er nødt til å be om den. Men jeg er sikker på at når du får skaffet riktig hjelp vil det gå bedre med deg:)
Jeg kan ikke akkurat holde rundt deg fra her jeg sitter, men sender likevel en klem og håper den når fram:)
Til slutt tusen takk Merethe for svar. Jeg skal prøve så godt jeg kan, men det er ikke lett.
01.11.2008 - 02:46 Regnbue
Jeg er så sliten. Men jeg har ingen tårer. Det lille barnet inni meg gråter. Hun er så redd.
Jeg... skulle ønske noen kunne holdt litt rundt meg - bare vært hos meg, lyttet. Og fortalt at det kommer til å ordne seg.
*stille tårer*
31.10.2008 - 22:46 Merethe
Hei Thomas.
Det første jeg vil si er at overgriper er forferdelig dyktig på å ligge all skam og skyld over på den han forgriper seg på. Det er ikke et snev av anger eller skam fra overgriper og det har ihvertfall påført meg mange traumer. Det er så kynisk og kaldt og egoistisk av den som utfører dette. Man blir manipulert til å tro ting som ikke henger sammen med fornuften. Og sex eller andre former for stimuli skal ikke forbindes med skam. Forstå meg rett nå. Sex/stimuli skal man ha en god følelse med. Og de som har blitt utsatt for en slik krenkelse vet hva det går ut på. Grusomt vanskelig å sitte ord på det.
Og ja det som en gang skulle vert godt og utført av en du i utgangspunktet ikke har valgt selv (ikke glem at det er manipulering) så kan det føles bra. Det er litt diffust akkurat det. Men kroppen er laget slik at den skal reagere på det som noe godt. For noen kan det være smertefullt eller begynne som noe godt å bli smertefullt. Og omvendt. Eller bare godt. Kroppen har reagert "positivt" på det mens dine tanker og følelser sier noe helt annet.
Ikke så vanskelig for en overgriper å få et barn til å gjøre det han/hun vil. Og for å dekke seg selv så blir barnet/ungdommen truet for så å holde dette for seg selv. Ofte brukt, du var jo med på det selv. Slik at det som er gjort blir "offeret" sin feil. Det er i mine øyne forbundet med skam også tør en ikke fortelle. Og ikke minst hvordan kan noe slikt forklares i ord??Skammen er fæl. Man kan rive seg i håret etterpå for uten å skjønne hvorfor det er så vondt. Det er en overtramp som ikke er lett å sitte ord på, men det er uhorvelig vondt. Alt i hele deg sier at dette er feil. Overgriper bygger opp en viss tillit forså å bruke deg til det han/hun vil. Noen er alvorlig sjuk og husker ikke noen ting av sin handling mens andre er mer klar over det og er meget systematisk i hvordan de skal få offeret sitt til det de selv vil. Uforståelig hvor sårendes det er så gjør de det allikavel.
Jeg har vel måttet jobbe meg ut av skammen og få frem i lyset hvor skylden ligger. Og sinnet mitt har vel egentlig hjulpet meg en del. Jeg er sta i utgangspunktet så å gi opp har aldri vert et alternativ. Og det jeg gjorde når minnene kom opp var å skrive det ned. Jeg forbante meg på at nå skal jeg ikke glemme. Jeg skal få opp driten fra dypet mitt. Ikke faen om noen skulle ta fra meg minnene mine slik som hun tok alt annet.
Skammen vil slippe taket etterhvert som du skjønner hvor galt det er og det som er blitt gjort mot deg. Det er endel av bearbeidingen å plassere det der det hører hjemme. Dritten skal rett tilbake der den kom fra. Du skal lempe det på den personen som har utsatt deg for en slik byrde. Du vil få det plassert :) uten tvil.
Jeg håper dette hjalp deg litt Thomas. Jeg kan love deg at du vil finne din vei ut av det. Fy så sterk du er. Ikke noen kan stoppe deg. Det er ditt liv og du bestemmer akkurat hvordan du vil ha det.
Jeg gleder meg på dine vegne for dette er noe jeg vet du klarer.
Mange gode klemmer fra Merethe.
31.10.2008 - 20:09 Thomas
Hei Merethe
Ja du blir satt veldig stor pris på:)
Men jeg bare lurte på en ting. Får jeg vet godt at man egentlig ikke skal skamme seg, men jeg gjør det allikevel. Det var så veldig mye ekkelt jeg måtte være med på og jeg føler på en måte at jeg deltok siden jeg var der og det gjør meg så utrolig flau og skamfull. Du aner ikke (dvs. det gjør du jo) hvor mye jeg har angret og vært lei for dette. Jeg hadde så dårlig samvittighet for jeg visste at det var galt fordi han truet med at de voksne ble forferdelig sinte på meg hvis jeg sa noe så derfor turte jeg ikke si noe, og på den måten fikk han jo lagt skylden over på meg, og der ligger den foreløpig ennå. Dessuten gjorde han det veldig klart at jeg ikke betydde noe for ham. IKKE at jeg ønsket å bety noe, men det er småkjipt å vite at du er en verdiløs bruk og kast gjenstand:(
Men bla bla bla. Det jeg jo egentlig lurte på var om du noen gang skammer deg? Men hvis du har klart å overvinne akkurat den biten så kanskje du har noen tips til hvordan jeg kan klare. Jeg synes det virker helt håpløst.
Hvis noen andre har erfaring er det også bare å skrive, setter pris på alle tilbakemeldinger.
Hilsen Thomas
31.10.2008 - 02:22 Merethe
Hei Thomas.
Tusen takk for oppmuntrende ord. Godt å vite at det blir satt pris på. Og du er ikke så verst du heller. Jeg er helt enig i det du sier. Du har skjønt mye. Og ja. Det tar tid, men det ordner seg. Dere er så flotte alle sammen.
Og du Thomas vil komme deg helskinnet ut av dette du også. Jeg er sååå stolt av dere gutter.
Den eneste som bør skamme seg i denne situasjonen er den som har forvoldt denne skaden på barn/ungdom. Ikke noen andre. Jeg kan bare si at de ikke er noe særlig høyt satt etter min mening. Hvis folk har tid så kan jeg godt ramse opp litt om mine meninger om de. Man kan liksom ikke få sagt det klart nok i ord !!!
Men jeg har tro på at jeg blir forstått :)
Mange lykkeønskninger til dere alle.
Klemmer fra Merethe
30.10.2008 - 18:57 Thomas
Hei Regnbue:)
Dette var litt kompisert ja. Jeg er ikke noe orakel akkurat, men jeg tror du får det bedre hvis du finner en du kan snakke med. Kanskje du kan få fastlegen din til å henvise deg til en psykolog. Du kan jo be om å få en mannlig terapaut hvis det er det du ønsker. Tror det er viktig at du føler fyren respekterer deg for den du er og at du ikke føler at han dømmer deg. Det er sikkert ikke så lett å snakke hvis du føler folk dømmer deg.
Vet ikke hva slags erfaring du har med psykologer, men tror det er viktig å være tålmodig og ta den tiden man trenger til å bearbeide det vanskelige. Også er det viktig at du er trygg på ham og ikke gir opp selv om det er vanskelig i starten.
Også en ting til. Hvis du har mye på hjertet og skal snakke med legen din så kan du jo bare be om å få en dobbelttime istedenfor at han bare setter opp en enkelttime til deg.
Jeg tror det blir lettere for deg å være på incestsenter hvis du har fått bearbeidet dette litt hos en psykolog først.
Uansett håper jeg det går bra med deg. Virker som du har prøvd en del ting som har vært litt mislykket, men ingen grunn til å gi opp. Du vil lykkes til slutt. LYKKE TIL:)
Vil bare hilse til Merethe som må være verdens mest oppmuntrene person, håper du har det bra!
Også vil jeg hilse til Hannkjønn veldig "hyggelig" med stort annførselstegn å vite at det er andre menn som er utsatt. Før trodde jeg det bare var meg. Kanskje jeg og tør å si noe en dag.
Hilsen Thomas 18 år.
30.10.2008 - 04:26 Regnbue
Takk for svar, Merethe.
Jeg tror fastlegen min er, som de fleste andre fastleger, overarbeidet. Dermed har de ikke kapasitet. Jeg har gjerne praktiske problemer med henvisninger etc. når jeg går til han. Jeg hater leger. Derfor utsetter jeg ting i det lengste. Han er grei med sykemeldinger og sånn. Men det er jo gjerne fordi jeg aldri ber om det. Vi har kranglet en del om medisinering, men jeg er relativt fornøyd akkurat nå.
Fastleger har ikke kompetanse, men de kan faktisk gjøre veldig mye hvis de tar seg tid til å høre på hva pasienten sier. De tror de må gjøre så fryktelig mye, men det må de ikke. Og hvis jeg får sagt noen setninger om hvordan jeg har det, blir konsultasjonen raskere og mer effektiv også. Fordi jeg slipper å gå rundt grøten. Han vet hvor mye det koster meg å komme til han. Han vet jeg går i anfall på venterommet. Likevel kan jeg aldri spørre om mer enn 2 ting. Da må jeg sette opp ny time. Hvorfor kunne han ikke satt opp en dobbelttime da? Han vet jo at jeg bare kommer når alt er kaos, og jeg gjerne har 5-6 forskjellige ting jeg må snakke med han om.
Joda, jeg har da et visst håp for framtida.. Men tøft som faen - det er det.
29.10.2008 - 15:46 Merethe
Regnbue
Jeg sier ikke at det er en senvirkning at du er lesbisk. Men det finnes ikkehomofile gutter som har hatt et utsvevende sexliv med andre menn som en senvirkning av overgrep. Men som etter terapi og tid er meget heterofile. Klart det er sårt når du ikke blir trodd.Jeg håper for smisenteret sin del at de respekterer deg for den du er. Thats it!!
Og angående legen min så tok det et par år med terapi før jeg klarte/turte fortelle han noe av det jeg gikk igjennom. Det eneste han forstod ut ifra det jeg fortalte gangen var at jeg trengte proffesjonell hjelp. Han kunne gi meg medisiner og påfølgende psykologisk hjelp.Jeg fikk antidepressive tabletter og noen måneder senere kom jeg til samtale med psykolog. Jeg var så langt nede at jeg ikke klarte å si en hel setning normalt når jeg snakket. Og direkte snakk om overgrep med legen tok tid. Det tok to år før jeg skjønte hva det var jeg egentlig strevet med. Og i det hele tatt fikk satt ord på det hos psykologen. 2 år tok det før jeg skjønte at det jeg slet med var overgrep.Så ting tar tid. Og det er vanskelig som faen. Og fremdeles er det tungt å gå til legen om disse tingene hvis det er dager der jeg gjerne trenger en sykemelding for å hente meg inn igjen. Men den siste tiden har det gått bedre. Jeg er sikkert litt hard nå,men det jeg har erfart er at leger har ikke dype samtaler med sine pasienter for han har ikke kompetansen til å hjelpe deg mer enn å gi deg en sykemelding, henvisning og medisiner. Men jeg har tro på at legen forstår at en har det vanskelig. Men hvis ikke seksuelle overgrep blir tatt alvorlig når en er langt nede fra før av så er det forferdelig trist.
Jeg håper du finner ut av dette. Jeg har tro på deg Regnbue. Og ta vare på deg selv fremover :)
Klem fra Merethe
28.10.2008 - 23:04 Regnbue
Legen min har aldri tid. Orker ikke snakke mer med han. 12 samtaler, ja. Det er maks sånn som DPS fungerer i denne byen. Og private psykologer: Jeg har ennå til gode å få svar overhodet.
Resignert? Ja.
Og når det gjelder smi: Jeg syns KANSKJE man skal trå litt varsomt når man stiller slike spørsmål, om seksuell legning. Jeg leker ikke lesbisk. Og det er vondt å få høre at min seksuelle legning regnes som en senvirkning. MEn jeg skjønner også at det kan være vanskelig å sette seg inn i det.
28.10.2008 - 18:52 Merethe
Regnbue.
Hvorfor max 12 samtaler da??
Det finnes andre terapeuter som har samtaler i mange år slik som min. 9 år gitt. Oppfølging over lengre tid skulle jo bare vert obligatorisk. Ikke tolv samtaler også er alt i orden. Det er en skam.
Og ja det er tenkelig at gutten tror at en er homofil forde han har blitt utsatt av voksne menn.
Broren min hadde et slikt forhold til en klassekamerat en periode med sex involvert, og han hatet gutter generelt sett. Men fant en viss trøst hos denne kameraten.Og homofili var noe av det verste han visste. Han hatet det. Men det hadde med hans usikkerhet til gutter å gjøre. Tror nok at han sliter med det den dag i dag, men det er hans problem. Jeg har gjort mitt i forhold til familien og nå er det slutt på det kan man si.
Også var det tilfelle med han som jeg var i gruppe med "utsatt av brødre". Han var vel nermere 30 og visste ikke enda om han var homofil. Han var vel akkurat begynt å ta tak i sine ting også Men han tok ikke det så veldig tungt. Han ville tidsnok finne ut av det. Han har vert i forhold med begge kjønn.
Men jeg har tro på at vet man om en er bi- lesbisk eller homofil så vet man det. Og klart vil jeg tro incestsentrene stiller spørsmålet om det er en årsak eller senvirkning som er "forbigående". Det trenger ikke bety at du ikke er lesbisk av den grunn selv om "spørsmålet" er stilt. Misforstå meg rett. Men du skulle jo ha sluppet den byrden med tanke på når du selv vet hva du er.
Vanskelig ..!
Og om du kanskje får fast terapeut så lenge du har behov er jo det det beste. Kanskje snakke med legen igjen og fortelle. En lege burde jo skjønne det da.
Jeg håper og tror det ordner seg for deg. Og ja reaksjonene på samtaler er ikke noe unormalt det heller. Alt må jo synke inn på et vis. Jeg er litt sånn som deg. Lett å prate,men gråte og vise sinne der og da er tungt. Det blir overveldende å bare høre det en selv sier. Er dette virkelig meg. For det har jo ikke noe med intelligensen å gjøre. Det er rene følelser. Fasiten har du jo, men den der kroppen er ikke like enkel og heller ikke like rask å reparere. Den glemmer ikke så lett. Selvom hodet sier at nå gidder jeg ikke mer av dette tullet så må kroppen ta sitt steg av gangen. Må stå i det og holde ut til stormen gir seg.
Mye prat nå. Men jeg tror du er veldig intelligent. Og dette kommer du til å klare.
Mye følelser sitter i kroppen, og kanskje en dag så er psykomotorisk behandling noe for deg også. Fysikalsk behandling som hjelper kroppen til å kvitte seg med anspentheter knyttet til overgrep. Anbefales!!
Lykke til Regnbue. Spennende å snakke med deg.
Klem fra Merethe
28.10.2008 - 18:30 Regnbue
Og kjære Hankjønn: Tusen takk for at du skrev det du skrev. Det varmet. Jeg skulle ønske jeg hadde kontakt med incestutsatte menn i mitt nærområde.
28.10.2008 - 17:23 Regnbue
Det er vanskelig å være lesbisk på smi. Jeg vet vi er ganske mange, men desvere har litt for mange hjelpere en oppfatning av (særlig på smi) at å være lesbisk er noe man er blitt som følge av overgrepene. Jeg er altså blitt lesbisk fordi jeg er incstutsatt! Det er UTROLIG sårende, og gjør meg vondt.
Jeg ble henvist til DPS av fastlegen. Hyggelig kontaktperson fikk jeg også, på DPS. Men jeg vet også at jeg får max 12 samtaler med han. Hva er da poenget? Jeg har i beste fall blitt så trygg at jeg kan begynne å kjenne etter og virkelig fortelle... Ikke bare ramse opp historien min for n'te gang. Jeg er en mester på å fortelle, nemlig. Men jeg kjenner ikke etter, ikke før etterpå. Og da blir jeg gjerne suicidal.
Endelig er jeg blitt møtt med respekt og forståelse fra psykiatrien. Da er det så vondt å vite at jeg får max 12 samtaler før jeg hives ut igjen. Da er det lettere å avvise - FØR jeg blir avvist.
Ja, det er komplisert.
Og ja, jeg er fryktelig sliten.
28.10.2008 - 17:21 Hannkjønn
Hei Regnbue 30.
Leste stykkene dine,og at du savnet menn som har opplevd overgrep.
Jeg respekterer at du er lesbisk,selv er jeg heterofil.
Har opplevd overgrep av totalt,1 mann og 4 kvinner.
Så på den måten kan det i sosiale samenhenger være litt trøblette for meg,med begge kjønn.
Men jeg "trener"på det...
Har ikke internett hjemme,men jeg bruker internett på Incestsenteret i Vestfold.
Gi aldri opp,uansett hvor vanskelig ting kan virke.
Jeg ser ikke på meg selv som et offer,men en overlevende,og er glad i meg selv.
Hilsen Hannkjønn.
28.10.2008 - 16:23 Merethe
Regnbue.
Litt komplisert sak for deg.
Er det du som har søkt psykologisk hjelp eller er det legen som har henvist deg. Mener du må ha henvisning hvis du skal gå i slik terapi.
Hva er galt med DPS da ??
Jeg tenker det at selv om du er lesbisk så skal vel ikke SMI sentrene ha noe å si for om du er lesbisk eller ei. Eller er det et annet problem ??
Selv om du er lesbisk så har vel ikke det noe å si. Overgrep er overgrep. Og om du har et annet syn på seksualitet så har vel egentlig de du gjerne hadde gått i gruppeterapi med lært noe av deg også. Folk er forskjellig og dermed er det en rett at du blir respektert. Jeg tror jeg forstår følelsene dine, men det er noe som kommer i kjølevannet av alt dritt du har opplevd. Du skal være stolt av deg selv. Mye kommer av lav selvtillit og det er noe du og mange andre må bygge opp. Kanskje det ikke bare er deg der som er lesbisk. For det er du så absolutt ikke alene om. Men som sagt så er ikke jeg lesbisk :).
Men det har vert slitsomt å forholde seg til jenter oppigjennom ja.. Gutter er et bedre alternativ, men angsten for jenter er avtatt veldig og jeg klarer å prate å forholde meg til jenter uten at det går helt på helsa laus.
Du vil nok finne ut av det Regnbue, men ikke bruk for lang tid da =).Det er så mye bra for deg fremover. Ikke gi opp verken DPS eller SMI sentrene. Lov meg det ?? :) For hjelpen er der.
Men jeg vet også de som ikke har vert like heldig som det jeg har vert med tanke på psykologer og psykriatere, men det betyr ikke at det ikke er hjelp å få.
Ønsker at du får orden på dette her vonde for som du spør så fortjener du alt du vil i denne verden.Og noe av det er masse ros omsorg og kjærlighet og ikke minst forståelse uansett hva det gjelder. Det er ikke bare de store tingene som teller, det er de små tingene også. Det har vel så stor betydning de. De er en del av deg.
Klart det er tøft. Stegene er små, men begynner du i morgen er det et i riktig retning.
Hilsen Merethe.
28.10.2008 - 11:53 Regnbue
Nei, jeg er jente. Lesbisk også. Det gjør forholdet mitt til kvinner enda vanskeligere. Og forholdet til smi blir også vanskelig.
Jeg orker ikke forholde meg til DPS, private psykologer svarer ikke på henvendelsene mine.
Fortjener jeg ikke hjelp?
27.10.2008 - 21:21 Merethe
Hei Regnbue.
Du er gutt du.
Ikke lett. Det finnes grupper for menn som er utsatt for seksuelle overgrep. Snakker du med et SMI-senter kan de kanskje hjelpe deg der. Mulighetene er der. Du kan sitte deg opp på lister til grupper sammen med andre utsatte i samme situasjon. Ikke gi deg på SMI-sentrene.
Når overgrepene av mor dukket opp var der ikke mange som var i samme situsjon som meg. Det var helst utsatte av bror, far, bestefar, onkler osv. Ikke mødre.
Mon tro jeg slet med kvinner selv da. Det dukker opp fler og fler gutter/menn som våger å titte frem og fortelle om deres vonde opplevelser. Snakk med smi-sentrene om hva du ønsker.
Psykolog er også et alternativ. Jeg gikk selv til psykolog i fire år før jeg snakket med et SMI-senter.
Psykolog er noe jeg har hatt godt ut av. Det var fastlegen min som sendte med videre den gangen og jeg kan være disse to (legen og psykologen) evig takknemlig for at jeg er der jeg er i dag. Psykologen har vert der for meg nå de siste ni årene.
Jeg er selv snart 29 år og ser lyst på livet. Selv om det til tider er tøft så er det ikke på langt nært så vondt som det var.
Og for å si noe om hvor lenge du har vert utsatt så er det leeeenge. Og hvilken makt disse har er meg helt ubegripelig.
Søk hjelp hos en psykolog og kanskje du kan kombinere med gruppeterapi når den tid kommer og enkeltsamtaler med en psykolog som vet hva han/hun driver med. For utsatte gutter/menn vil nok dukke opp. Og da blir det nok til å samle sammen til et gruppe med gutter utsatt av fedre/bestefedre.
Og SMI-sentrene vil nok skjønne om du gir beskjed at prat med andre gutter i samme situasjon er det beste for deg.
Du må ikke gi opp kjære deg.
Jeg håper du forstår hva jeg prøver å si.
Smisenteret jeg holder til er der kommet flere gutter nå det siste året. Alderen er mellom 20 og 55. Og for alt det jeg vet kan det være fler. Det er ikke alle som viser seg i oppholdsrommet forde de er redd.
Det er ikke noen som syns noe vondt selv om det er en gutt som er der. Ikke noen er mindre verdt i noens øyne. Men gruppen jeg var i nå våren som var så var vi tre jenter og en gutt. Men han ville gjerne også ha hatt en gutt til. Men de må tørre å vise seg. Og det handlet om overgrep gjort av bror.
Ikke gi deg gutt.
Jeg har hatt god erfaring med psykolog og det er noe jeg anbefaler på det varmeste. Masse masse lykke til.
Gode klemmer til deg Regnbue.
26.10.2008 - 19:26 Regnbue
Jeg er 30.
Overgrepene tok slutt da bestefar døde da jeg var 20. Bestemor døde da jeg var 7, men rakk likevel å gjøre nok skade.
Føler meg så aleine. Tilhører ikke Vestfold, men et annet sted i landet. Orker ikke bruker smi. Der er det bare kvinner. Jeg savner menn som har opplevd overgrep, eller menn generelt.
Psykologen på DPS klarer jeg ikke følge opp.
Føler at alt er min feil. Føler meg bare dum.
26.10.2008 - 13:37 Merethe
Hei Regnbue
Ja det tar tid dette.
Vondt å vite at det er så fortrengt. Men du kommer deg igjennom dette du også.
Jeg bare lurer på en ting. Hvor gammel er du ?
Det er veldig ensomt i begynnelsen når alt ser svart ut og lyset i tunnelen er laaangt borte.
Det eneste som hjelper er å begynne et sted å snakke om følelser og om alt og ingenting. Omsider klarer du å sitte ord på det vonde å se at det er håp i massevis. Kjempetøft av deg å dele dette med oss her inne. Bare det er et godt steg i riktig retning.
Jeg ønsker deg masse lykke til videre. Ta et steg av gangen. Det tar tid, men det er det du trenger.
Klem fra Merethe
26.10.2008 - 12:37 Regnbue
Jeg våger meg inn her..Det er liksom litt skremmende å skrive her.
Men jeg føler meg så ensom.. Historien min blir tyngre og tyngre. Jeg hadde fortrengt alt, fram til februar i år. Nå har jeg fått 20 år med incest i hodet.
Jeg er så sliten...
24.10.2008 - 20:47 Merethe
Hei Dere to.
Jeg skrev inn et innlegg som nå er borte. Et laaangt et.
Jeg er så enig i det Thomas skriver til deg Jente12. Veldig godt forklart.
Du høres ut som du er et stykke på vei selv Thomas og det er så utrolig bra :).
Og du Jente12 kommer til å klare dette kjempeflott. Godt å ha litt sinne også. Bare vent. Det vil gå bra med deg også. Du er en sterk jente som kan gjøre alt det du vil i denne verden.
Og ja, de tårene var for noe godt noe. Man kan gråte for positive og negative ting :) og denne gangen var de positive. Søt jente er du :)
Masse lykke til alle sammen.
22.10.2008 - 11:15 Thomas
Hei jente12 så kjipt å høre at du ikke har det bra:( Jeg skjønner godt at du ikke har lyst til å snakke med psykologene. Sånne ting er skikkelig flaut og vanskelig å snakke om, men jeg har et forslag til deg som kanskje kan gjøre det litt lettere. Skriv en lapp eller et brev eller noe annet og gi det til en psykolog du synes virker ålreit. Der kan du skrive litt om hvordan du har det. Du trenger ikke skrive akkurat hva som skjedde eller gå i detalj, men du kan skrive litt om hvordan du har det nå. Det kan være lettere å gjøre det slik istedenfor å snakke face to face, dessuten får du tid til å tenke på hva du vil (og ikke vil) fortelle. Om du velger å ikke gi det til noen er det helt greit, men skriv uansett så får du sortert tankene litt så ikke alt bare blir kaos.
Jeg tror ingen av psykologene har tenkt å gi deg opp. Husk de er der jo for å hjelpe deg. De har lang erfaring og vet at du har det vanskelig, så selv om du ikke sier noe betyr ikke det at de kommer til å gi deg opp, tvert imot.
Det at du er sint tror jeg egentlig bare er sunt og bra. Jeg sliter mye med det sjæl, men for meg hjelper det å trene, eller rett å slett å finne noe jeg kan slå. Men psykologen er kanskje ikke den beste bokseputen du kan finne;)
Vel håper dette hjalp litt.
Jeg er sikker på at du kommer til å få det bedre etter vært og jeg håper du får litt kontakt med en psykolog. Selv om du gruer deg så kommer det ikke til å bli så ille som du tror og etter hvert som du får hjelp så skal du se det går riktig så bra:)
P.S. jeg tror ikke Merethe gråt fordi hun var trist. Jeg tror hun gråt fordi hun ble rørt. Det betyr trist, men på en god måte, hvis du skjønner. Altså ikke noe negativt:)
Hilsen Thomas
22.10.2008 - 02:15 Fiskene
Hei jente 12.
Trist at du har det så vanskelig.
Kanskje du ikke ennå tørr og stole på psykologene,
der du bor.
Vet det er tøfft og vanskelig og begynne og prate
om seg selv.Men du bør aldri gi opp.
Jeg tror at du engang,kanskje fortere enn du tror,
orker og si litt.
For eksempel vet jeg om mange som har fått kjempegod hjelp,når di har ringt anonymt til 80057000, Incestsenteret i vestfold.
Di som jobber der er veldig flinke,og til og stole på.Veldig fint om du ringer dem.når du orker.
21.10.2008 - 17:01 jente12
En tåre? Er du trist? Det var jo ikke meningen..
Du sier vi må snakke, men det går ikke:( Jeg klarer ikke si noen ting. Jeg er bare taus når psykologene på hjemmet jeg bor på vil snakke om det. Jeg trekker meg bare unna og blir sint. Jeg tror de snart gir meg opp, skjønner dem godt:`(
Jeg har til og med flydd på dem, jeg mente det ikke og jeg husker heller ikke å ha gjort det, men det har jeg. Jeg hadde også gitt meg selv opp om jeg skulle behandle meg. Jeg mener ikke å gjøre alle rundt meg så vondt, men det bare blir sånn. Derfor er det best å trekke seg unna og betrakte verden på avstand.
Hilsen meg:(
20.10.2008 - 23:21 Thomas
Hei Merethe!
Tusen takk for støtten. Jeg er like gammel som han gutten du snakker om, og jeg var også tre år første gang det skjedde, og det fortsatte til jeg var ca tolv. Du har opplevd mer vondt enn de fleste og du virker som en utrolig sterk og flott person. Det er ikke slik at jeg ikke ønsker å si noe, men det er så vanskelig når det er snakk om en slektning. Jeg vil ikke ødelegge familien. Dessuten hater jeg tanken på at folk skal se på meg som et offer, og det å gå rundt å vite at folk vet er enda verre. Jeg er så utrolig skammfull for det som skjedde. Jeg har fått vite at dette ikke var min skyld, men jeg har liksom alltid tatt det som en selvfølge at det var min skyld, så jeg synes det er vanskelig å tenke annerledes.
Uansett håper jeg det går bra med deg og dere andre!
16.10.2008 - 02:36 jente12
Du har opplevd mye vondt du Merethe :( Også er du så flink til å gi andre gode svar når de skriver her inne. Jeg tror du er veldig snill! Du fortjener ikke det du har opplevd. Ville bare fortelle deg det :)
Hilsen jente12...
15.10.2008 - 22:59 Merethe
Hei gutter.
Jeg sitter veldig stor pris på at dere gutter deler deres vonde ting på denne måten. Jeg personlig tror at det er store mørketall blandt gutter som er utsatt for seksuelle overgrep. Det var et tilfelle nå i helgen hvor en gutt på snart 18 som fortalte sin vonde hemmelighet til min samboer. Og det er litt av en sterk historie. De dukker opp disse overgrepene litt og litt. Men disse tingene ble ikke snakket om før etter at han hadde drukket og de var på fest. Nå er min samboer og denne unge flotte gutten kolleger og jobber sammen til dagen. Ikke skam dere for å snakke om disse vonde tingene. Selvfølgelig lettere sagt enn gjort, men ikke sitt inne med det. For alt i verden. Om det kommer fram etter noen pils eller fler så er det sagt og de fleste vil forstå så mye mer av hva utsatte går igjennom. Klart at slike ting sier man ikke til hvem som helst, men man merker gjerne hvem man kan si det til eller ei. Prøv å få hjelp så tidlig som mulig spør du meg. Jo tidligere man tar tak i problemene jo fortere kan du begynne på et mye bedre liv enn å sitte mange år med forferdelige traumer. Dette eren styggedom man må ta med roten og litt til. Ikke la en overgriper komme fra dette med kloen på deres følelser. Dere er frie flotte gutter med masse kjærlighet. Ikke la noen få ta det fra dere. Håper dere forstår mitt budskap.
For å ta en lang historie til en litt mindre en så er min eller mine overgripere mor, bror, flere gutter som var noen år eldre enn meg og to mannlige overgripere. Overgrepene begynte ca rundt tre års alderen hvor min bror var involvert og som selv ble utsatt for voldelige overgrep av eldre gutter selv og en voksen pedofil som forgrep seg på min bror , meg og min søster.
Minnene sitter sterkt i der min bror ble mildt sagt voldtatt mens jeg så på. Og hva denne mannen kunne gjøre er meg helt ubegripelig. I sammens med min mor var det jevnlige overgrep fra 3-12 ca av alle oss tre søsken. Jeg er den eneste som har tatt tak i mine traumer. Og som sagt er min bror et mørketall. Og siden han selv forgrep seg på meg så sitter han med skyldfølelse uten å ordne sitt. Komplisert men allikavel så enkelt. Min søster er endel yngre enn meg igjen og hun har fremdeles god kontakt med min mor og husker fremdeles ikke hva som skjedde den gangen.
Dette vet jeg av erfaring at eter en opp fra innsiden.
Jeg forbanner meg på at dette skal fram en dag og at dere gutter ikke må være redd for å stå frem og snakke om dette jævlige som har skjedd. Jeg er så stolt av de som tør. Jeg får kjemperespekt for dere som sier dette.
Jeg må igjen si det at FY FAEN gutter. Det er helt jævlig hva voksne menn og kvinner kan påberope seg av uskyldige små barn. Jeg kan ikke få sagt det klart nok eller høyt nok.
Stå på. Få jævelskapet fram i lyset.
Hilsen Merethe.
13.10.2008 - 21:12 Thomas
Hei Tobias!
Jeg er en gutt som har opplevd det samme som deg. Husk på at du ikke er alene og at det finnes andre også gutter/menn som har opplevd det samme som deg. Du har ingen ting å skamme deg for, men jeg skjønner veldig godt at du ikke tør eller vil å si noe.
Jeg skammer meg hver dag:(
07.10.2008 - 01:48 Tobias
hei jeg er en mann som har opplevd dette som er på denne siden. jeg har ikke sagt noe om dette før slik at det er vanskelig å si noe om det. sender en hilsen til alle her inne,
06.10.2008 - 01:14 snefrid
Hvorfor er deT INGEN SOM KAN SVARE???
02.10.2008 - 20:28 tordivel
Jeg har aldri,-følt meg misbrukt.
Derimot-visdom-kos-trygg på deg selv.
Jeg er glad for det som har vært.aldri vondt
27.09.2008 - 16:04 nette
takk lille my.. og merethe...
det er nok lilleNette som har dukket opp, og nekter å legge seg igjen, sååå.... ja..
har folk som bryr seg ja...
12.09.2008 - 15:08 Merethe
Minni
Likte godt dette diktet altså. Kjempebra.
Vil også hilse til alle utsatte og si at det er håp. Masser av håp. Det er tungt, men man overlever dette. Man kommer så vanvittig sterkt ut av det, det er tøft, tungt og vanskelig, men for alt i verden ikke gi opp. Snakker av erfaring på dette området. Et helvete er det, men det går.
Ønsker dere alle sammen en høst med farger og godt vær.
07.09.2008 - 11:55 Minni
DET er ikke min skyld!
det ER ikke min skyld!
det er IKKE min skyld!
det er ikke MIN skyld!
det er ikke min SKYLD!
et lite mantra jeg gjentar for meg selv hver dag... kanskje vil jeg klare å tro på det en dag...
HAN har ansvaret..HAN har skylden..HAN må ta skammen...
06.09.2008 - 18:12 Lille My
Kjære Nette!
IKKE gi opp!!IKKE la overgriper få den seieren!!
Vet så alt for godt, dessverre, hvordan du føler det. Løsningen for meg har nå blitt at jeg må tørre å la personer hjelpe meg. Tørre å ikke være alene om det. Og har opplevd at det faktisk, utrolig nok, er mennesker rundt meg som støtter meg, og vil hjelpe meg gjennom dette helvete som er nå. Men lett er det ikke! Har innsett at det gjelder bare å holde ut. Time for time. Dag for dag.... Noen ganger tenker jeg at nok er nok, nå klarer jeg ikke mer. Men skal han få siste ordet?...NEI!!! Vil leve mitt eget liv, et OK liv, uten at han invaderer meg. Vil bare være normal....Men at det koster?...JA!!!
Du er verdt så utrolig masse, og fortjener å få støtte og hjelp! Klarer du å si litt om det som plager deg akkurat nå, enten her, eller til noen du stoler på, vil det nok lette litt på trykket, håper jeg....
Husk at du er IKKE alene! Tenker på deg. Ja, det er et helvete, og ja, det er forbannet urettferdig. Men du MÅ prøve å kjempe videre. Du er VERDT det!!
Stor klem til deg og alle dere andre her fra lille meg!
06.09.2008 - 18:04 solstråle
værken den nye eller den gamle blir brukt som før????? Hva er det som sjer???????????
05.09.2008 - 19:09 lyset
hei solstråle,
folk bruker mer den gamle siden,
incestsenteretivestfold.no
hilsen lyset.
03.09.2008 - 18:19 nette
orker ikke mer, vil gi opp nå...
03.09.2008 - 10:43 solstråle
Hvor har dere blit av. ingen og snake med her geller???? Hvorfor???
01.09.2008 - 22:43 nette
etter en laaaang ferie frå samtaler/behandling så kjenner eg at det hoper seg opp inni meg. positive snakkom meg selv, fokusering på meg takler eg ikke, og knekker i sammen i gråt berre fort. og det takler eg ihvertfall ikke.
får slik forventnig at ting blir bra når man kjem igang m hverdagen igjen, det er jo lov å håpe.
missy og lille my; *goe klemmer*
og til adle andre; stå på, vi skal overleve og seire....
09.08.2008 - 11:10 Lille My
STOR klem til deg også missy!! Du er ikke alene, husk det!!
Sender varme tanker til deg, og håper det hjelper LITT i en tøff hverdag....
08.08.2008 - 14:39 Missy
Hei alle kjente og ukjente her inne.
Henger meg på sammen med de som lengter tilbake til hverdagen og slutt på alt sommerstengt.
Det er tøft å plutselig skulle takle alt alene.
Dette har/er nok den tøffeste ferietiden jeg noen gang har måtte kjempe meg gjennom.
Kjekt å se deg her igjen "Lille My"
Selv om du har hatt det tøft du også.
Vi skal fortsette å kjempe kampen til rettferdigheten har seiret
Ønsker deg og alle dere andre en fortsatt god sommer.
Klem fra meg
29.07.2008 - 02:17 Lille My
Ja!!! Endelig noen som tenker som meg! Jeg gleder meg til ferien er over! Til å komme tilbake til hverdagen igjen. Til å slippe all denne forventningen om å ha det så flott og fint, med familieidyll og småbarnskos.....
Forventninger fra familie, fra venner... Hvordan skal man forklare til kollegaer at nei, i år reiser jeg ikke til familien min, for jeg tør ikke treffe pappa??....
Ahrrrg!!! Er bare så forbaska lei sol og sommer...
Men ønsker likevel en god tid fremover for dere alle her!!!
Klem fra lille meg
25.07.2008 - 00:46 Løvetand
helt enig net
24.07.2008 - 23:24 nette
gleder meg te hverdagen eg....
24.07.2008 - 19:57 Snoopy86!
hei på dere alle sammen..vil bare ønske alle en fortsatt fin sommer..det finnes alltid et lys i tunnelen..klemmer til alle kjente og ukjente..
21.07.2008 - 12:28 Løvetand
jente12
helt enig med deg. HVORFOR MÅ NOEN ØDLEGE????
21.07.2008 - 00:13 jente12
Nä var det mye rart her inne! Det er sä dumt at noen gjör slike ting inne pä sider som dette her! Men men...
Vel, önsker alle en god sommer videre... Häper jeg snart kan kaste paraplyen og ta frem solkremen;)
Klem
20.07.2008 - 22:17 nette
lei og sliten eg nå.... ferietid er ikke alltid så kjekt nei...
18.07.2008 - 21:51 Nette
ville berre hilse te dere "kjente" og ukjente som titter innom denne siden her...
og ønske dere en god sommer...
*tenker på dere* goe klem, Nette
17.07.2008 - 13:38 En som kjemper.
Hei igjen Aurora.
Så godt å høre at du har det bedre. Det fortjener du, håper du får sove i natt da. Jeg sitter her veldig våken. Har laken-skrekk for tiden. Klarer ikke roe kroppen nok til å legge meg ned i sengen. Blir litt små rar av det når det pågår over tid. Jeg takler ting bedre om jeg sover litt mere enn jeg gjør nå. Gjorde en avtale med psyk før hun gikk ut i ferie om å ringe dersom jeg sov dårlig. Men jeg får meg ikke til å ringe nå som hun har ferie, selvom det var hennes forslag. Ja, ja... Det er ikke så greit. Håper jeg lander i soveland om ikke så alt for lenge. Ønsker deg en god sommer, håper du får gode dager.
Hilsen En som kjemper.
10.07.2008 - 01:00 Aurora
Til "En som kjemper".
Tusen takk for støtte og gode ord! Har det litt bedre nå. Fått ut litt av "trykket". Det hjelper ofte å få skrevet det ned.
Nå skal jeg legge meg. Satser på en god natt i natt. Har ikke vært så mange av dem i det siste.
Ønsker deg og alle andre der ute en god natt også.
Sender deg en klem, du som kjemper, og takker igjen for koselig svar:)
10.07.2008 - 00:46 En som kjemper
Hei Aurora.
Vil bare si deg at jeg har lest det du har skrevet her inne. "Sett deg" på en måte. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Ensomhet og smerte er noe jeg kjenner mye på for tiden. Føler så med deg, håper du får trøst nå, hos denne personen du er trygg hos. Håper du får gråte ut all innestengt smerte og svik. Husk at du er verdifull:-) Ønsker deg alt godt.
Hilsen en som kjmper.
03.07.2008 - 00:38 Aurora
Sitter våken i natt også. Skrev et brev til psykologen min som er min venn, min støtte og min klippe. Fikk lyst til å lime brevet inn her. Dele det med noen andre der ute i natten.
Hei!
Sitter nå her søvnløs.
Har det ikke så bra i natt.
Er bare trist. Har vært det en stund nå. Det virker som om den "store" sorgen er på vei. Hvis det er noe som heter det da. Sorgen over alt mulig i grunn. Det er som om alt plutselig har gått opp for meg. Alt på en gang. Er det vanlig? At det plutselig løsner liksom og man skjønner hva man har vært utsatt for?
Det er så mange år. Vannvittig mange år! 11 år med overgrep. 1/3 av livet mitt. Og i tillegg kommer 5 voldtekter. Og en barndom med en syk mor og alt for mye ansvar. Noe som også har preget meg og gjort meg til den jeg er og også gjort slik at alt dette var mulig.
Det er så trist! Jeg husker nesten ingenting fra barndommen min. Null og niks av gode minner. Alt er visket bort. Men det er kanskje ikke så rart? Jeg må jo ha vært livredd hele tiden. Levd i et angsthelvete. Og brukt mye energi på å holde tankene og minnene unna. Late som ingenting. Og sikkert følt med enormt ensom. Slik jeg gjør nå....
Stakkars, stakkars lille meg. Så forbanna urettferdig! Skulle ikke gått ann! Jeg skjønner ikke hvorfor dette skulle skje meg. Hvorfor meg liksom? Tror det hadde med mamma å gjøre. Og resten av familiens holdninger. Og presset jeg levde under hjemme. Det var ihvertfall ikke min feil. Jeg burde vært beskyttet jeg. Passet på. Og ikke hatt ansvaret for min mammas lykke og for at hennes liv skulle være enkelt.
Slike ting tenker jeg på nå. Hvordan det skulle ha vært. Alt jeg har mistet. Og hvor jævlig jeg har hatt det. Helt alene om alt. Med alt for mye. Umenneskelig mye.
Hvert eneste overgrep. Hver voldtekt. Bare bite tenna sammen etterpå og gå videre. Alene. Taus. Smile likevel og ikke være til bry. Bare "glemme" det. Følelsen av å ikke være noe verdt. At ingen bryr seg. At du kun er verdt noe når du kan glede andre.
Det er så vondt å tenke på alt sammen og jeg er kjempelei meg. Trenger virkelig og har nok aldri før trengt så sterkt å bli holdt rundt som akkurat nå. Men jeg har ingen. Lukker øynene og tenker meg at du holder meg trygt i fantasien min. Det hjelper litt. At du stryker meg og sier "Stakkars, stakkars lille jenta. Det skulle ikke vært sånn."
Da kommer tårene faktisk. Og jeg savner deg. Det er bare du i hele verden som kan gi meg den type omsorg og bare du i hele verden som forstår akkurat hvordan jeg har det. Vet hva jeg tenker til en hver tid. Kjenner hver en bevegelse, ansiktsuttrykk og kroppspråket mitt . Jeg slipper å late som overfor deg. Det hadde ikke hjulpet likevel. Du kjenner meg for godt. Og i natt tror jeg at jeg hadde klart å gråte foran deg også. For jeg klarer ikke å holde igjen lenger. Det er for mye for en person dette her. For mye å takle og for mye å holde inne. Vondt, vondt, vondt.
Klarer ikke skrive mer. Trenger deg nå.
02.07.2008 - 02:50 anonym
Jeg synes dere gjør en flott jobb, jobber mye med fortiden min, men noen ganger mister jeg troen på meg selv og tenker at jeg må bare glemme det, da blir det borte.
27.06.2008 - 23:19 Pål Hagel Pedersen
Hei til alle brukere,fra en bruker av grønt nr.
FLOTT at Telenor har ordna det sånn at di som har abonnemang eller kontantkort der på mobilen,kan ringe gratis fra 15 juli !
Jeg bruker Netcom,så jeg fant på en ting;
Jeg ringte kundeservice og fortalte om avtalen,og at jeg seriøst vurderer og bytte mobilselskap,vis di ikke lagde en lignende avtale.
Kundeservice skulle ta det opp med sjefene sine.
Kanskje en slik "aksjon" fra flere brukere vil hjelpe til og få ringt gratis fra andre mobilseleskaper?!Vært og forsøke.
Hilsen en fast bruker.
Paul...
23.06.2008 - 16:48 Merethe
"vondt i magen"
Du er gutt ikke sant ??
Ikke alltid like lett å vite hvordan man skal takle slik informasjon. For det første så bør du få profesjonell hjelp. For det høres veldig tøft ut dette her.
Har man det vondt med slike traumatiske opplevelser råder jeg deg å ikke "legge" slikt på noen som du kanskje har en fremtid med før du takler det bra selv. Ikke forde du ikke skal snakke om disse vonde tingene men helst for å skåne deg selv litt. Blir det for mye snakk om overgrep og lite "kjærester" er det veldig vanskelig for kjæresten å se deg som den du er. Du bør tillate deg selv litt rom for andre ting enn overgrep. Jeg ser dette som et rop om hjelp. Hjelp er det så lenge du vil det selv. Det er aldri for sent å få hjelp. Husk på at den som ikke har opplevd dette selv ikke er i stand til å forstå alt det vonde. Man skjønner at det er vondt og tøft, men det er ikke de vonde opplevelsene din kjæreste er ute etter.De vil nok vite, men ikke hele tiden. Det er deg hun vil ha som den du er til tross for en traumatisk oppvekst. Overgrepene vil ikke bare forsvinne og kjæresten din er ikke en terapeut. De kan ikke "redde" deg fra deg selv, men være en støtte for deg på veien til et mer roligere følelsesliv. Tro meg. Jeg vet hva jeg snakker om. Du må være klar for å ta tak i det. Du vil klare det. Men det er tøft. Blir det snakk om overgrep opp og i mente og spesielt med en som vil deg bare vel blir det slitsomt for de til slutt føler de ikke kan hjelpe deg. Du er den eneste som kan hjelpe deg selv.
Det er kanskje endel rett frem dette her, men jeg tror at du tåler det for du vet det vel innerst inne selv også. Du må ta vare på deg selv. Ikke la overgrepene styre deg. Men da må du ordne opp i de.
Jeg vet jeg har slitt ut noen slik selv. Men det er like mye meg selv som noen andre. Forstår du deg selv og dine tøffe opplevelser og ser hvorfor det er slik som det er så har du kommet et veeeldig godt stykke på vei. Da er det lettere for den fremtidige kjæresten din å forstå deg. Og du slipper endel av det vonde selv når du føler at de skjønner. For veldig ofte er det slik at du skjønner det ikke helt selv for det er knyttet opp til så masse vondt. Da gjelder det å få sortert alle disse vonde tingene slik at du får et bedre forhold til deg selv. Da kan du slappe av med din kjære uten alt dette forferdelig vonde som eter deg opp fra innsiden. Du må gi deg selv rom til å ordne opp.
Bruk tid på deg selv før du innvolverer nye personer i livet. Ikke noen har krav på deg. Du bestemmer over deg selv og din kropp og ditt liv. Du er ikke nødt til noe som helst før du vil det selv. Gi deg selv rom til å sørge. Kanskje du finner en som kan hjelpe deg på veien, men prøv å slapp av og la noen hjelpe deg. Informasjon til pårørende av seksuelt misbrukte er veldig nyttig.Som sagt et Senter mot incest og seksuelle overgrep. Bruk de hjelpemidlene som finnes for det skal snakkes åpent om overgrep, men det er viktig at man har rom til andre ting også. Positive ting. Ønsker deg all lykke med fremtiden og kjæreste.
Det ordner seg.
Merethe
15.06.2008 - 19:05 vondt i magen
Hei dere., jeg har det så innmari vondt..., og spesiellt i magen.
Hver gang jeg kommer nær noen skjer dette.
Jeg er så redd for å bli forlatt...
Og hun jeg treffer nå synes mine "greier" er voldsomme., og trekker seg unna.
Ingen klarer å være kjæreste med meg., jeg er 30 år og har aldri hatt en ordentlig kjæreste.
Det gjør så vondt..
Har noen ett godt råd?
Mvh hilsen meg
15.06.2008 - 17:53 SAMANTA
jeg vil skrive noen or fra samanta.
Hei alle derre som skjentte meg. jeg var glad i alle sammen. dere kom og klappet og koste med meg. og jeg var lukkelig. jeg var en glad og livlig hund. mor har det tøft for tiden. Så jeg vil ønske derre ale gått. stå på det nytter. Jeg har det bra i hundehimmlen . hilsen SAMANTA
04.06.2008 - 10:24 Merethe
Caroline
Jaa. Det har til tider vert vanskelig å prate. Prate normalt?? Uten problemfokus ?? Grusomt vanskelig. Og ja. Det kan slite vennene dine ut. Og det gjør vondt. Hva kan du ellers gjøre ?? Ta tiden til hjelp. Psykolog, incest senter. Det er tungt, det tar tid. Skeptisk til alt og alle kanskje. Det tar aldri ende på det vonde. Kanskje du kunne hørt hva legen mener om psykomotorisk behandling forde mye av det vonde henger igjen i kroppen. Jeg kan bare si at slik behandling har hjulpet med. Hva psykomotorisk behandling er: øvelser og bevegelser og strekk av muskler som er spent i kroppen. Psykisk tunge plager sitter seg veldig lett i kroppen. Det vil de fleste utsatte sikkert kjenne seg igjen i. Hodepine,trøtthet,stiv nakke,gnisning av tenner om natten osv. Det er et alternativ, men du bør erkjenne endel av overgrepene før kroppen er klar for slik behandling.
Lykke til uansett Caroline.
Klem og natta fra Merethe
01.06.2008 - 22:40 Caroline
Hei.
Er så lei av alt. At det skriker inni meg. Seriøst, er det non som synes det er vanskelig å prate? det synes jeg. Synes jeg har sagt nok te vennene mine at jeg ikke vil bry dem me mine problemer.
29.05.2008 - 21:41 nette
merethe;
takk og ja du forstod meg rett mer enn eg ante.
klemm te deg, og adle andre "kjente" her inne
28.05.2008 - 08:43 28.05.2008 - 07:28 Merethe
Nette.
Ja det er noe dritt å se at andre har det bra også er du igjen i gjørmen hvor ikke noe ser lyst ut. Det er slitsomt.Også føler man at man er til belastning for andre forde du ikke "følger" de på samme humøret. Det er vondt for du vil så gjerne. Men husk på det at det er en fase i prosessen som er slik. Jeg var slik en stund selv, men jeg tror det er forde at man nå tillater seg selv å vise at man ikke har det bra. Og derfor blir man skyldbetungt av det også. Helt normalt. Ikke noe kjekt, men uten tvil helt normalt. Du har ikke ansvaret for andre sitt humør. De fleste vil skjønne det også om du forteller de den enkle versjonen i klartekst at du strever, men at det ikke har ikke noe med de andre å gjøre. Det vil gjerne lette på trykket hos deg også. Du er ikke nødt å fortelle alt, forde har de ikke krav på.Det er helt opp til deg hva du vil si.
Men jeg tror du er på god vei framover jeg Nette. Ikke mist motet. Du har lov til å være gretten og lei og sur. Jeg tror det vil gjøre deg godt og å fortelle, men i ditt eget tempo. Ikke bit all driten i deg. Folk vil forstå mer enn du aner, men du må være klar for det selv.
Håper du får det bedre i fremtiden Nette.
Mange gode klemmer til deg og alle andre her inne.
Håper jeg forstod deg rett i allefall.
Merethe
27.05.2008 - 17:25 Nette
lei av å være sur, gretten og ike tåle noe humør.
sinne er noe dritt .... så det så.
fins det noen som har en 1-2-3-bli-frisk oppskrift te meg????
25.05.2008 - 21:08 Missy
Hei Håvard !
Ja det er fryktelig vondt for den som står (på utsiden) og ser hvordan den en er så glad i lider.
Vet ikke om det er noe fornuftig jeg kan bidra med. Jeg er en voksen kvinne som er gift og har slitt med disse senskadene etter overgrep i alle år. Først nå for 1 1/2 år siden tok jeg av meg masken og ba (eller skrek) om hjelp.
Tror ingen opplever at det er noe enkelt å leve i et parforhold med en som har vært utsatt for overgrep. Grunnen til at jeg velger å gi deg en tilbakemelding er fordi jeg nå etter hvert har begynt å forstå hva min kjære mann har måtte stå i av mine merkelige reaksjoner på alt mulig.
det aller beste rådet jeg kan gi deg, er at din kjære sansynligvis først og fremst trenger tid og ro for å bli trygg nok til å bli sikker på at du er der for henne og gir trygghet og omsorg uten at hun skal kjenne at det forplikter noe tilbake.
Forsøke å få henne til å si noe om hvor hennes grenser går, og vær da svært nøye med å ikke tråkke over de grensene.
Jeg vil også på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med noen som kan gi deg råd og hjelp på veien, enten ved å ringe til denne telefonen (landsdekkende) eller ta kontakt med nermeste Incestsenter for å be om samtaler der.
Min mann har fått god hjelp ved å gått til samtaler ved senteret vårt, enten sammen med meg eller alene, og har også deltatt på "parkurs" sammen med meg.
Om det er noe du ønsker å spørre om mer konkret hva som er vanskelig, så står jeg gjerne til din disposisjon om det kan være til noen hjelp.
Ønsker deg lykke til og håper du ikke gir opp slik som så mange gjør desverre.
Klem fra meg.
sender også masse klemmer til alle andre gode venner her inne.
25.05.2008 - 14:57 håvard
Av og til er der bare så vondt å se at ei du er så glad i. Har det så vondt
Noen tips til oss som står på siden å kjemper der ute ?
24.05.2008 - 22:28 Nette
takk lille my...
22.05.2008 - 11:25 Lille My
Hei Nette. Nei, livet er et helvete av og til. La osss kalle en spade foe en spade....
Men jeg har lært et par ting de siste dagene: senvirkninger er normale reaksjoner på svært unormale opplevelser. Det vi har lært under overgrepene er vranglære! Det har vært HELT nødvendig for å overleve, å ta i bruk overlevelsesmekanismer, som vi ikke nødvenigvis er så stolte av, og ikke tør fortelle til andre. Selv driver jeg og kutter meg. er ikke stolt av det, men det er en måte for meg å overleve på!
Vi er NORMALE!! Vi er verdt et bedre liv!! Vi må bare holde ut.....
Nattaklem til dere alle her!
21.05.2008 - 00:50 Merethe
Anonym.
Hei. Ville bare si at overgrep uansett art er grusomt for den som opplever det. Hvor grovt eller ikke er urrelevant i sammenheng med å ordne opp i følelsen knyttet til dine opplevelser. Den eller de som har krenket deg og dine følelser har du med rett lov til å plassere der de hører hjemme. Og det er ut av kropp og sinn og ditt liv. Det er din kropp og dine følelser. Tror det er veldig normalt å føle at det du selv har opplevd er ingenting i forhold til hva andre har opplevd. Jeg kan kjenne meg igjen i det, men jeg vet også hvorfor det er slik. Og det har med overgrepene å gjøre forde den som har påført deg disse vonde tingene har "lært" deg å ikke ha tro på deg selv. Du har ikke noen som forteller deg at dette er galt selv om du et sted inni deg vet så er det den andre i deg som sier at dette ikke er noe. Men det å bli utsatt for vonde ting slik du har blitt eller fremdeles blir så er det galt. Galt,galt, galt. Det er de som gjør disse forferdelige tingene som gjør noe galt ikke du. Ikke er det din skyld heller. Uansett hvordan du snur og vender på det. Du har rett til å bestemme over deg selv. Det er din kropp. Dine tanker. Dine følelser. Ingen har krav på noe av det. Det er det du som bestemmer.
Håper dette hjalp deg litt min venn. Alle gode ønsker til deg.
Merethe
20.05.2008 - 21:39 Anonym
Jeg tør ikke å ringe dere, for jeg tror ikke at det jeg har opplevd er ille nok.
Jeg vil ikke være til bry når det helt sikkert er andre som har det mye verre enn meg.
20.05.2008 - 15:28 Bassen
Hei! Alle her innne!
jeg har selv opplevd å bli seksuelt misbrukt..
det er 21 år siden og husker ikke mye av det.. Jeg observerte nylig en situasjon hvor jeg er sikker på at en 6 gammel jente blir misbrukt.
dette er avskyelig!! Jeg håper hun får hjelp en dag, men det er så trist at politiet kan gjøre så lite! sender gode lyse tanker til henne og alle andre som opplever slikt! Måtte engelene,hjelpere og gud hjelpe dem! Natta fra meg!
20.05.2008 - 01:16 knøtta
Hei!
Savner sårt en god samtale partner, en som kan høre på hva jeg har å si uten at jeg skal føle meg utilpass, og som kan gi meg gode råd på veien. Veien er sååååååååååå lang å gå.
18.05.2008 - 22:04 Nette
sukk... ikke like enkelt å leve alltid nei
16.05.2008 - 20:05 Renate
Hei alle dere her inne. Er her for første gang og jeg synes denne siden er veldig bra. Mye nyttig informasjon her.
Har lest mange innlegg i gjesteboka og jeg synes det er så bra at dere skriver på den måten dere gjør.
Jeg er ei jente på 19 år som har vært utsatt for incest av min bestefar. Her ikke fortalt dette til til så mange enda, kunn min beste venninne vet om det.
Jeg vil forsøke å ringe denne telefonen i kveld.
Hilsen Renate
12.05.2008 - 23:33 Merethe
Tanker
det er ikke noe hopp. har sjønt det nå
Håp for hva ??
Merethe
05.05.2008 - 09:44 Tanker
det er ikke noe hopp. har sjønt det nå
04.05.2008 - 21:42 Merethe
Tanker!
Ja det er håp. Nå vet jeg ikke hvilken situasjon du er i. Mye står og hviler på den som er utsatt. Den eneste som kan gjøre noe er du selv. Den som velger å gjøre noe med det. Overgriper gjør ikke noe som kan hjelpe deg. Overgriper gjør alt for å hjelpe seg selv. Her er ikke noe ta og gi her er det bare ta og ta og ta. Nå er det du som skal ta. Ta livet ditt tilbake, følelsene, kroppen, selvtilliten, selvfølelsen. Alt ditt er ditt ikke noen andre sitt. Det som er en meter ut fra deg er ditt. Kroppen er din. Ingen har rett på den. Tungt å svelge men slik er det. Du har råderett over deg og din kropp og ike minst følelsene.
Ja det er håp. Det står på deg å gjøre noe med det. Hjelpen er der bare du tør. Det er grusomt vanskelig, men du blir trodd og tatt vare på. Det er så mange andre i samme situasjon som vet hva du sliter med. Ikke vær redd i å ta kontakt med et incest senter eller bare begynne her inne med å skrive ned noen av de vonde følelsene. Alle har hver sin historie, ingen er lik for det er du som har opplevd det du har opplevd. Men mange av følelsene knyttet til det er noe man ikke trenger å si med ord en gang. De snakker for seg selv syns jeg. Og det å beskrive følelser i ord er veldig vanskelig syns jeg. Man kan føle seg sint, lei, forbanna, sliten, tråkket på, oppbrukt,såret, fortvilet, rastløs, passiv, stille uten å føle seg stille, kvalm, svimmel, trøtt, noen fler.... Men alt dette er bygget opp i kroppen over tid og det sitter seg i alt som heter muskler. Løpt maraton uten å løftet en finger. Men dette er en del av prosessen man må igjennom for å finne tilbake til deg selv og den du er. Uten at overgrep og vold styrer deg og ditt liv.
Håper dette hjalp deg litt Tanker.
Masse lykke til med livet. Dette vil gå bra.
Merethe
03.05.2008 - 10:42 Tanker
Er det noe håp??? Så ALENE.
03.05.2008 - 00:46 usikker
Hei, jeg ringt dere et par ganger nå, men greier ikke si noe. Saken er den at jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Min onkel utsatte meg forincest da jeg var liten, og han har nå små barn og jenten hans begynner å nærme seg den alderen jeg var når han startet. Jeg vil ikke at han skal gjøre henne noe, og bruker utrolig mye tid på å tenke på det. Valget står mellom å anmelde han til politiet, snakke med barnevernet eller å ikke gjøre noe.
Jeg tør ikke anmelde han, er så redd for hva som skjer når alle får vite det. Hvis jeg snakker med barnevernet så skjønner han sikkert hvem som har varslet de og hvis jeg senere anmelder han så er han forberedt på det. Gjør jeg ingenting vil jeg gå rundt å ha dårlig samvittighet resten av livet. Hva om han gjør det for første gang mot henne akkurat nå?
Unnskyld for at jeg plager dere...
01.05.2008 - 21:25 Merethe
Aurora.
Du har mange å snakke med hvis du tør. Kanskje ikke så veldig vanlig å høre om barneporno i Norge, men mange vet at det skjer. Enten smått eller stort. Jeg tviler ikke et sekund på din histoie. Incestsenteret i nærheten av deg om du tør vil ta imot deg med åpne armer. Høres litt sært ut, men de er der for å hjelpe deg. Du blir trodd. Gjerne vanskeligere for deg selv å svelge disse vonde opplevelsene. For du må rive opp i det såre for å komme deg videre. Tør du å ta steget og kontakter et incest senter så vil du bli trodd og også få den hjelp du trenger.
Kjære deg ikke sitt med dette selv, det vil ete deg opp. Ikke la dette få ødelegge resten av livet ditt. Uansett. Det er ditt valg og jeg tror du vet hva som er det beste for deg.
Mer kan jeg ikke si. Respekterer deg for at du delte dette vonde med oss. Ikke sitt med det selv.
Hjelpen er der.
Merethe.
01.05.2008 - 19:17 Aurora
Leste i avisen i går at en nordmann var tatt i å produsere barneporno i et studio i Ukraina og jeg har ikke fått sove i natt....
Det minner meg om min egen historie. Bare at det skjedde i en mindre by i Norge og for ca. 25 år siden. Før internett sin tid! Så det skjer også her til lands. Men det virker som om nordmenn har skylapper på og velger å tro at dette er kjempesjeldent og kun skjer i utlandet.
Men det gjør ikke det! Jeg ble brukt av barnepornoindustrien fra jeg var 7 til jeg var 15 år. Men jeg tør ikke fortelle noen om det for ingen vil tro meg. Det er jo for utrolig til å være sant.... Slikt skjer ikke her til lands.
Føler meg veldig ensom med dette og har ingen å prate med:( Jeg tør ikke.
Aurora
01.05.2008 - 18:42 Merethe
Tanker!
7 unger også. Nei det er helt horribelt. Mannen uten anger. Håper han får kjenne det på kroppen i lik grad som alle disse stakkars ofrene hans. Det er helt utrolig at det går an. Eier ikke ord for at det går an. Han skulle vert torturert spør du meg. Fy ... !! Stakkars barn og ikke minst hun som har levd der i 24 år. Grusomt.
30.04.2008 - 17:44 Tanker
24 år er det mulig. Hva er det som sjer i vår værden??? Nytter det??? bare spør. Helt måløs. nytter det???
29.04.2008 - 21:13 Nette
ønsker dere adle en fredfull natt....
*natta klem*
28.04.2008 - 23:41 Merethe
Pårørende.
Den utsatte trenger tid til å bearbeide. Ofte blir det tyngre for den som sitter utenfor og ikke eier disse følelsene selv. Mine traumer ble tatt så sent i forhold til de som gjerne får hjelp som barn så jeg vet ikke hvordan det er å få hjelp som barn. Men bare det å få slippe er nok en stor lettelse i seg selv.
Jeg tror nok det at som voksen og pårørende så skulle en gjerne vert den som tok smerten og støyten for den utsatte og bare tanken på og det å si det er nok til stoor hjelp. Den utsatte vil nok være med å støtte seg selv og de rundt seg etterhvert som han eller hun får bearbeide.
Gråt sammen, prat sammen, gi deg selv tid samtidig som pårørende. Og ikke minst få hjelp til å takle alle følelsene og der er Incestsentrene meget flinke og forståelsesfull. De vet og skjønner uten ord også. Men jeg foretrekker å snakke og det tror jeg er den beste medisin.
Med tiden vil det bli bedre. Ønsker dere alle en mindre smertefull hverdag.
Merethe
28.04.2008 - 10:25 Pårørende
Takk med stor T.
Akk ja sann, det skal ikke være lett. Håper å finne ett godt hjelpeapparat for den utsatte og oss pårørende, men det virker ikke enkelt. Har mange tanker i hodet, og ikke minst mange spørsmål. Håper en dag å få noen svar.
Ha en fin kveld og takk for omtanken.
27.04.2008 - 22:01 Merethe
Hei!(Til Pårørende)
""
Å være gal av sinne derimot., opplever jeg ofte.
Jeg ANER ikke hvordan håndtere disse følelsene.
Oftest tar det en gal retning (og i feil retning), og mange oppfatter meg som ei sur megge, som kjefter, er ustabil og har usympatiske trekk.
Dette er veldig vondt for meg å leve med., at mange ikke liker de sidene som velter ut i meg.
Mange trekker seg unna. ""
Alt du skrev i innlegget ditt er så bra skrevet. Men dette jeg kopierte kjenner jeg meg igjen i. Helt utrolig. Dette har jeg slitt med så lenge. Mye av dette føler jeg er usikkerhet og innestengte følelser man ikke vet hvor en skal plassere. Jeg kjente meg igjen i dette ihvertfall. Ikke noen andre har forklart meg dette mer tydelig. Tusen takk for at du delte dette. Ikke minst at du fikk endelig den støtten du skulle hatt for lenge siden i en alder av 27. Jeg er akkurat fylt 28 selv. Ikke minst at jeg klarer å snakke om min historie mer og mer og få respons på hvor vondt og tøft det egentlig var. Jeg pleide å få angst bare jeg åpnet kjeften angående ting som var vondt og som plaget meg, men nå er det blitt mer en lettelse å få ut enn bare "vondt."
Ja jeg har mistet mange pga disse vanskelighetene. Og med visse personer jeg treffer igjen nå og prater med de sitter jeg igjen som den dumme jeg følte jeg var den gangen. Det er mange slike ekle minner hvor jeg ser at jeg har vert "vanskelig" i andre sine øyne. Og det er utrolig sårt og vondt. Heldigvis har jeg en flott type som er veldig flink til å fortelle meg og bygge meg opp på en omsorgsfull og forståelsesfull måte.
Ønsker deg lykke til i livet og at du klarer å få ut dette sinnet og komme videre uten at sinnet eter deg opp. Det er godt å kunne få lov å føle sinnet innimellom at det er guff i følelsene, men ikke la det tære deg. Lett å si men jeg forstår hva du sitter inne med.
Tusen takk.
Merethe.
27.04.2008 - 20:52 Til pårørende
Hei!
Jeg er ikke pårørende selv., men utsatt.
For to år siden, da jeg var 27, opplevde jeg for første gang at noen ble sint over det som hadde skjedd med meg.
For deg er det vel vondt., men det er faktisk det beste som har skjedd meg., og jeg fikk en følelse av verdi.
Å være gal av sinne derimot., opplever jeg ofte.
Jeg ANER ikke hvordan håndtere disse følelsene.
Oftest tar det en gal retning (og i feil retning), og mange oppfatter meg som ei sur megge, som kjefter, er ustabil og har usympatiske trekk.
Dette er veldig vondt for meg å leve med., at mange ikke liker de sidene som velter ut i meg.
Mange trekker seg unna.
Å være sint er helt forferdelig.
Hvor skal man uttagere slike følelser? Det er overhodet ikke akseptert, og mange blir redde.
Men du har ihvertfall sinnet ditt rettet mot riktig person., og om du klarer det kan du bruke det som en ressurs, til å hjelpe barnet ditt.
Og å få barnet ditt til å se hvor skylden ligger, og hvem som har gjort noe galt!!
Stå på., få deg hjelp.
Hva med støttegruppe for pårørende på ett støttesenter., bor du i nærheten av ett?
Lykke til og takk og pris for at det finnes mennesker som deg.
26.04.2008 - 23:42 Pårørenede
God kveld!
Hva gjør man når sinne nesten tar overhånd. Er så sint på den som har utøvd den gale handlingen...at jeg blir snart gal. Ungen har det helt j....for tiden. Jeg føler meg så hjelpesløs mange ganger. Ett stort sukk.
26.04.2008 - 19:38 Merethe
Jente 12
Ja det er veldig dumt at du ikke kan være med vennene dine på skolen, men jeg får håpe du kan være med de ellers da. Du er en kjempetøff jente du. Også tror jeg du skjønner veldig masse.
Gode klemmer til deg.
Merethe
25.04.2008 - 17:24 jente12
Hei Merethe! Ja jeg skjønte hva du mente. Tror jeg kanskje har det litt sånn. Jeg smiler veldig ofte når jeg egentlig ikke vil! og fordi jeg liksom må smile men inne i meg gråter jeg. jeg gråter aldri på utsia. i natt tror jeg ikke at jeg får sove og her jeg bor nå på det barnehjemme får jeg egentlig ikke lov å være oppe lenge men i dag får jeg lov siden jeg ikke skal på skolen i morra. får ikke lov å gå på skole før jeg har bytta for pappa henta meg for ikke så lenge siden uten at han fikk lov og tok meg med på et sted. det er domt at jeg må bytte skole for jeg liker venene mine men gøy å være lenge oppe!
hade bra..
24.04.2008 - 22:55 Merethe
Lill Christensen
Du kan søke om Voldsoffererstatning. Det har jeg tenkt å gjøre. Snakk med et incestsenter, de vet hvordan du kan gå frem. De hjelper deg. Men estatning hjelper ikke på alle traumene. Det spørs hvor i prosessen du er. Har du ikke fått hjelp så er det på tide å få det nå. Pengene vil nok hjelpe litt, men ikke på et lykkelig liv. Det er min oppfatning. Men erstatningen er deg vel unt.
Merethe
24.04.2008 - 17:51 Merethe
Jente 12.
Den masken vi snakker om er: At du smiler, men egentlig har det vondt. Det er en veldig normal måte å reagere på når man ikke tør si eller kan si hva som er galt. Foreksempel at en mann eller dame har gjort noe med en liten jente eller gutt. Og denne jenten eller gutten ikke vet hvordan å si det som har skjedd. Det er veldig vanlig at man tror at det som en voksen gjør er barnet sin feil. Ikke noe av det en voksen har gjort er din feil. Foreldre skal være snill. Derfor så prøver man å late som at alt er bra selv om det ikke er det. Håper du forstod det. Og det tror jeg du gorde. Så flott at du spør lille venn.
Merethe
24.04.2008 - 17:47 Lill Christensen
Jeg er en kvinne på 37 år,og har hatt/har store problemer med å leve et normalt liv pågrunn av at jeg ble missbrukt av min bestefar fra jeg var 6-15 år,og nå i voksen alder ser jeg at hatet mitt er stort til mine foreldrer som ikke gjor noenting med det,og kun sa at jeg løy,og til slutt husker jeg da trudde jeg at det var meg det var noe helt forferdelig galt med,men jeg prøvde å skjule at jeg gråt inni meg,og lo og fleipet mye opp gjennom min barndom,men jeg hadde det så vondt at hele min skolegang ble ødelagt,og jeg har ikke greid å fullført en eneste skole til i dag ,og nå er jeg 37 år gammel,og dette gjør med mye annet at jeg føler meg null værd i dag selv om jeg har tre nydelige barn,og det er jeg gla for,men det er så ondt å leve slik å føle meg som et null.Jeg er gla han er død i dag,men jeg lurer er det noen hjelp å få slik a jeg kan søke staten for men erstatning,og prøve å komme meg opp herfra???er det noen som aner?
24.04.2008 - 11:54 Nette
jente 12:
det eg trur flk mener med maske er st vi ikke viser koss me egentlig har det. og det skal vi ikke til adle heller, men til noen og spesielt til en selv og i behandling/ de man ssnakker om de vonde tngene, så er det godt å vise frem slik man har det.
for meg kan det være lettere å folk te å smile, å le, eller hjelpe andre, enn å vise at eg er lei meg, eller er sint. og kanskje helst treng å bli oppmuntra selv eller få hjelp.
vet ikke om dette var noe oppklarende for deg, jente12. men for meg selv iallefall.
ønsker deg en fin dag.
*klem*
24.04.2008 - 11:20 jente12
Hei:)
Hva er sånn maske? Har alle det? Jeg å?
Klem
23.04.2008 - 22:28 Merethe
Nette!!
Jeg håper du skjønte hva jeg mente. Alle er ikke like, men den masken er ikke så godt å beskrive. Den har jo alltid vert der. Hva kan man si. Eller gjøre. Hva forventer de vi skal gjøre da ?? Hvilken maske ?? Man kan ikke vrenge følelsene på utsiden det er ikke fysisk mulig.
Jeg blir litt provosert jeg. Kan ikke vi få ha den masken da ?? Men det er vel ikke det de forventer heller. De sier det vel egentlig forde vi selv ikke skjønner at masken er der. Ikke vet jeg. Når jeg tenker på det gjør det vondt. Litt sykt at de er der for at vi skal få det bedre. Men takk en høyere makt for at de er der.
Snakk om å få ut sinnet du. Det er så sinnsykt innebygget. Nå fikk jeg kjent på denne masken takket være deg Nette. Hvilken betydning den har. Det gikk opp for meg. Tankene/masken er bare alt det vonde.
Jeg gikk igjennom sentrum etter time med andre utsatte. Jeg følte meg ganske aleine da jeg tok meg selv i å balansere på fortauskanten. Med det første var det litt morsomt men plutselig så ble jeg liksom dum. For da hadde jeg gledet meg over meg selv eller glemt meg selv en liten stund. Da tenkte jeg at fy faen. Ikke en sjel kan se hva jeg har båret på. I ene øyeblikket stolt og fornøyd. I andre øyeblikket en gjemt redd jente.
Hi hi. Du er søt du. Var det meningen at jeg skulle kjenne på den grusomheten som er båret på. Du fikk meg til å tenke der. Ikke verst altså.
Takker til deg Nette du hjalp meg der.
Nå sitter jeg her og flirer litt av hele greien. Jeg klarte faktisk å forstå masken. Du er god du. Men man kan jo heller ikke gå bort til den du møter på gaten å fortelle at nå har jeg angst forde han kom spasserende mot meg. Angst er noe drit. Redd og sint på samme tid. Men den styggeste angsten har avtatt en del, men dette skjedde for en uke siden. Så det var nok endel følelser som svirret etter timen med disse utsatte. Langt nede og høyt oppe. Fy. Nå skjønte jeg det. Nå ble jeg glad. Takk skal du ha Nette :)
Men så gjenstår det å få meg ut av tankekjøret. Man må ta et dypdykk i mørket for å finne grunnen til all dritten som bobler i overflaten. Kunnet sikkert ha skrevet enda mer i dag, men da blir folk lei av å lese. Meg og tanker omkring alt mulig.
23.04.2008 - 21:33 nette
Merethe:
takk... og ja det er nok og slik eg er.
23.04.2008 - 20:13 Merethe
Nette!!
Det er helt sant. Jeg har alltid vert slik, men om det er en maske eller en måte å holde seg selv oppe på, det er ikke lett å finne ut av. Jeg vil at alle andre rundt meg skal ha det bra. Tilogmed når jeg snakker om fæle ting smiler jeg. Så kanskje det er en godt innebygget maske, hvem vet!! Mulig jeg er redd for reaksjonen til den eller de jeg snakker med. Jeg vil være glad. Men jeg fikk høre ganske tidlig at er jeg sur og grinete er det ingen som vil snakke med meg eller være meg meg.
Selv om jeg ikke smiler betyr ikke det at jeg er sur. Mulig jeg tenker på hva jeg skal si eller jeg hadde andre ting i tankene. Joooda. kan ikke være der for alle hele tiden.
Ikke godt å si. Kall det maske for min del. Jeg er bare sånn. Den eneste muligheten folk forstår er å snakke om det. SMIH skjønner dette veldig godt. Du er en smilende å blid jente men de vet også at du har hatt det tøft og at det fremdeles er det. Men husk på at smilet du smiler utenpå blir omsider et smil innover også. For din egen del. Du vil ikke slutte å smile når du er kommet deg igjennom sorgen og smerten. Det vil bare gi deg mer glede og varme på innsiden.
Ja sånn er det. Man blir ikke et trist mennekse av å jobbe med tingene bare enda sterkere og mer klar over livet. Det er du som lever det ingen andre. Men det er ikke gjort over natten eller den neste måneden, men sakte men sikkert dag for dag.
Lykke til med livet alle sammen. Det ordner seg for de som tør.
Merethe.
Varme klemmer til deg Nette :)
23.04.2008 - 10:41 Nette
Merethe skrev: "...Alle andre rundt meg liker meg og syns jeg er en flott jente som alltid er blid og fornøyd.
Hvorfor kan ikke jeg føle det de sier jeg er. Hmmm??? Hvilken maske ?!!?..."
å som eg kjenner meg igjen i den. Til og med på SMISO får eg den tilbakemedlingen om å være sprudlende. joa det er slik eg er, men det er endel av masken min. sko ønske noen såg igjennom den uten at eg måtte vise de det... jaja...
*legger igjen klemmer og gode tanker til adle som slit*
23.04.2008 - 10:08 Merethe
Missy!!
Tusen takk for at jeg får muligheten til å være noe bra. Jeg er så glad for at jeg får lov til å gjøre dagene litt bedre. Ikke minst til deg Missy. Streve med å holde seg oppe og ikke gi seg?? Det gjør godt i min sjel. Måtte gråte noen tårer her ja. Du er helt fantastisk.
Dette kommer til å gå bra Missy.
Varme tanker til deg
Merethe
20.04.2008 - 20:17 Missy
Kjære "pårørende"
Hjertelig takk for oppmuntrende ord fra deg.
Du vet nok en del selv om hva dette gjør med oss vil jeg tro. Det varmer masse å se at dere også bryr dere.
Jeg vil bare sende mine varmeste tanker tilbake med ønsker om et godt liv igjen for deg og dine også.
Kjære Merethe !
Du har vært med på å berge meg gjennom denne tunge dagen. Ditt sinne og frustrasjon på mine vegne har gjort at jeg kjenner litt sinne og kamplyst igjen selv også.
Så masse takk til deg igjen for gode råd og oppmuntrende ord. Det har betydd mer enn du forstår.
Varm nattaklem til en sterk kvinne, fra meg
20.04.2008 - 02:47 Merethe
Missy!!
Jeg håper det ordner seg for deg. Alle disse tingene tar tid. Ikke la systemet ødelegge for deg. Uføre kan du bli, men bare for en periode om ønsket ditt er å komme seg ut igjen i arbeid. Livet skal ikke leves halvt men helt. Og ditt liv og din helse er den viktigste. Arbeid er ikke alt. Man skal ikke leve for å jobbe men jobbe for å leve. Har man ikke energi nok til å stå opp om morgenen eller i det hele tatt tørre å gå ut blandt mennesker så er ikke jobb det første man tenker på. Det får vente. Og selvfølgelig du er garantert ønsket på jobben, men dette gjelder deg og din helse. To år sykemeldt er ikke nok for deg. Jeg hadde heldigvis en flink lege og psykolog som sa hva jeg burde gjøre og hvilke rettigheter jeg hadde. Det var en periode på tre måneder borte fra jobben og deretter så begynte jeg i terapi og måtte gå fra jobben disse timene jeg hadde i terapi. Jeg hadde sånn angst at jeg ikke turte gå fra jobben og bort til psykologen. Ca ti min gange. Heeelt for jævlig. Og dette er over åtte år siden. Angsten begynte å avta etter fem seks år. Jepp det tok så lang tid når jeg først tenker meg om. Men jeg har et snev av angst enda, men den er bare en tiende del av det det var. Helt inni granskauen jævlig var det. Det vet jeg nå. Men den gangen var angsten i meg vanlig. Jeg hadde det ikke vondt jeg, men psykologen mente noen annet. Og ja det var vondt, men turte ikke innrømme det.
Jeg håper det ordner seg med arbeidet ditt. På ett vis så skjønner jeg arbeidsgiver godt. Det er snakk om penger og stabilitet de vil ha selvfølgelig, men det betyr ikke at du skal miste jobben for det. Har du et åpent og ærlig forhold så tror jeg at det skal ordne seg. Ufør for en tid i behandlingen er jo et alternativ. Prøv i hvertfall.
Det er så grusomt at det skal være slik for den som hadde det tungt den gangen grusomhetene foregikk skal fremdeles måtte slite seg ihjel lenge etter i tillegg. Når får man fred i sjelen liksom.
Nei, ikke gi deg Missy. Stå på, få ut følelsene og traumene og knagg de på noe annet. Få ut dritten av kroppen din. Gi den det den trenger. Og prøv å slapp av. Ikke la jobben være en ekstra byrde for deg nå. Jeg blir helt lei meg.
Jeg føler det slik ofte. Dårlig samvittighet forde jeg ikke er god nok. Men den skyggen skal vekk. Jeg vil være god nok. Usikkerheten med tanke på arbeid er som syre. Det etser.
Ikke gi opp min venn. Ta dette ekle og få det ut av kropp og sjel. Uffa !!
Prøv å nyt det du har nå. Jeg forsøker det i hvertfall. Men det er vondt når man ikke klarer det, men så gjerne vil.
Sender deg trygge gode tanker for alltid.
Merethe.
19.04.2008 - 19:28 Pårørende
Hei!
Jeg vil sende dere de beste tanker og lykke ønskninger dere måtte behøve. Livet er ingen dans på roser, det er sikkert og visst.
La de få straffen sin de som har gjort noe ulovligt!
Sender dere alle en god klem
19.04.2008 - 18:26 Missy
Hei Merethe
Skulle så inderlig ønske det var så enkelt som du beskriver. Men det er desverre ikke det.
Har nå fått vite at min sjef har sin fulle rett til å ansette en ny i min stilling når jeg har gått sykemeldt over 2 år.
Det er selvsagt likevel mange som lar deg komme tilbake om det skulle gå lengre tid.
Jeg får nå tilbud om å si opp jobben selv.
Desutten vet jeg ikke helt om jeg greier å gå tilbake i denne jobben igjen nå som jeg får følelsen av å være uønsket.
Det er jo ikke noe jeg heller vil enn å fullføre denne behandlingen og få livet til å fungere igjen.
Det skal være et møte nå neste uke mellom meg, sjefen og trydekontoret.
Så jeg må bare vente å se hva som kommer ut av det.
Takk for det du prøver å oppmuntre meg likevel Merethe.
Klem og god helg te deg.
19.04.2008 - 18:13 Merethe
Missy!!
Ja du har strevd lenge nå syns jeg. Jeg går og får sykomotorisk behandling og det har gjort underverker. jeg har gått der nå i ett og et halvt år, men det løsner kan du si.
Vær så snill og ikke gi opp. Du har så rett på livet ditt. Og et godt et også. Klart at traumebehandlingen er tøff, ikke tvil om det. Men etter hvert vil det gå bedre. Noen kan være din vikar mens du behandler deg selv. Jeg har selv jobbet lenge for en som var sykemeldt og fikk behandling. Du mister ikke jobben selv om du er dorlig. Midlertidig borte :) Permisjon??Permittering?? Langtidsykemelding?? Hvorfor ikke en slik ordning. Du har lov å være syk.De som får barn og er sjef i en bedrift de får jo mammapermisjon. Skulle egentlig ikke vert noe problem. Det er sjit tungt å måtte klare alt vettu. Noen ganger må du legge inn håndkle og fokusere på det som er best for deg akkurat nå for å kunne klare deg.
Og da er ikke jobben en føste prioritet. En avtale med sjefen slik at du får dette på stell. Ikke hangle slik frem og tilbake. Det du opplever nå er midlertidig. Prøv å tenk det. Er sjefen en opriktig snill person så kan hun eller han ordne dette for deg slik at du kommer deg igjennom dette på en mindre smertefull måte. Da vil jeg tro du kan slappe mer av enn å prøve å holde på jobben samtidig som du prøver å holde deg selv på bena. Hva tror du ???
Merethe
19.04.2008 - 11:01 Missy
Hei Merethe.
Godt å høre fra deg, med din ståpå vilje.
Jeg skulle ønske jeg kunne greie å være sint som du. Her kommer reaksjonen som sorg og depresjon.
Jeg har vært i den situasjonen at jeg for mange år tilbake ble uføretrygdet. Etter 6 år så kjempet jeg meg tilbake i jobb igjen. Har vært utrolig glad i den jobben jeg har hatt nå noen år, hvor jeg jobber tett med mennesker i vanskelige situasjoner. Et kjempefint arbeidsmiljø og en sjef jeg har vært svært fornøyd med. Veldig forståelsesfull osv...
Så har jeg de siste årene måttet gjennomgå flere store operasjoner med påfølgende langtidssykmelding. Årsaken til sykdommene har nok hatt en viss samenheng med alt det jeg har gått å båret på. (i følge min lege)
Tror ikke det har noe for seg å ta dette opp med min lege, tror ikke det er mye han kan gjøre med min jobbsituasjon. Har nå vært i kontakt med trygdekontoret som mener jeg bør kontakte tillitsvalgte hvor jeg er organisert.
Det som er det største problemet oppi alt dette, er at jeg går i denne traumebehandlingen nå, og er så sårbar, så det skal ikke mer til enn at noen puster på meg, så griner jeg. Da er det ikke så mye en har av pågangsmot og kampvilje til å stå opp for seg selv.
Kjenner det er mest fristende å bare gi opp i stedet for å kjempe.
Det kjennes nå som at de atter en gang har greid å tatt fra meg hele min egenverdi, nå som jeg endelig begynte å øyne håp om å endelig snart komme meg tilbake til et normalt liv igjen.
Skal det liksom aldri ta slutt noen gang ???
Jeg har aldri følt behov for å ta noen hevn overfor de som har ødelagt livet mitt. Det eneste jeg har forlangt er at de skal innrømme hva de har gjort, for å få plasert skylden der den hører hjemme.
Kjenner nå jeg er mer usikker enn på lang tid hvordan jeg skal makte å ta dette.
Hvor er rettferdigheten ????
19.04.2008 - 00:52 Merethe
Missy!!! Hei!!
Jeg ser deg i dette vonde. Jeg forstår godt denne jobbsituasjonen. Det er helt grusomt å få den ekstra belastningen. Nå vet jeg ikke helt hvordan systemet henger sammen med tanke på rehabiliteringspenger og slikt, men at jobben ryker og alt bare raser så vet jeg alt om det. Jeg har vert innom alt som heter arbeid. Jeg er såpass ung nå at jeg har ikke hatt fast arbeid så lenge. Noen klamrer seg så lenge de kan. Det er noe som heter sykemelding, terapi, forståelse (jobbrelatert,venner,noen å stole på som har tolmodighet) Jeg mistet alt dette. Det tok faen meg lang tid før jeg klarte å kave meg opp igjen. Nå er jeg begynt på mitt 9ende år i terapi. Noen tar det litt lengre med som feks meg. Enda dukker det opp dritt fra gammelt av. Gikk i gruppesamtale for fire år siden. Begynte igjen nå i ny gruppesamtale med to voksne damer og en gutt på alder med meg ca 28. Enda er det ikke over, men jeg er på god vei. Og det tærer på følelsene, men jeg ser at det gjør meg godt også. Disse møtene med andre utsatte.
Har vert litt syk disse dagene. Vet ikke om det er bihulebetennelse eller stress. Hakke peiling!!!
Er dritt lei til tider jeg òg. Utad er alt så forbanna bra. Men hvordan i svarte skal man ellers holde seg oppe. Det er vanvittig vanskelig når man føler ingen forstår. Jo greit nok at det sier de gjør det, men hvorfor ikke gjøre noe for meg en dag da.
Skulle på jobb i dag, men jeg er sliten og syk. Fikk alvorlig dorlig samvittighet. Men det er en arbeidsplass for de som har hatt og har det tøft, men jeg vil ikke være der. Jeg vil være frisk. Alle sier jeg er så snill og grei. Og positiv, men så når jeg kommer hjem er jeg en annen, føler jeg. Jeg er til tider oppspist innenfra. Når føler man seg hel da? Under samleie?? Noen sier at man føler seg ett med det andre mennesket.
Hva er det for noe tøys!!! Greit nok at seksualitet ikke er det samme som sex, men dritten er jo ødelagt av den som fødte deg. Skam seg. Jeg blir jo ikke kvitt henne. Hun er jo der i drømmene mine også. Jeg blir helt kvalm. Hun fremstår som en elskverdig søt uskyldig person men med et indre bare få skjønner. Indre hørtes pent ut, men utifra den mor jeg kjente så var det en kald. kynisk, selvopptatt, innbilsk, kåt faen som ødela sitt eget kjøtt og blod. Jeg håper hun råtner i helvete.
Alle andre rundt meg liker meg og syns jeg er en flott jente som alltid er blid og fornøyd.
Hvorfor kan ikke jeg føle det de sier jeg er. Hmmm??? Hvilken maske ?!!?
Jeg skal ta teori på stor bil som jeg sikkert hadde klart uten problemer, men noe sier meg at jeg har ikke lov.Selv om teori er vanskelig, men noe holder meg igjen hele tiden. Veien videre på livet er vanskelig. Man stabler seg opp, men blir dratt tilbake. Alt dritt på en og samme tid.
Selvfølgelig. Noen dager er bra, men har jeg ikke gjort andre til lags kan jeg bare glemme meg selv. Det er ikke rettferdig. Drømte en jævla drøm i natt der jeg kranglet med far og mor som overgriper i bakgrunnen som gråter tårer som bare jeg ser. Og grunnen til hun gråter, men det far ser er bare en drittunge som har såret mamma med bare løgner. Jeg hater henne så intenst til tider at det ikke går an å beskrive.
Jeg vet så innforjævlig godt hva dere går igjennom. Fytti som dette har ødelagt for så mange sjeler. Og når skal man få tatt igjen. Greit å tenke hevn selv om det gjerne ikke skjer.Men av og til så må man få lov.
Å miste jobben atpåtil så er det utrolig tøft. Du må vite hvor du skal gå og hva du kan gjøre for at det ikke skal være en så stor belastning mens du får behandling.
Snakk åpent med legen. De må kunne hjelpe deg. Sjefer i mine øyne er stort sett ute etter å gagne seg selv. Medmenneskelighet er ikke daglidags i mine øyne. Men så er jeg utrolig sta og da og det pga all skuffelsen som gang på gang har slått meg rett i bakken. Lite lett å stole på noen og føle noe poistivt da.
Men ikke i svarte om det er slutten på denne piken nei. Aldri i verden. Det kalles Løvetannbarn og jeg tror at det er mange av oss her inne.
Prøv å lytt til deres kropp og lær den å kjenne. Ikke løp ifra den. Den finner deg igjen når du minst venter det.
Jeg har en venninne som løper fra seg selv. Og jeg blir nedringt hver gang det er noe som går henne imot. Og jeg er den som er den trygge gode "psykologen" som har svarene til henne. Og gud bedre som hun skuffer meg i forhold til å gjøre til enkelt. Alt kan ordne seg så lenge man har penger. Jeg er så sint for det. Hun vil rett og slett ikke se det. Hun har fått alt oppi hendene sine. Selv om hun har hatt sin vonde oppvekst. Jeg er så fortvilet over alle som får tingene enkelt. Ja ja. Det vil vise seg at jeg hadde rett, men sist det skjedde så var det for sent. Da var det ikke noe igjen av meg. Så det å bli skuffet er noe jeg prøver å unngå. Helst fra de som kommer til meg for å få det enkelt. Her hos meg er ikke noe kommet gratis bare sånn at det er sagt. Man kan ha penger i bøtter og spann for min del,men har man ikke noe mellom ørene kan de bare holde seg unna.
Og for å kunne leve må man ha en jobb, men det er ikke enkelt når spøkelsene fra fortiden driver å jager deg hele tiden. Her er det ingenting som kommer gratis.
Sjit au!!!!
Merethe "den sinte"
18.04.2008 - 23:55 Missy
Hei Merethe !
Vi har tydeligvis sittet og svart på det siste innlegget her samtidig ser eg.
Hvordan står det til hos deg ?
Har ikke vært så ofte her inne nå i det siste. Behandlinge tar all min energi om dagen.
Det som er fryktelig vanskelig å forholde seg til nå er at jeg har fått noen signal fra min arbeidsgiver om at jobben min henger i en tynn, tynn tråd. Har nå vært så lenge i behandling at jeg mister snart rehabiliteringspenger og hva som skjer nå vet jeg rett og slett ikke.
Dette var akkurat det jeg "ikke" trengte nettopp nå. Det blir på ny en følelse av å ikke bety noe, sorg og tapsfølelse.
Vanskelig å klamre seg fast når verden rundt meg raser sammen.
Men jeg har en sterk vilje, som jeg tror skal holde meg gjennom dette også.
18.04.2008 - 18:13 Missy
Til "godt voksen kvinne"
Først må jeg si at det var utrolig sterkt å lese de tankene du deler med oss.
Jeg er selv en godt voksen kvinne, som tror jeg har det veldig likt som deg.
Syns det er flott at du sier noe om dine tanker rundt dette temaet som er så vondt og vanskelig å forholde seg til.
Å forholde oss til en intens "indre" smerte viser seg nok at det slår ut på veldig mange ulike måter hos oss.
Når jeg leser ditt innlegg så sitter jeg først og fremst igjen med tanker som "hvordan i all verden kan du greie å leve med dine sår og din smerte uten å innvolvere din kjæreste og ellers nære gode venner" ? Er du ikke redd for at du en dag kan gi opp og velge å gjøre noe dramatisk for å få slutt på din skyld og skamfølelse, sorg og smerte ? Jeg ser jo du skriver at det ikke er noe alternativ for deg,og at du ikke vil dine nærmeste så vondt. Så hvorfor kjenner jeg da likevel på denne uroen for deg og dine når jeg leser "også litt mellom linjene".
Du har mange ganger planlagt, sier du.
Jeg vet selv hvor kort vei det kan være mellom disse tankene og til det å sette de ut i handling.
Hva har du da gjort mot dine kjære ? De visste ingenting, derfor fantes det ikke noe alternativ for dem til å kunne strekke ut en hånd og hjelpe.
Jeg kjenner mye selv på en tomhet som rommer enormt mye ensomhet på tross av at jeg har en god og forståelsesfull mann, barn,barnebarn og ikke minst mange nære gode venner rundt meg. Det hjelper JA, men det er bare jeg selv som eier skammen, skyldfølelsen, sorgen og smerten, selv om det er flere av de som gjerne skulle delt den med meg.
Men jeg vet en ting. Skulle jeg ikke hatt støtten, forståelsen og omsorgen fra de, da hadde jeg vært fortapt.
Du skriver til slutt "Etter mange år med livserfaring, så vet jeg at den som ikke makter å hjelpe seg selv, er fortapt".
Kan du så gi meg noen tips om hvordan du makter å hjelpe deg selv i din enorme ensomhet ?
Skulle gjerne hørt mer fra deg for å si noe mer om det.
For min del har ensomheten i all smerten blitt litt lettere etter kontakten med mange andre her inne på gjesteboka. Og det å lufte tanker og følelser som kommer opp med andre her inne hjelper mye når en går i intensiv behandling.
Nette
Hjertelig takk for støtten. Sammen er vi sterke og gir ikke opp :-)
Klem fra Missy
18.04.2008 - 17:56 Merethe
Godt voksen kvinne!!
Oi. Dette hørtes vanskelig ut.
Det første som slo meg er egentlig at jo mer fantastisk det ser ut på utsiden jo vondere er det på innsiden. Jepp. Ville bare konstatere det hvis ikke du selv har tenkt det samme ??
Man sloss mot seg selv. Du er sikkert et fantastisk menneske med mange gode ressurser. Jeg kjenner deg ikke, men jeg tror jeg forstår. Stor fallhøyde kanskje ??
Jeg mener bare. Begynn i det "små". Snakk med incestsenteret der du bor. De vil forstå.
""
Og enda så klarer jeg ikke annet enn å elske noen mennesker dypt og inderlig! Det får meg til å føle meg uendelig ensom, og lar meg forstå at jeg innest inne ikke ser noen god grunn til å holde meg i livet bare for min egen skyld. Det som er basis - det å ønske å holde seg i live for å leve, finnes ikke. ""
Jeg forstår hva du mener. Det er tungt. Vanskelig. Forbanna heftig er det. Tungt som faen er det.
Det er aldri for sent å ta tak i det.
Jeg måtte stå på mine egne bein. Når min søster ble så pass stor at hun klarte seg selv lurte jeg på hva jeg skulle gjøre. Den eneste måten å leve på var å holde fast på henne. Jeg skulle være den trygge gode slik at ikke alt falt fra hverandre. Mulig du skjønner hva jeg sier ?? Hun trengte meg, selv om det ikke er blitt gjengjeldt den dag i dag.Eller rettere sagt jeg var der for henne i motsetning til visse andre.
Men det går ikke i lengden. Ønsket om at alt er bra er en laaang løgn. Til slutt er tankene som du har bygget opp en stooor løgn. Ikke det at tankene er feil i den forstand men en dag raser det sammen. Ønsket om at alt er bra holder ikke lenger. Følelsene tar helt overhånd. Valget er enkelt egentlig. Jobb med følelsene. Du vet hva det er og egentlig hvorfor de er der. Fy faen sier jeg bare. Gå og få hjelp og det nå. Ikke bit dette i det lenger.
Ta med deg et balltre eller en stokk og gå løs på det treet du er mest sint på i øyeblikket. Jeg tror du har bært på denne dritten litt for lenge.
Ønkser deg en bedre og mer positiv hverdag uten alle disse vonde følelsene og snakk med noen som kan hjelpe deg og de finnes. Det kan jeg love deg.
Merethe
18.04.2008 - 17:41 Godt voksen kvinne
Jeg vet ikke om jeg klarer å holde igjen mer. Jeg skjønner så inderlig godt de som velger å skade seg selv - at den smerten er enkelere å forholde seg til en den mentale smerten, men jeg gjør det ikke selv (og har aldri gjort det). Jeg står bare stille, kanskje bare hviler jeg hodet mot veggen, mens jeg føler hvordan kroppen fylles, skriker og revner, alt mens jeg føler det urettferdige ved at jeg skal nærmest holde meg fast for å holde meg i live, bare for ikke å knuse andre. Den fortvilelse, sorg, sinne og skyldfølelse som jeg da vet vil ramme dem - fordi de er glad i meg - klarer jeg ikke å påføre dem. Og enda aner de ikke en gang hvordan jeg strever for å holde meg i live for deres skyld i en krise som dette. Er ikke det kjærlighet mot alle odds, så vet ikke jeg (jeg ler litt bistert av det paradoxet). For nettopp følelser er jo det vanskeligste, farligste og meste angsfremmede som finnes i min verden, hvor det finnes et stort rom for å tvile på at det kan være gjensidig (antagelig fordi jeg innerst inne ikke kan klare å forstå at jeg kan være verd det). Og min ulogiske hjerne ser etter tegn på at det ikke er reelt, at finnes en annen grunn enn kjærlighet, og at det i neste omgang bare vil fylle kroppen min med enda mer av det vonde. Og enda så klarer jeg ikke annet enn å elske noen mennesker dypt og inderlig! Det får meg til å føle meg uendelig ensom, og lar meg forstå at jeg innest inne ikke ser noen god grunn til å holde meg i livet bare for min egen skyld. Det som er basis - det å ønske å holde seg i live for å leve, finnes ikke.
Nei, jeg har aldri prøvd, men hvor mange planer har jeg ikke lagt. Det er jo noe med det at det må planlegges slik man ikke risikerer å våkne opp et sted, med slager ned i halsen, bare for å oppdage at verden ble enda ett hakk verre. Planene blir en måte å takle krisene på om enn aldri så lite konstruktive.
Og jeg jeg regnes som en av de vellykkede! Med gode jobber, gode venner, kjæreste og mange folk rundt meg. Mer ensom kan man vel ikke bli?
Hvorfor jeg skriver dette? Et skrik om hjelp? Nei, jeg tror ikke det. Etter mange år med livserfaring så vet jeg at den som ikke makter å hjelpe seg selv, er fortapt.
18.04.2008 - 16:36 Nette
Loddet; så godt å høre at du har d bra nå. og ja fortsett med samtaler på senteret. lykke til videre, ikke gje deg....
Lille my; så bra å høre at du har klart å ta kontakt m senteret. det er knall tøft gjort altså.
lykke til videre du og ...
Missy; *goe klem* og nåde deg om du gir deg altså...
adle andre her inne; ikke gje dere og stå på..
Goe klemm
17.04.2008 - 12:46 Missy
Hei Loddet
Lenge siden jeg har vært inne her selv nå.
Så oppmuntrende å høre om hva dette har gjort med deg. Kan tenke meg at det ikke har vært noe lett valg å ta.
Jeg er midt oppi intens traumebehandling selv og sliter mye med mareritt, angst og uro.
Ellers så kjenner jeg meg godt igjen i hvor vanskelig det er å leve i et parforhold når dette med sex er så vanskelig. Men jeg må vel si jeg er heldig midt oppi alt, som har en så snill og forståelsesfull mann og ikke minst tålmodig.
Selv føler jeg at livet er helt grufult for tiden, men kaver alt jeg kan for å holde meg oppreist.
Ønsker deg lykke til med din nye tilværelse Loddet.
Klem til alle andre venner her inne med ønske om en god natt fra meg.
16.04.2008 - 22:17 pårørende-fortvilet
Hei og takk til dere som har skjønt og virkelig forstår hvor skoen trykker mest.
Det er jammen meg fint at det finns slike steder der det er rom for å lufte tankene sine anonymt, og samtidig forstå at de andre som er her skjønner.
Må virkelig si STÅ PÅ dere og ikke mist motet.
Klem :)
16.04.2008 - 20:00 Loddet
Hei. Nå er det en stund siden jeg har vært inne her. Det har skjedd så utrolig mye i livet mitt siden sist. Jeg har flyttet fra mann og barn - endelig - og jeg klarer meg jo faktisk selv! Trodde aldri at jeg skulle klare å gjennomføre dette. Men jeg klarer det jo, og jeg står opp med rak rygg og ser fremover på livet med nytt mot.
Etter at jeg flyttet ut, har overgrepstankene blitt dempet. Det at jeg slepper å ha den daglige "trusselen" om å ha sex, er bare helt herlig.
Jeg går fremdeles til samtaler, og tenker at det må jeg fortsatt gjøre, selv om livet nå kjennes bedre ut enn på lenge.
STOR klem til alle dere som er innom her - spesielt til dere som har støttet meg tidligere i denne gjesteboken. Jeg lurer jo på hvordan det går med dere...
16.04.2008 - 13:14 Lille My
Hei, kjære pårørende
Vil først si at jeg synes det er kjempeflott at en pårørende skriver her. Det er så flott at du ønsker å ta tak i problemer, og ikke skyve dem under teppet! Du skal være stolt av deg selv!
Jeg har dessverre dårlige erfaringer med barnevernet og det offentlige. De visste, men gjorde ingenting for å stoppe det eller hjelpe meg. I det siste har jeg endelig turt ta kontakt med senter mot incest, og fortalt dem min historie. Og støtten og hjelpen jeg har fått fra dem er bare helt ubeskrivelig fantastisk!! De VET hva dette dreier seg om, de har MASSE ressurser og KAN det de driver med!!
Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med støttesenteret i nærheten av der du bor. De kan så masse, og kan veilede deg gjennom byråkratier og tungrodde systemer. Ta kontakt! De vil hjelpe deg!!
15.04.2008 - 16:46 Pårørende-rogaland-fortvilet
Heisann!
Jeg takker så meget for god informasjon. Alt er til god hjelp... Det føles mange ganger helt håpløst, fortvilet, kaotisk at man ser ikke "lyset" i tunnelen..
Godt å ha noen som man kan dele ting med :)
Klem
14.04.2008 - 19:19 sissel christine
Til Pårørende-Rogaland Fortvilet:
Kan desverre ikke bidra med så mye, jeg.. har ikk så god erfaring med hjelp selv. Heller ikke som pårørende.
Men det å finne en dyktig psykolog som KAN dette, har vært veldig viktig for oss. Spurte meg fram hos psykolog for å få navn på en meget kompetent person,- og fikk det.
Ellers har dixi-samtaler vært bra. Og samtaler med incestsenter. Der blir man forstått selv uten ord!!
Psyk-Opp butikken i Stavanger (og nettbutiken deres) har hefter og litteratur med meget god informasjon for utsatte og pårørende! Tror du også finner info der om hvilke tiltak som finnes og er viktige.
For alt i verden: Vedkommende må bli trodd!!! Av alle som skal inn i bildet. Og av pårørende (som også har sine reaksjoner).
Du høres ut til å være en god resurs og støtte!
Gode ønsker videre.
14.04.2008 - 03:40 sissel christine
Overskrift i aftenbladet.no/lokalt/article625048.ece
"Voldtekter i Sør-Rogaland:
241 voldtekter anmeldt, 22 menn dømt
Bare 11 prosent av voldtektene som er politianmeldt i Sør-Rogaland siden 2004, har endt i retten. Der ble en av fem frifunnet."
"-ARTIKKELSERIE: I en serie artikler framover, den første i dag, går vi nærmere inn i de lokale voldtektsdommene. Vi tar videre for oss en rekke aktører og temaer som har med voldtekt å gjøre. Artiklene omfatter både politi, rettsvesen, helsevesen, bistandsadvokater, ofre og profiler på gjerningsmenn."
14.04.2008 - 03:24 PÅRØRENDE-ROGALAND-FORTVILET
Hei alle sammen!
Fint å se at det er en plass der man kan utveksle erfaringer og dype fortivelser og kanskje "litt" glede. Kan noen der ute fortelle hva slags oppfølgning de som er utsatt for ett overgrep får.. tenker på bup, lege, helsesøster, barnevern osv osv.. Hvilke erfaringer har dere, som har vært ett bra tilbud? Føler at de har for lite kjennskap til overgrep saker, er det kanskje slik rundt om i Norges land?? Leter desperat etter et godt hjelpe tiltak.
13.04.2008 - 11:32 nette
Lille my; det hjelper
08.04.2008 - 21:01 Lille My
Hei, Nette,
Hjelper det om jeg sier jeg forstår veldig godt hva du går gjennom? Og at jeg forstår din smerte? Hjelper det å vite at vi hvertfall er to?
Hjelper det å vite at du er ikke gal? Du er ikke dum!! Det er ikke deg det er noe fei ved! Hjelper
det å vite at jeg gjerne ville vært der for deg? Holdt rundt deg og gjenntatt om og om igjen at du var uskyldig oppi alt dette. At nettopp DU var verdifull!!
For det er dette jeg vil si til deg, kjære deg!
DU ER VERDIFULL!
Klem fra lille meg :-)
08.04.2008 - 18:28 Lille My
Lille My synes det er forbanna urettferdig at SÅ MANGE skal måtte lide for ondskapen og dumskapen til noen få mennesker!!
Lille My vil så forferdelig gjerne at dere som har blitt utsatt må få et mye bedre liv!'
Lille My forbanner de som gjør så stor urett mot små barn. Og kunne jeg spikre dem opp på låveveggen og kastrere dem med ostehøvel, så hadde jeg gjort det!!!
Lille meg vil gjerne klare å leve......
Lille meg klarer ikke mer.....
08.04.2008 - 17:29 matilde enrot
jeg synes synd på barna som blir behandla sonn og jeg vill ikke ha noe sånt det er ekelt for de som må holde på med kroppen til andre eller foreldrene sine
08.04.2008 - 17:06 nette
nå er eg klar og sliten. sko så gjerne ha hoppet av karusellen en stund. jaja
08.04.2008 - 14:51 Blomsten-80
Hei, sorry du damen med gode stemmen på tlf. Jeg la på, jeg våget ikke å snakke likevel. Er redd. Kansje en annen gang at jeg våger.
06.04.2008 - 04:31 Bertelura86
hei kjære du lille vennen på 12 år..stakkars lille deg.du får nok treffe foreldrene dine etterhvert.skjønner veldig godt at du er redd..men der du er nå så vil de bare hjelpe deg. og du det er ingen som blir sinna for det du har gjort.tror de bare blir glad om du forteller de noe.du klarer nok ikke å si alt med en gang,men jeg tror at du vil få det mye bedre om du snakker med noen om alt som har skjedd for dette,skal ikke DU gå å bære på helt alene..det er ikke bra å holde dette hemmelig,jeg veit hva jeg snakker om for jeg holdt dette hemmelig i mange år og er det noe jeg angrer på så er det at jeg ikke fortalte noe til noen før.har du ingen voksne som du kan snakke med som du stoler på??tror det er første steg.stoor klem til deg..tenker på deg..
05.04.2008 - 14:08 Merethe
Jente 12
Jeg tenker på deg. Og det er en god grunn til det skjønner du. For alle de som er rundt deg nå vil deg bare godt. Du er 12 år gammel. Og en jente på tolv år skal ikke være ute aleine så lenge hun vil. Hun skal ha regler og trygghet. Om du ikke får tryggheten nå så kan det være du får det veldig vanskelig når du blir voksen jente. Og det pappaen din har gjort mot deg er ikke riktig. Det er en grunn til at det er slik med deg nå og det kommer til å gå bra med deg. Pappaen din får ikke vite hva du sier til disse på hjemmet du bor på nå. Alt du sier er mellom deg og den du prater med. Det som har skjedd med deg er ikke bra. Din far har gjort noe galt og det vil ikke disse menneskene på hjemmet at du skal få oppleve flere ganger. De er der for at livet ditt skal bli bedre og ikke skade deg slik du har gjort. Og om du rømmer så vil de finne deg igjen. For en liten jente som deg skal få ha det bra vet du. Du har sett og opplevd så mange ting som en jente på din alder ikke skal se eller oppleve. Du må få være den jenten du skal. Du skal slippe være redd eller bekymret for hva som skjer når natten kommer. Det er ikke slik det skal være.
Ta imot hjelpen søte deg. De vil deg ikke noe vondt. Foreldrene dine får du møte når de klarer å oppføre seg. Men når pappaen din har vert så stygg så må han klare seg selv. Og mammaen din er en voksen dame som skal ta vare på deg og ikke omvendt. Mammaen skal gi deg trygghet. Du skal ikke være den som passer på henne for hun skal passe på seg selv. Og det hun gjør er hennes valg. Ikke noe som har skjedd med deg eller mamma eller noen er din feil. Du har lov til å bli sint, redd, lei deg også har du lov til å gråte. Det er slik det er vet du. Det er vondt alt dette. Pappaen din får ikke være stygg med deg mer. Han får ikke lov til det. Du skal være en frisk og glad jente på 12 uten alle dine bekymringer.
Du er en kjempesterk jente som har så masse bra i seg. Tenk på deg selv og dine følelser som er i deg. De skal være gode ikke vonde. Du skal kunne ligge deg om natten og være trygg. Ikke redd.
Det kommer til å gå bra med deg søte jente.
Mange varme klemmer til deg lille venn.
Og om jeg bryr meg og tenker på deg så er det forde jeg vet at du har det vondt. Og du har lov til å gråte selv om det er vondt. Jeg er en voksen jente som vet hva rett og galt er. Jeg har en gang vert i en slik situasjon der det er noen som gjør stygge ting som får frem alt dette vonde og ubehagelige i følelsene. Og det er riktig det du føler for det er dine følelser, men det er forferdelig galt det som blir gjort mot følelsene dine og kroppen din.
Det er ekkelt og vondt. Veldig vondt.
Håper du klarer å snakke om dette en dag.
Merethe
05.04.2008 - 12:42 jente12
Hei Merethe..
Du MÅ IKKE tenke på meg! Det går ikke. Virkelig ikke:(
Jeg har fortsatt ikke treft mamma og pappa og når jeg spør er det ingen som kan gi meg et svar på når jeg får treffe de heller. Jeg savner de sånn! Også er det ingen her jeg kan snakke med for jeg tør ikke. Jeg er redd de skal bli sinna på meg for alt det dumme jeg har gjort og jeg er redd for at pappa skal få vite det om jeg sier noe. Jeg vurderer å rømme herfra. Jeg ville klart meg bedre på egenhånd da ingen bestemte over meg:( Nå må jeg legge meg på bestemt tidspunkt, tenk det! Ingen gjør det!! Spise når de sier det. Ikke være ute lenge. Jeg pleier å være ute så lenge jeg vil:( Det her er ikke noe bra!
05.04.2008 - 11:16 Merethe
Jente 12
Hei du lille venn. Nå må du prøve å tenke slik at dette er en måte å få deg til å få det bedre på. Disse som nå har tatt deg vekk fra foreldrene dine er der for å hjelpe deg. Nå kan ikke foreldrene eller faren din være stygg med deg mer. Husk at du kan snakke med noen nå. Og det er ikke din feil.
Jeg forstår at dette er veldig vondt og vanskelig. Og kjempe tøft for deg. Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det nå. Men du får nok ha kontakt med dine foreldre etter hvert når de som skal hjelpe ser at de oppfører seg og er snill med deg. De skal ikke drikke og være stygg. Sånn skal det ikke være skjønner du. Og når faren din har gjort slike vonde ting så skal ikke han få plage deg mer heller. Det er lov å være glad i sine foreldre, men når du går og skader deg og vil dø så har ikke du det noe godt i det hele tatt. Og da har dine foreldre ikke tatt vare på deg slik som de skal.
Kjære søte deg. Nå slipper du disse vonde tingene som har skjedd og det er bra. Skulle ønske du hadde det bedre og sluppet alt dette vonde, men det vil gå bedre etterhvert. Jeg tenker på deg søte deg. Og ønsker deg alt godt i hele denne verden. Kommer aldri til å glemme deg lille venn. Jeg syns du er en sterk jente. Du kommer til å få det bra.
Mange varme gode klemmer til deg.
Merethe
03.04.2008 - 22:19 jente12
Hei.. Jeg har ikke sagt noe her inne på lenge for det er mye som har hendt de siste dagene. Jeg gjorde noe dumt, jeg skadet meg selv alt for mye fordi jeg ikke ønsket å leve lenger og kom på sykehus. Nå er det bestemt at jeg mest sannsynlig aldri mer skal bo hjemme. Jeg bor på et barnehjem istede. Jeg vil hjem igjen men vet at det ikke skjer. Jeg får nesten aldri se mamma og pappa og når jeg får se de er det med andre folk tilstede. Jeg er trist og vil hjem. Jeg kjenner ingen her! Og de andre barna er ikke noe snille:( Alt dette hendte uten at noen spurte meg om hvor jeg vill bo! Jeg vil hjem:( mamma klarer seg ikke uten meg! Hva skal hun gjøre nå?
Hilsen meg
03.04.2008 - 15:29 Merethe
Juvel!
Håper å få høre mer fra deg framover. Vi er her så godt som vi kan. Aldri om du skal føle svik fra denne kanten. Om du gjør det så gi beskjed.
Alt kan prates om.
Merethe.
02.04.2008 - 12:54 Juvel
Merethe
Det høres veldig logisk ut i mine ører, at når en har overgriper nær, kjemper man kanskje mer for å ha minnene på avstand.
Jeg har vokst opp med det dyret.
Nå vil jeg bli fri!
Tusen takk for god samtale Merethe.
Lykke til videre i livet.
Hilsen Juvel
02.04.2008 - 09:47 Merethe
Juvel !
Det høres ikke serlig godt ut å ha overgriper så tett innpå. Det er en av grunnene tror jeg at du ikke husker. Jeg kuttet kontakt med min overgriper noen måneder før minnene kom fram klart og tydelig.
Jeg hadde daglig kontakt på telefon eller besøk. Og ofte flere ganger for dagen. Det er et slikt avhengighetsforhold som ikke er bra for noen. Man blir i deres makt så lenge kontakt opprettholdes. Og da er man ikke i stand eller klar til å ta minnene til seg heller. Fy søren som du skal få det bra altså. Ta tak nå å gjør det du vet er best for deg.
""""
Jeg har bare strevd og slitt for å klare meg igjennom dagene.
Det er ikke ett liv å ha når en tenker "kan ikke tiden gå fortere??"
Skal jeg ikke leve da? Bare forte meg å dø?
"""""
Disse ordene er velkjent for meg. Og jeg sier igjen. Gleden over livet kommer og den er enda mer tydelig når man ser hva man har klart å komme seg igjennom. Sterk som bare det. Er du trygg på dine egne følelser blir du et tryggere og mer avbalansert menneske. Ta vare på deg selv og den du er. Det viktigste er at du er lykkelig og glad.
Håper du får det bra med flyttingen og veien videre med livet ditt. Masse lykke til med alt.
Gode klemmer til deg Juvel. Du er sterk.
Hilsen Merethe
01.04.2008 - 20:41 Juvel
Merethe.
Jeg blir så glad for at du tok deg tid, og at du delte dette.
Og så er det så oppmuntrende å høre at du har det godt med samboeren din., og at du har kommet så godt på vei.
Tenker at jeg sikkert må leve med tvilen en stund..., men noen ganger er det for uutholdelig. Jeg vil ha svar! "Nå værsåsnill"
Skal finne meg en god terapeut og sette igang! Du har inspirert meg.
Også tenker jeg at jeg vil igang med livet mitt..., det har ikke vært ett liv dette.
Det har jeg begynt å innse nå.
Jeg har bare strevd og slitt for å klare meg igjennom dagene.
Det er ikke ett liv å ha når en tenker "kan ikke tiden gå fortere??"
Skal jeg ikke leve da? Bare forte meg å dø?
Føler meg mer beroliget nå. Har bestemt meg for å ikke ta truslene til etteretning.
Ta det med ro, beskytte meg selv og komme meg langt vekk fra han og den familien.
Jeg har byttet telefon nummer., og om 2 måneder flytter jeg ut av en leilighet jeg leier av han.
Da har jeg ikke tenkt til å endre adresse., men skaffe meg en postboks, sånn at de ikke kan vite hvor jeg bor.
Jeg bryter all kontakt med den delen av familien (som støtter han og ikke tror på meg) Det er nedbrytende og destruktivt.
Veldig bra at denne siden her finnes!!
Tusen takk igjen for gode råd.
Dette med minner har vært vanskelig for meg å forstå. Jeg har trodd at andre husket overgrepene mer konkret enn meg., derfor så hadde det "sikkert ikke skjedd med meg"., men tydeligvis er det flere som har vært i samme situasjon.
Det får meg til å tenke at jeg ikke er gal., men reagerer normalt.
Okay., takk Merethe
01.04.2008 - 18:26 Merethe
Juvel
Heisan. Bare la han true deg. Han kommer ikke noe vei uansett. Det han driver med her er rein trussel.
Noe en overgriper er god til er å få oss til ikke å huske, ikke tenke, ikke føle, ikke tro noe som helst. Ikke la han stoppe deg. Og om han går til sak mot deg kommer han ikke langt.
Det du kan gjøre er å gå i jevnlig terapi for å huske. Kroppen vet og følesene dine vet, men deg i dag er ikke klar helt enda.Kroppen din tar det den tåler sakte men sikkert. For det er en påkjenning og det tar tid. Du har nok fortrengt endel ja, ikke tvil om det. Og hvem skulle du ellers ha sagt det til om ikke det var din bestemor. En gang måtte dette fram og du kan ikke stå alene med det. Om han mener han er uskyldig betyr ikke det at du ikke kan jobbe med dine vonde opplevelser. Når den tid kommer og du ser bildene klarere takler du dette krypet på en helt annen måte. Håper ikke han plager deg i dag. Om han gjør det har du også muligheten til å gå til politiet. Politiet i seg selv kan ikke gjøre deg noe. De avhører deg bare. Og om han anmelder deg har du en advokat som kan hjelpe deg.
Det er ikke tvil i min sjel at du har opplevd seksuelle overgrep. Men det å huske å tro på det er utrolig vanskelig. Spesielt når du aldri har sagt noe. Og som regel de rundt deg, de nermeste vet stort sett ikke hvordan det skal kunne hjelpe deg. Ihvertfall ikke i den grad du trenger. De kan gi deg støtte og forståelse. Men for de som ikke har opplevd dette skjønner det ikke før de gjerne får det i klartekst.
Hvor lang tid jeg brukte?? Nesten tre år ca ifølge psykologen før jeg begynte å huske eller klare å snakke om overgrep. For det ligger i bakhodet, men det er så vanskelig å ta det frem forde det er så sårt. Ingen har trodd deg tidligere eller forstått at det skjer noe forferdelig galt med deg. Og du visste det gjerne ikke helt selv heller selv om det var ekkelt. Det er en traumatisk opplevelse som er så surrealistisk at du ikke tror det selv. Man har fort begynt å ta inn teknikken i stedet for følelsene. Hvordan skal et barn forklare noe det selv ikke vet hva er for noe. Det forsvinner ikke, men det er glemt ,med en gang det er over. Men kroppen husker den gang da og senere i ditt voksne liv. Du vil nok oppleve reaksjoner på ting til vanlig som gjerne ikke burde bety noe, men som kan kobles opp mot vonde opplevelser. Slike "tegn".
Jeg trengte masse terapi for å huske. For å få føelser på plass. Mest å få orden på føelser og angst i begynnelsen. Jeg kom sammen med han jeg bor sammen med i dag for fire år siden. Da fikk jeg den tryggheten jeg trengte. Og når vi da flyttet sammen for tre og et halvt år siden kom alle gamle minner opp for fullt. Det gikk slag i slag. Jeg spurte psykologen hvorfor det tok fire år før dette drittet kom frem og logisk nok var det forde jeg ikke stolte på noen eller hadde fått så mye trygghet som kjæresten min gav meg samtidig som jeg har hatt en fantastisk psykolog som jeg går til den dag i dag.
Minnene dine kommer når du er klar for det. Jeg prøvde å presse meg selv til å huske, men det går ikke. Terapi er bra. Noen ordentlig vonde opplevelser dukket opp i terapi. Han har aldri tvunget meg til å måtte huske eller forskynde noe som helst. Ta den tiden du trenger for du har nok mange vonde minner som skal bearbeides. Du er klar når du er klar.
Håper dette gav deg noe mening Juvel. Du er på god vei, ikke tvil om det. La dette stygge menneskefå seile sin egen sjø i sin egen innbilning. Ikke la han skremme deg. Og angående hans trussel om anmeldelse så snakk med et incest senter så får du nok masse råd derifra. Han skal ikke få tie deg lenger.
Masse lykkeønskninger til deg Juvel
01.04.2008 - 13:05 Juvel
Hei Merethe
Tusen takk for ett omfattende svar!
Dette med å ikke huske tydelig har det vært for meg veldig lenge., så tvilen om at noe egentlig er skjedd finnes jo.
Jeg har ikke anmeldt! Det er min overgriper som truer med advokat, mot meg, for å trekke tilbake det jeg har betrodd til min bestemor.
Altså han truer meg til å holde munn.
Jeg er så langt ifra klar for noe sånt som en rettsak. Det hadde ikke ført noen vei., og jeg ville ha blitt ødelagt av det.
Interessant for meg å høre det du sier om minner...., dette sliter jeg sånn med.
Og nå er det 2 år siden jeg fikk en ny fornemmelse, og nesten ett bilde.,men det kommer ikke mere.
Det tydeligste bildet jeg har fått opp, kom for 7 år siden..., det har heller ikk "utviklet" seg.
Jeg føler meg utålmodig og klar for å bearbeide ting., men tror samtidig jeg beskytter meg veldig for å huske.
Merethe., hvor menge år brukte du på å få klare, tydelige bilder?
Tror du kanskje jeg ikke har blitt utsatt., men "misforstått" noe?
Okay., tusen takk for støtte og hjelp!
Og en ting til jente12 år;
Hjertet mitt gråter for deg vennen min...., er det noe vi kan gjøre for deg?
Klem fra Juvel
01.04.2008 - 10:17 Merethe
Anonym
Om ikke han blir tiltalt så har du plassert han der han skal være. Veldig vanskelig å vinne noe slikt. Det er så gale. Man må nesten ha bilder for å nå igjennom som bevis i slike saker. Kanskje du på et senere tidspunkt husker mer. Den tabben gjorde jeg. Anmeldte for tidlig. Bare en liten brøkdel av hva som skjedde kom fram i forklaringen min. Min sak kom ikke for retten en gang. Noen avhør og slikt også var det stopp. Henlagt på bevisets stilling. Ferdig arbeid.
Ansiktet til overgriper kommer mer frem når du får bearbeidet litt. Men du vet selv hvem det er, men det er en del av prosessen. Du kommer til å få ansiktet frem etterhvert. Slik var det med meg. Det tok en stund før ansiktet var helt tydelig, men det er forde det er mer der enn du husker. Vakler du i retten er det vel ikke så gode sjanser. Advokaten min var ganske tydelig på det. Har man minner og episoder som ikke er bearbeidet ordentlig er det vanskelig å få noe konkret frem uten å bli spist opp av egne følelser. Man skal være ganske kald om kan ikke er nervøs for å snakke om disse tingene, men da må de ha blitt godt bearbeidet. For det som har skjedd er så utrolig "vaklende". For disse episodene som du husker er fremdeles på et stadie der du selv ikke husker alt og er usikker på om det virkelig har skjedd. Og det du da eller nå trenger tror jeg er å prate med de som tror på deg og som du stoler på for at resten skal bli husket. Det tar gjerne tid og politiet er ikke akkurat de rette menneskene til å fortelle hverken rett eller galt. De må ha noe konkret og enda litt til.
For min del skulle jeg gjerne ha ventet med anmeldelsen, men det var et valg jeg tok den gangen. Angrer ikke, men kanskje jeg hadde kommet litt lengre med saken og de som burde tro meg hadde vert her for meg i dag. Noe som de ikke er. Men det er som sagt i dag helt ok for meg. Jeg vet hva som skjedde og jeg husker "alt" og det glemmes ikke. Om ikke dette hadde vert gjort. Det å ta et oppgjør så hadde ikke jeg hatt det bra i dag. Då hadde livet vert levd slik som min overgriper ville og det er uaktuelt :)
Du må gjøre det du føler er riktig. Nå kjenner ikke jeg rettsystemet så veldig bra, men om du fortsetter eller trekker anmeldelsen tilbake så har du gjort det for din egen del. Ikke noen andre sin og spesielt ikke overgriper. Det er tøft når det nå er fremme, men ikke la noen perverse griser få ødelegge. Nå vet folk dette så stå på for din egen del, det fortjener du. Disse grisene må få seg en ordentlig smekk. Ikke gi opp!! Jeg forstår din fortvilte situasjon. Problemet er at det er så vanskelig å bevise noe og når du enda ikke husker alt så er det vanskelig å takle spørsmål angående dine opplevelser. For det kan være flere make episoder, men forskjellig fra gang til gang for du husker forskjellige detaljer. Du kommer til å huske enda mer og da er du ikke usikker lenger heller. Det er bare et bevis på at dette er sant det du føler og husker. Og i mitt tilfelle er det nok den dag i dag. Det finnes episoder som fremdeles er vage, men så er det andre episoder som er å tydelige at det finnes ikke tvil. Man kan få det bra selv om du ikke vinner en rettssak. Ikke tvil om det.
Ønsker deg masse lykke til. Svinene får som fortjent en vakker dag uansett.
Merethe
31.03.2008 - 10:59 abc.
31.03.2008 - 07:48 abc.
31.03.2008 - 04:54 Anonym
En ting jeg tror., er at han vil gå seirende ut av dette uansett.
Fordi jeg kan jo ikke knytte ansiktet hans direkte til overgrepet., så i en eventuell rettsak vil han bli "renvasket".
Alternativet er at jeg trekker tilbake det jeg har sagt..., så han vinner uansett....
Juvel
30.03.2008 - 07:36 Anonym
Heisann dere..
Ville dele noe med dere her.
Jeg våknet midt på natten, og fikk ikke sove.
Så åpnet jeg mailen., og der lå det ett brev fra min stefar., som truer med å gå til advokat hvis jeg ikke trekker påstandene om seksuelle overgrep., som jeg har sagt til min bestemor og mamma.
Det jeg husker, er bilde av hans penis., han tar min hånd og får meg til å behandle den "riktig"., penisen hans stivner til ereksjon., og etter det husker jeg ikke mer.
Senere da jeg blir eldre ville han alltid forsøke å komme inn på badet når jeg var der., kikke på meg o.l.
Han hadde stadig vekk raserianfall., og rakket ned på meg.
Jeg sitter igjen med dårlig selvtillit, sosial angst, spis-problemer og noe rus problematikk.
Jeg tenker ikke at alt nødvendigvis kommer fra dette., men ser en rød tråd.
Allikevel er dette altfor diffust til å kunne kjempe for i en rettsak.
Langt mindre tåler jeg det..
Hva skal jeg gjøre..., er helt utslitt og kommer meg ikke på skole eller jobb.
Når skal det endelig slutte?
Jeg er 29 år., og vil komme igang med livet mitt.
Noen gode ideér?
Hilsen Juvel
30.03.2008 - 06:53 Nette
hei hei,
noen som vet kor eg kan få tak i denne "Bettys song" som er her? kunne tenkt meg den sjølv da...
klemmer
30.03.2008 - 00:03 nette
takk for gode ord lille my. uansett kor sliten eg er selv, så får eg vondt av å se at andre har det slikt og. arg og dobbelt arg!!!!
men du har rett, det er vi som skal seire denne gangen, vi skal stå med rett rygg og stolte over oss selv... vi har ikke gjort noe galt da..
Missy; takk og goe goe klemm. håper du får en fin helg der du er... ;-)
Merethe, takk, selv om eg nesten blir provosert.. men eg trur deg i at du har fått det betre. men klarer ikke nå se meg selv i en slik situasjon...
adle dåkk andre her inne, ta vare på dere selv... ingen og da mener e ingen har lov å gjere noe mot/med dere som dere ikke selv vil....
klemme på dere adle
29.03.2008 - 14:19 Merethe
Nette!
Denne var ment til deg også!!!!
Ikke la det knekke deg. Send "dritten" i retur.
Merethe.
28.03.2008 - 18:29 Merethe
Lille My, Missy
Jeg sier at det ikke er din feil, for det er ikke din feil. Uffda. Jeg føler med dere. Dette er såå vondt. Jeg kan si med sikkerhet at det blir bedre. Det tar tid og noen ganger litt mer tid enn man føler man takler. Men gjett om, det blir bedre. Det kan se så uendelig mørkt ut. Ikke noe ende på smerten. Et reint helvete. Vær sint,vær sur, vær lei deg, fortvilt,usikker nedtrykt. På randen til stupet. Mørket forsvinner ikke. Du er nødt å ta et dypdykk i det før det slipper taket. Og å grave seg utigjen er så utrolig vanskelig når det dukker opp "hender" som tar tak i deg og sliter deg ned igjen hver gang.
Det er så tungt. Du føler deg tygget og spyttet ut igjen. Følelsesmessig vil du "videre" forde det er så vondt, men det som er skjedd kan man ikke unngå. Sloss mot de, ikke la de knekke dere. Men ta følelsene på alvor. Tro på deg selv, ta hendelsene på alvor. Det har skjedd, det er vondt, det er traumatisk.
Men som jeg vet selv tar det vonde slutt, man kommer ut av det mye sterkere. Mer mottagelig for livet rundt. Man finner lyspunkt man klarer å glede seg over og oftere. Du kan om tid og stunder se tilbake og vite at der borte klarte jeg å slippe taket. Byrden på syvhundre kilo har jeg lagt igjen til han der dritten som gav meg dette. Det er alltid litt rusk og rask igjen, men det bare børstes vekk av skuldrene. Kast all dritten tilbake til disse ynkelige og la de "ete" dette selv.
Løft hodet opp se framover stolt og rak. Det er dere alle vel unt. Ikke la noen eller noe knekke dere. Ikke en eneste en, det gjelder dere alle. Ta livet tilbake. Det er ditt liv.
Stå på!!!!
Merethe
28.03.2008 - 18:26 Missy
Kjære Nette og Lille My !
Kjenner meg så hjelpesløs når jeg ser hvor dere sliter. Hadde jeg bare som du sier Lille My, kunne kommet til deg og holdt rundt deg, skulle jeg gjort det. Gjennomgår noen utrolig tøffe dager selv nå, med ganske intensiv traumebehandling, psykomotorisk og samtalegruppe, hver uke. Det som holder meg oppe er at jeg har så sterk tro på at dette skal jeg klare og at det hjelper.
Håper av hele mitt hjerte at dere greier å se lyset i tunellen et sted der fremme. Jeg tror også at våren som kommer oss i møte snart skal kunne hjelpe litt.
Det er vel en liten trøst, men jeg tror at livet tross alt har noe bedre i vente for oss alle jeg.
Imens så får vi bare prøve å bruke tiden litt til å gi hverandre trøst og oppmuntring så mye vi kan.
Jeg reiser bort i morgen og kommer ikke hjem igjen før søndagkveld.
Så jeg vil bare ønske dere begge en så god helg som mulig : ) GI IKKE OPP Det får dere ikke lov til !!
God varm nattaklem til dere begge fra Missy
27.03.2008 - 22:32 Lille My
Skulle bare ønske jeg hadde noen til å holde rundt meg i kveld. Til å trøste meg, og si at det var ikke min feil.....
Vet ikke hvor mye mer jeg klarer......
Klarer ikke mer........
27.03.2008 - 20:37 Lille My
Kjære Nette. Tenker masse på deg, og ønsker av hele mitt hjerte at du vil få det bedre. Vet hva du går gjnnom, og det er et helvete. Hverken mer eller mindre! Men vi må klare å komme gjennnom dette med livet i behold. De kan ikke vinne over oss. De kan ikke få denne seieren også!!
Og til jente 12: Du er kjempemodig som skriver her. Håper virkelig at du tar mot til deg og ringer til Mary Ann. Du er heldig som har noen her på denne siden som ha sett deg, og jeg håper av hele mitt hjerte at du klarer å ta kontakt med dem, for å få et verdig liv. Du er verdt det!!! INGEN skal måtte gjennomleve det du gjør. Selv om vi er mange som har opplevd forferdelige ting, selv om vi aldri har fått hjelp til å takle og slutte det som skjer, tror jeg, og håper, at DU klarer å ta kontakt med telefonen her, og få hjelp. Det unner jeg deg!!!
Tenker masse på deg, kjære deg. Vil så inderlig at du skulle få et bedre liv enn dette!!
Klem fra lille meg.
27.03.2008 - 20:16 nette
orker ikke mer eg nå..... igjen
27.03.2008 - 13:02 Merethe
Jente12.
Grusomt det du opplever nå. Ikke noen får lov til å være stygg med deg. Det er så mange her inne som vet hva du opplever. Ikke la de få være mer stygg med deg. Huff. Ikke noen. La Mary-Ann få prate med deg. Det vil hjelpe deg. Jeg har selv fått hjelp til dette. Vi er her for deg. Ikke noen her inne vil deg vondt. Jeg har tro på deg lille venn.
Gode varme klemmer til deg søte jente
Merethe
26.03.2008 - 16:29 Missy
Hei til deg "jente 12 år"
Ser du har fått svar fra de på "landstelefonen" her i kveld. Må bare si jeg syns det er kjempeflott å se det.
Vi andre her inne som er/har vært i samme situasjon som deg ønsker også så inderlig å hjelpe deg.
Du forteller at det går greit for deg nå med det din mamma og pappa gjør med deg da du er så vand med det. Men kjære deg lille venn, heller ikke dem har lov til å "gjøre noe" med deg.
Alle barn har rett til å få være i fred om natta, ingen, absolutt ingen, har lov til å gjøre noe med deg, som du selv ikke vil.
Jeg forstår godt at det kjennes skummelt å fortelle dette til noen du kjenner. For dem som du skulle vært trygge på, er de som gjør dette mot deg.
Om du trenger litt tid før du tør å ringe eller skrive mail til de på telefonen, så forstår vi det. Men jeg er også helt sikker på at de vil gjøre alt som er mulig for å hjelpe deg til å få slutt på det du opplever. I mellomtiden så håper jeg du tør å fortelle litt mer til oss andre her inne.
Håper inderlig du skriver mer om hvordan du har det. Og, det er sant, her er det ingen som vet hvem vi er og det gjør det mye lettere.
Sender en helt spesiell varm klem til deg i natt :)
26.03.2008 - 03:09 Hei jente 12 år
Hei på deg jente 12 år. Jeg har lest det du har skrevet her inne på gjesteboken. Det er vondt å lese hvordan du har det. Ingen barn skal ha det slik du har det. Ingen har lov til å gjøre vonde ting med deg. Jeg ønsker av hele mitt hjerte å hjelpe deg til å få et bedre liv enn det du har idag. Forstår godt at du er redd og ikke stoler på noen.
Skulle ønske du kan stole på oss her på denne telefonen. Vi ønsker veldig å hjelpe deg. Vi vil overhode ikke presse deg men vi vil gi deg den tiden du trenger til å bli trygg på oss.
Håper du etterhvert våger å ringe oss eller sende oss en mail på mailadresse: post@incest80057000.no.
Når du er trygg nok og ønsker at vi skal hjelpe deg til å komme ut av den situasjonen du er inne i nå, så skal jeg love deg at vi vil gjøre alt som overhode er mulig til å hjelpe deg.
Håper du etterhvert våger å ringe oss på tlf: 80057000 eller min mobiltlf: 91592717. Du kan stole på oss vi vil hjelpe deg.
Mange hilsner fra Mary-Ann
26.03.2008 - 00:35 jente12
Hei Merethe.. Takk for at du skriver til meg, det er snilt. Men det er ingen i hele verden jeg kan snakke med, jeg stoler ikke på noen! Tør bare skrive litt her inne for her vet ingen hvem jeg er og det er fint. Da er det litt enklere. Nå har onkel og alle de dratt nå er det bare pappa og mamma igjen som gjør ting men det er ikke så farlig for jeg er vant med det. Det går helt bra, etter de har vært inne hos meg på natta kan jeg sove og da kommer en ny dag på en måte, så alt er bra:)
25.03.2008 - 23:25 Merethe
Jente12
Hei, ville bare si at jeg tenker på deg. Håper du har det bedre nå. Jeg håper du finner en som du kan snakke med om de tingene du opplever. Skulle ønske jeg hadde visst hva du tenkte. Uansett lille venn så kan du prate her inne. Glemmer deg ikke.
Varme klemmer fra Merethe
25.03.2008 - 20:51 Merethe
Oppgitt Frustert Livstrett Trettesen
Fantastisk det du skriver her. Helt og holdent riktig. Det er så sant at det er lite oppfølging av alle parter. Lite info og hjelp/råd i slike saker. Politikere og andre innstanser som burde satt inn mer ressurser. Tusen takk for det du skriver her altså. Det er så riktig at man mister endel når man river opp i gammelt drit. Men man skal også huske på at den som opplever disse tingene har som regel mer igjen for å gi beskjed enn å tie, men det er alltid fler som lider. Og det "ansvaret" ligger hos offeret. Og det ansvaret har alltid vert der fra og med første stund av overgrep. Hvordan takle det ? Grusomt!!! Jeg vet det og den som ikke har sagt dette vet det. Så at overgriper skal slippe unna forde offeret ikke tør gi beskjed enten pga trusler eller skam er helt horribelt. Overgriper vet hva som gjør at dette ikke blir fortalt. Skylden forsvinner etterhvert,men det er tøft og det er et livlangt valg. Og kanskje om tid og stunder er det noen som tør å møte dette enten det er søsken eller overgriper/foreldre. Det er en skam at ikke de "voksne" oppi dette ikke tør face det.
Missy.
Jeg har tenkt på deg og håpet at alt står bra til med deg. Vi har hatt en fin påske. Og nå er det ut igjen i litt arbeid og annet dagligdags. Alt til sin tid. Det går i bølgedaler. Masse følelser som må sorteres etterhvert. Jeg vet at ting tar tid og du kommer deg igjennom dette. Håper du har hatt det bra til tross alt det vonde.
Gode varme påskeklemmer til deg og alle andre her inne.
Merethe
24.03.2008 - 13:43 Oppgitt Frustert Livstrett Trettesen
Mener bastant det må en endringsholdning til angående de som tør å si i fra når de tror eller mener eller er rimelig sikker på at overgrep skjer.
Hvorfor blir ikke disse som melder fra orientert i saksgangen ?
Jeg mener det er viktig at de blir orientert istedetfor å bli neglisjert og holdt utenfor totalt. Å bli neglisjert så totalt i saksgangen gjør faktisk at folk blir engstelige for å melde fra en eventuell neste gang.
Og hvorfor blir ikke hele familien innkallt til samtaler ? Er dere klar over hvor mange familier som blir fullstandig ødlagt fordi pårørende ikke blir tilbudt hjelp i sammen også ?
Bv lover en ting og handler stikk i strid sin fagre løfter.Dermed har man mer enn ett "brukt barn i famiilen.Man har og minst en mer eller mindre suicidal person i slektene bortetter. Som regel er det anmelder som blir utestengt.
Bv bør absolutt for det ene samarbeide mer med anmelder og la anmelder være oppdatert på hvordan det går med barna.
Så her er det langt igjen før ting fungerer bedre enn det gjør pr i dag.
Pr dags dato straffes faktisk anmelder med isende kulde både fra slekt og venner,samt systemet.
Er det rart mange heller tier incest ihjel ?
Endringsholdning må til og det kjapt.
Vidresend gjerne denne til Bufetat med flere som har med barnevern å gjøre. Glem boka og bruk hodet er mitt råd.
Hilsen Oppgitt Frustert Livstrett Trettesen
24.03.2008 - 05:17 Missy
Hei Merethe.
En stund siden jeg har vært inne her nå.
Har kommet meg gjennom denne påsken også på et vis.Mye selskap og familiebesøk har holdt meg opptatt. Det kjennes som om kroppen bare fungerer på automatikk for tiden, hvor jeg ikke selv er helt med.
Håper du har hatt det noen lunde greit i påska Merethe. Tenker på deg.
Jente 12 år
Har jeg lest alt det du har skrevet her de siste dagene. Forferdelig vondt å lese om hvordan du har det. Håper at du en dag finner nok mot til å ringe denne telefonen for å få snakket med noen om dette, slik som Trude og Merethe har anbefalt deg å gjøre. Du er ikke alene nå. Vi er mange her inne som tenker på deg, og forstår litt av hvordan du har det. Du er en tøff jente, det er jeg sikker på. Og ingen har lov til å gjøre noe (sånn) mot deg.
Stor klem til deg og Merethe og alle andre som trenger det.
24.03.2008 - 03:02 Merethe
jente 12.
Jeg er snill med de som fortjener det og du er en av de. Og det er lett å tro selv at man er bare stygg og dum og "ødelegger" for andre. Og jeg skjønner også at det er vanskelig å si noe til mammaen din. Kanskje du skulle forsøkt å si dette til noen på skolen din. En voksen som du føler du kan si dette til. Når det er gjort så får du hjelp og det trenger du nå. Ikke vær redd for å si det. Eller ringe inn nummeret på denne siden. Du er kjempetøff som sier dette til oss her inne. Om ikke så lenge så vil du få hjelp. Men da må du fortelle dette grusomme og det vet jeg at du klarer. Det er noen der ute som kan hjelpe deg med disse vonde tingene slik at du skal få det bra.
Jeg er kjempestolt av deg.
Klem fra Merethe.
23.03.2008 - 10:37 Trude
Hei jente 12 år. Så flott at du har skrevet her.
Vondt å lese hvordan du har det. Mitt råd til deg er å ringe denne telefonen så får du hjelp. Eller du kan skrive en mail om du synes det er lettere.
Gå ikke alene med dine opplevelser lenger. De kan hjelpe deg til å få slutt på alt du opplever.
Om du ringer så kan du snakke med dem uten å si ditt navn om du ikke våger det. Når du blir trygg så kan du ta imot den hjelpen du trenger,
Uansett hva du har opplevd så er ingenting din skyld. Husk det klære deg.
Hilsen Trude
23.03.2008 - 02:13 jente12
Du virker veldig snill du:) Hvorfor er du det? Du er heldig som er blitt snill, jeg er ikke det..
Jeg kan ikke si noe til mamma, hun er ikke helt snill hun heller akkurat som meg og pappa også er hun full nesten hele tia. Det er ikke helt sant at jeg kan si hva som skjer til noen for jeg er redd for å dø. Jeg tør si det her, for ingen vet hvem jeg er eller kan finne det ut. Jeg har litt vondt i magen når jeg skriver men det går bra bare ingen ser meg. Snart er det mandag og det blir bra for da er det bare mamma og pappa igjen og det er mye bedre enn alle di andre også. For det blir så fryktelig mange hvis du skjønner!
22.03.2008 - 23:57 Merethe
jente12
Det er godt å høre at noe blir lettere for deg da! Jeg vet ikke hva som skjer med deg, men jeg forstår at du ikke har det så bra. Jeg vet at du kan få hjelp. Og det gjør du. Men det er ikke så enkelt. Det er bare helt sant. Men det viktigste er at du får det bra og skal slippe så mange vonde ting. Du er kjempetøff. Og det steget du har tatt nå er utrolig bra. Du er ikke alene. Jeg følte det slik den gangen jeg opplevde mye det samme som deg.Det å være alene om det. Og det er forferdelig vondt. Ikke la disse menneskene ødelegge for deg for det fortjener du ikke. Ikke la noen "stoppe deg". Kanskje mammaen din hører på deg hvis du klarer å si dette. Eller en annen du stoler på.
Jeg er her i hvertfall. Også er jeg kjempestolt av deg.
Gode klemmer til søte deg
Merethe.
22.03.2008 - 22:46 jente12
Takk for svar..
Jeg er litt redd, men ikke så mye at det gjør noe. Det hjelper litt at noen andre vet, at jeg ikke er helt aleine med det. Og på mandag drar de igjen, da blir det litt enklere. Mye enklere! Det er ikke så lenge til mandag. Det er veldi snilt at du vil hjelpe, men det går ikke.
22.03.2008 - 18:10 Merethe
jente12
Dette høres ikke noe bra ut du. Hvor er du hen i påsken da ? Hvem andre er det som er stygg med deg lille venn? Kan vi/jeg hjelpe deg med noe som kan gjøre dette litt lettere for deg? Jeg blir så lei meg for at du har det så vondt. Håper det kan bli bedre for deg ganske snart. Du er en kjempetøff jente og vi er her for deg.
Hilsen Merethe
22.03.2008 - 14:26 jente12
Hei
Jeg hater det fordi da er hele familien samla og da er det mange flere som er slemme. Ikke bare pappa. :(
Og det er mye mere slitsomt og vondt!
22.03.2008 - 10:15 Trude
Hei jente 12 år. Leste at du hater påsken. Hva er det du hater?
Kan være vanskelig med slike høytider.
Ønsker du å si noe mer så svarer jeg deg, men du må ikke føle at du må si noe mer om du ikke ønsker det.
Mange hilsner fra Trude 17 år.
22.03.2008 - 00:27 jente12
Jeg hater påsken :`(
21.03.2008 - 22:14 Merethe
Nette!!
Du er der for de og kan trøste de og være der. Og kanskje i din situasjon så forstår du ihvertfall jentens "behov". Det ordner seg, men det er tøft nå. Blir maktesløs når situsjonen er slik. Men det er framme i lyset nå. Da har hun mulighet for å få hjelp. Og med sine foreldre så kommer hun ut av det med skinnet i behold. Tøft tøft tøft. Dette klarer hun. Men hun vil nok trenge sine foreldre nå. Mye utryggheter ute å går, ikke tvil om det. Ønkser dere lykke til. Foreldrene vil nok trenge endel støtte også. Terapi for alle er nok det beste. Hvordan takle en slik situasjon ? Søk proffesjonell hjelp. Med deg som støtte Nette. Ikke sikkert de vil snakke så masse med venner om det. Det er liksom deres ansvar. Men om tid og stunder så klarer de nok det. Om ikke de søker etter litt støtte uten å ha problemer med det. Folk er forskjellig
Lykke til
19.03.2008 - 19:03 Nette
nå er eg sinna og fortvilt gitt.
nettopp fått vite at ei tenåring eg kjenner har blitt utsatt for ting ho ikke vil. moren er ei venninne av meg, og fe er fantastiske foreldere, og gjøre alt for jenten. men de er fortvilte så klart. og eg kjenner meg makteslaus selv, vil jo være der for de adle, men koss?
noen som har noen råd?
14.03.2008 - 11:37 Merethe
Ukjent !!
Hvem er det du snakker om ? Er det din egen datter ? Eller en du har nær kontakt med? Har du snakket med et incest senter der du bor? Uansett hvem dette er så må du stå på for denne personen. Og det gjør du òg. Jeg er ikke i denne situasjonen, beklager.
Håper du får hjelp til å hjelpe denne personen. Ønsker deg lykke til. Hvis jeg finner ut av noe så skal jeg gi deg beskjed.
11.03.2008 - 19:30 Ukjent
Hei jeg er sliten av å kjempe mot rettssystemet. Jeg tror min datter og vil kjempe for henne resten av mitt liv. Det er vanskelig å bevise det hun har fortalt om det hennes far har gjort. Jeg kommer aldri til å levere henne til sin far. Da går jeg heller i fengsel.
Er det noen her ute som har vært i samme situasjon og som kan gi meg noen råd.
Hilsen en meget fortvil mor
11.03.2008 - 01:59 Merethe
Missy !
Jepp. Damer vet hvordan de skal få til å trakke en godt ned i driten. Ikke spørsmål om noe annet. Det ligger liksom og gnager at det går an å være sånn. Det er så mange "hvorfor" hele tiden. Hun skulle jo liksom være den trygge . . . Man kan bare be til høyere makter for å slippe. Den evige kampen hver dag. Stå opp og vite at dette blir en kamp om å komme seg igjennom. Det så sinnsyke oppi dette er at far har vert i samme hus som alt dette har skjedd. Han ser fire vegger, en sofa og noen stoler. Han har ikke sett det som gjerne skjedde noen timer før. Alle spor av galskapen var borte. Jeg husker jeg svimte av når jeg prøvde å få fram dette. Jeg var så sint på han. For han var dette helt borti natten. Her hadde det ikke skjedd noe som helst. Jeg hadde ikke noe å vise til. Ikke noe konkret som sa at dette var virkelig. Nei jeg måtte bare ha drømt dette. Mor holdt på å bli avslørt et par ganger, men med hennes utrolige måte å få far til å ikke høre på meg. Nei det var helt umulig. Åååå lenge leve galskapen sier jeg bare.
Man blir så sliten av alt dette. Til slutt så må man bare gi opp. Har ikke noe valg. Bare late som ingenting og lukke øyner og ører for nå er det nok. Kroppen klarer bare ikke mer. Uansett hvor mye man stritter imot så har en ikke sjans i havet. Mekanikken styrer deg. En måte å overleve på sier de som vet. Snakker om at jeg gjør det vanskelig for meg selv. Joda man skulle bare visst hvem som stod bak den vanskelige meg. Den skyldige stod jo rett ved siden av meg. Er ganske ekkelt det. Ord som ikke blir hørt. Hun får vel som fortjent en dag.
Det skulle vert sånn som i gamledager der den skyldige ble lynsjet med hele bygden til stede. Alt skal frem i lyset. Mye er gjort så lenge man blir trodd.
Ikke gi opp. Ikke noen av dere her inne. Stå på. Sannheten seirer til slutt. Dere er noen fantastiske mennesker med masse verdi og stolthet.
Hilsen Merethe
Tenker på deg Missy. Håper det går bra med deg.
10.03.2008 - 11:42 Missy
Hei Merethe.
Fy sørn for et liv du har hatt.....
Du har jo fortalt en hel del tidligere også, men nå begynner jeg virkelig å forstå og danne meg et bilde. "helt for jævlig" (unskyld uttrykket)fant ikke noe som dekker det bedre.
Jeg har ikke selv vært seksuelt misbrukt av mor, men hun tok fra meg min barndom på alle andre måter med umenneskelig fysisk og psykisk straff hver dag under hele oppveksten i tillegg til at jeg ble misbrukt av flere av mine eldre brødre.
Jeg tror vi er mange her inne som har all grunn til å være utrolig stolt av oss selv at vi i det hele tatt har vært i stand til og maktet å ta opp denne kampen for oss selv og "kravlet" oss sakte oppover "terapisigen" for å ta tilbake livene våre.
Sender en stor varm takk for det dere deler både til deg Merethe og Lars Erik og Loddet
SAMMEN ER VI STERKE !!!!
Klem til dere alle i natt fra meg :-)
10.03.2008 - 01:12 Lars Erik
Merethe
Har liten tid,så jeg svarer kort.
Nei,ingen er anmeldt,eller straffet.
Ja,di lever fortsatt.
Ha en god helg.
08.03.2008 - 18:09 08.03.2008 - 10:09 Merethe
Loddet
Tusen takk for tilbakemelding. Jeg føler jeg er inne i en stim her. Jeg kan skrive og skrive. Det er vel begynt å løsne en god del dritt nå. Og det er helt 100% sikkert at denne siden hjelper. Ikke tvil om det altså. Føler jeg sitter inne med en hel haug av informasjon.
Ja ja. Godt det. Håper det går bra med deg Loddet. At du får livet ditt på plass.
Ønsker deg alt godt
07.03.2008 - 23:33 Loddet
Hei, Merethe.
Det er en veldig sterk historie du skriver. Men samtidig er det så godt å høre at du har kommet deg gjennom dette på en "god" måte. Det er så godt å høre at du har mennesker rundt deg som støtter opp om deg. Og så gleder det meg at du så gjerne vil hjelpe andre. Det er jo det som er så flott med denne siden her.
Lykke til videre til deg og alle andre som er innom her!!!!
07.03.2008 - 21:47 Merethe
Lars Erik
Det er grusomt at man skal bli "straffet" for noe en selv ikke har gjort i lang tid etter noe slikt. Det tar litt tid før en innser hva det er som gjør at man reagerer slik man gjør. Med tanke på at det preger livet i så sterk grad.
Jeg har egentlig vert heldig som tar det nå og ikke når jeg er femti. Ikke det at jeg mener det ikke er fremtid for de som tar det sent i livet. Jeg har venninner som er på min alder som bare skyver det foran seg. Og håper det går over.
Men for ti år siden var dette temaet et ikke tema. Det var ikke slik at de viste slike muligheter for hjelp som de gjør i dag. Det er lettere i dag for barn/ungdom å se at de ikke er alene. Det er ikke enkelt å fortelle det, men sjansen er større for at de kan få hjelp. Jeg har tro på kjærligheten. Og hvis du vil og tør så kommer du òg til å få oppleve kjærlighet.
Jeg forstår godt at du er skeptisk. Jenter kan være kjempe tragisk. Det vet jeg. Og ihvertfall hvis de ikke vet hva du har gått igjennom. Men det er rart at det er egen mor som forårsaker så mye dritt. Jeg forsøker å kvitte meg med henne. Og jeg er hetero jeg også. Og jeg selv har slitt med jenter i den grad at jeg ikke vet hvor grensen til jentene går. Fysjom sier jeg bare. Jeg blir så stresset. Jeg fikk ikke lov til å være jente. Mor tok det fra meg. Jeg følte meg som intetkjønn. Venninner som jeg var med fikk være jente mens jeg stod på sidelinjen og bare fulgte med. Alle guttene ble forelsket i meg, men aldri om jeg ble sammen med de. Mor tillot det ikke. Samtidig som jeg var redd for hva det førte med seg. Jeg var så usikker. Mine følelser telte ikke. Alt som skjedde måtte gå igjennom mor på et vis. Ikke noen var gode nok. Hun gjorde meg mistenksom til alt og alle. Med ordene tenk om de bare lurer deg da? Tenk om de bare utnytter deg da? Det er jo bare det de gjør. De bryr seg ikke, de vil bare en ting. Selv om jeg var søt så betydde ikke jeg noe. Alt for at jeg ikke skulle få oppleve at noen likte meg. Jeg var en bruksting. Jeg ble overkjørt av en mor som var misunnelig på alt jeg gjorde. Enten så høres det ut som hun bryr seg, men jeg vet ikke hvordan en mor skal bry seg for den følelsen har jeg aldri hatt.
Min bror ble sminket og tråkket på. Han måtte gå i kjole og bluse. Hva f... er det? Hun tok fra han sin identitet som gutt. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det måtte føles for han. Han dømte fort mannfolk for å være homo. Viste noen mannfolk følelser så var de homo. Som sagt så hadde mor en elsker som hun tillot å få gjøre det han ville med oss. Og det er der homo kommer inn i bildet. Denne mannen forgrep seg på både meg og min bror og min lillesøster.
Far visste ikke noe eller bare rett og slett ikke ville "se". Ikke vet jeg. Jeg har ikke noe kontakt med familien lenger. Jeg har ikke snakket med de på tre år ca. Han hilser ikke når han ser meg på butikken. Han mener jeg er blitt hjernevasket av psykolog og disse på incest senteret. Jeg vet no ikke helt jeg. Slik jeg ser det så er det han som har blitt hjernevasket, av sin egen kone.
Jeg ser for meg deg som en snill og god person. Med masse godt i seg. Med masse forståelse. Du fortjener så uendelig masse. Det er helt egent å skrive for jeg føler at du skjønner dette.
Det har vert lettere for meg og forholde meg til gutter enn til jenter. Jentevenner har jeg. Etter at jeg kom sammen med han jeg bor sammen med nå har jeg tørd å åpne meg mer. Og slappe mer av i nærheten av jenter. Men situasjoner innhenter meg og jeg detter i do. Men jeg har ikke hatt det bedre enn det jeg har nå. Egentlig så blir det bare bedre og bedre. Hele min livssituasjon. Også kan jeg takke min psykolog og Incestsentert og han jeg bor sammen med. Han har sagt flere ganger at hvis ikke han hadde visst hva jeg har gått igjennom så hadde ikke vi vert sammen den dag i dag. Det er både fordeler og ulemper med det. For man blir preget av det. Men han er glad for at jeg har fortalt.
Jeg føler jeg har så masse jeg vil si, og jeg håper ikke du får helt hikke av alt jeg skriver.
Kanskje jeg hadde hatt behov for å snakke med noen i samme situasjon. Det går vel mer og mer opp for meg hva jeg har jobbet meg ut av. Og jeg kan føle meg stolt. Det har ikke knekt meg.
Hi hi . Jeg tyter. Jeg har aldri vert et masebrett, men det bor visst en i meg. Uffda.
Håper du finner en som du kan stole på. Jeg vet det er en der ute for deg. Du må leve. Ikke det at du ikke gjør det. For du kan sikkert ha det bra uten dame, men du fortjener den du vil ha. Ikke alle er slik som disse h...... kjerringene. Stol på deg selv.
God klem fra meg til deg.
En ting jeg lurer på. Har noen av disse damene fått noen form for straff ?? Lever de enda ??
07.03.2008 - 19:07 Lars Erik
Merethe
Du velger selv hva du vil skrive.
Tror det er viktig for deg og få satt ord på ting.
Det er vel ikke noe for ille det du skrev.Det som er for ille er din mors overgrep!!!
Er sikker på at det er STORE "mørketall" om kvinnlige overgripere.Virker ikke som at samfunnet
vil/tørr fokusere på dem...
Joda jeg har det mye bedre nå,etter flere års
terapi i mitt eget tempo.
Men,selv om jeg er 100% hetero,er jeg veldig skeptisk til kvinner.Har levd i sølibat i 16år.
Og nå tror jeg ingen god,snill kvinne ville hatt meg som kjæreste.bl.a pga noen handikapp livet har ført med seg.
Håper du får kontakt med et incestsenter,slik at du tørr og prate på tlf med folk som jobber der.
Tror di kan mye,og kan hjelpe deg mye.
Foresten,jeg er ferdig med og hate.Oppdaga ettervert at det skada meg mer enn dem.
06.03.2008 - 19:15 Merethe
Lars Erik
Takk for svar. Ikke så veldig utfyllende, men jeg må respektere din måte å gjøre dette på. Høres ut som du har hatt en jævlig oppvekst. Jeg kan føle et hat her. Og det skjønner jeg godt. Jeg har et voldsomt hat til min mor. Det dukker opp når jeg tenker på hva det er hun egentlig har drevet med. Rett og slett syk i hodet sitt. Jeg vil helst ikke ligge noe i mellom når det gjelder henne. For det er så sterkt at det ligner ingenting. Jeg håper at du har det bra til tross nå. Jeg tror jeg vet endel av hva du føler og mener om disse damene og jeg kan se det opp og imente. Fy .... og jeg mener det.
Håper du har en fantastisk kjæreste som forstår deg og aksepeterer deg for den du er. Mer kan jeg ikke si tror jeg.
Jeg vet hvilke føleleser jeg sitter igjen med.
Husker min bror ønsket henne død. Men så enkelt var det ikke. Hun var jo der forde. Tankene hjalp liksom ikke. Systematisk innpodet av dritt fra en galen kjerring. Mer egoistisk dame tror jeg ikke man finner. Alt gjaldt henne. Fikk aldri fred. Psykotisk. Ærlig talt så tror jeg hun var alvorlig sjuk. Hun rev rett og slett alt fra hverandre av selvtillit, selvrespekt. Om det var følelser som gjaldt meg selv så handlet det om henne det også. Fikk ikke ha egen identitet i det hele tatt. Av og til nå i senere tid så høres det ut som at det er hun som snakker og ikke jeg. Hun har tatt fra meg alt som var meg. Og ødelagt det. Jeg skulle lære ting på skolen. Nei det fikk jeg ikke lov til. Om jeg skulle lære noe så var det hun som skulle lære meg det. Men om det gjaldt lekser eller noe seksuelt så fikk jeg aldri vite. Uansett hva jeg tenkte så måtte det omhandle henne. Ekle kjerringen. Misbrukt mens jeg satt og gjorde lekser. Hva F... er det? Jeg blir så inni h...... forbanna.
Hun tok fra meg sexlivet mitt. Jeg har ikke hatt en eneste følelse nedentil noen sinne. Før langt opp i 20 årene. Hun voldtok meg følelsesmessig og mentalt. Gud bedre. Det var godt få sagt dette. Sorry om noen er blitt støtt, men jeg har aldri fått ut denne driten. Jeg har skrevet ned en del. Men jeg ønsker å dele mine fortvilelser forde jeg tror flere har dette i seg. Og spesielt nå når jeg har funnet en som vet hva dette er for noe. Det er en desperat fortvilt situasjon som f... ingen hjelper deg ut av.
Takk Lars Erik
06.03.2008 - 12:43 Loddet
Julian.
Lykke til med møtet sammen med andre utsatte. Jeg misunner deg, jeg. Det er så ensomt å gå rundt her uten å kunne dele tanker og følelser sammen med nogen som virkelig vet hva dette handler om. Kan du ikke fortelle oss om hvordan det gikk da? Lykke til!
06.03.2008 - 07:50 Julian
Klem til deg også Lille My :)
Jeg skal i morgen for første gang delta på ett arrangement for utsatte., sammen med andre utsatte.
Jeg er veldig spent!
05.03.2008 - 22:42 Lille My
Tillater meg å sitere fra en svært klok jente:
Frost fra innsiden
Kan ikke kureres
Med ulltepper
Vi er mange som sliter her, men jeg håper av hele mitt hjerte at dere alle etter hvert vil klare å få et en hverdag sonm er meningsfull.
Vil gje en stor klem til dere alle her!
Klem fra lille meg
05.03.2008 - 21:25 05.03.2008 - 20:31 Lars Erik
Merethe
Hei,jeg er voksen.Fordi dette er en åpen side,hvor
kanskje familie og venner leser,vil jeg være
forsiktig med hva som kan "peiles" på meg.
Jeg vil ikke at familien min skal få vite alt,
da ville det blitt megatrøbell...!
Har opplevd overgrep fra nabokvinner også,men
det har jeg tørt og sakt i interjuer.
Det er liksom noe annet med familie.
Men det meste har vært samme dritten,di var agressive og voldelige.
05.03.2008 - 16:35 Merethe
Lars Erik.
Han er ikke overgriper i dag. Han forgrep seg på meg når vi var mindre. Fram til han begynte på ungdomsskolen. Det er bare et og et halvt år mellom oss. Første overgrepet skjedde veldig tidlig. Men det er ikke det verste. Eldre gutter forgrep seg på meg og min bror og slik fortsatte det med at han forgrep seg på meg.
Kan jeg få spørre hvor gammel du er ?
Merethe
04.03.2008 - 18:40 Lars Erik
Merethe
Jeg har heldigvis gode folk og snakke med,så jeg
føler ingen skam eller skyld mere.
Viss din bror er blitt overgriper,håper jeg du
tørr/orker og gjøre noe med det.Åpent eller
anonym anmeldelse/tips.
Har ikke internett hjemme,derfor kan jeg ikke bruke siden slik jeg ønsker. Bruker lang tid
på å skrive også.
04.03.2008 - 17:03 03.03.2008 - 21:12 Merethe
Lars Erik
Ja da er vi fler om dette kan du si. Jeg sier bare det at det er ikke bare menn som driver med slike stygge ting. Damer er ikke et hakk bedre. Ikke for å fornerme noen. Jeg vil bare si at de er ikke så uskyldige som de gir seg ut til å være disse mødrene. Spesielt slik min mor har oppført seg. Patetisk, falsk og lite oppegående i hodet rett og slett. Jeg kan komme på enda mer, men da blir dette et hat innlegg.
Jeg vil bare si til deg Lars Erik at hvis du vil prate så prat. Skriv det du vil og føler. Slik som jeg ser det er det forferdelig vanskelig for gutter dette her. Vanskelig for jenter også, men det er noe eget når gutte kommer fram med slike ting. Ikke la noen andre få deg til å tro at det du har opplevd ikke betyr noe. For det gjør det. Det gjør noe med deg enten du vil eller ikke. Ikke la det ete deg opp innvendig. Det beste er å prate om det. Håper du får hjelp og har noen å snakke med. Det er spesielt dette her. Også går du foran med et godt eksempel som tør å vise deg. Det er nå den siste tiden at overgrep fra mor er kommet fram i lyset. Stå på. Det kommer nok fler.
Jeg vil gjerne høre mer fra deg. Jeg tror det å prate med deg vil sitte mine ting i et annet perspektiv. Forde jeg har opplevd at min mor har forgrepet seg på min bror også. Men han har fortrengt det. Og han er en overgriper selv så han vil ikke ta tak i sitt.
Håper det går bra med deg.
Merethe
03.03.2008 - 18:56 Lars Erik
Merethe og Tonje
Jeg pleier ikke skrive her, men ville bare
si at jeg har også opplevd overgrip fra min mor.
03.03.2008 - 18:15 Merethe
Tonje.
Hei. Så flott at du deler dette med oss. Jeg personlig sitter veldig pris på at du fortalte hvem din overgriper er. Jeg og er også utsatt for overgrep av min mor. Jeg har ikke snakket med noen andre i samme situasjon før. Jeg gikk i terapigruppe sammen med andre utsatte, men ikke noen av dem av mor. Jeg satt ganske alene med dette den gangen. Ikke noen fra Incestsenteret hadde vert utsatt av mor den gangen. Men det er nå i senere tid dukket opp fler, men jeg har ikke tatt det steget å snakket med dem. Jeg vet ikke hvem de er. Jeg får gåsehud av dette. Jeg håper å få høre mer fra deg Tonje. Kanskje vi har noe til felles siden det er vår mor som er overgriper. Jeg husket mors overgrep etter 5 års terapi. Anmeldte henne for tre år siden. Men det var så lite politiet kunne gjøre. De må ha sånne klare bevis.
Jeg syns du er tøff nå. Denne siden hjelper så mange og jeg er en av de. Masse lykke til med veien videre i livet. Hvis det er noe du lurer på så er jeg her hvis du vil ha noe svar og støtte. Jeg vil gjerne høre din historie.
Hilsen Merethe.
03.03.2008 - 10:30 Tonje
Takk for en flott side. Jeg har vært her inne for første gang i dag/natt. Jeg har lest og lest og lest i mange timer.
Endelig har jeg funnet en side hvor jeg har fått svar.
Jeg er misbrukt av min mor i mange år. Har ikke snakket om det før slik at jeg klarer ikke si så mye enda.
Jeg vil takke dere som har laget denne siden for den har betydd utrolig mye for meg.
Jeg vil også takke alle dere som har innlegg på denne gjesteboka.
Jeg kommer tilbake når jeg har fått summet meg litt.
03.03.2008 - 01:55 Nette
Merethe og Loddet;
takk for støtte og gode ord.
ja eg blir litt frustrert over legen, men han er berre vikar for fastlegen min frem til oktober. så eg held ut...
flott dikt ja, skal kopieres og henges opp..
klemm te dere som vil ha
02.03.2008 - 19:08 Merethe
Loddet.
Dette diktet har jeg hengende på kjøleskapet. Til odel og eie.Det er ikke jeg som har skrevet det, men det passet så fint inn her. Det er sikkert endel som kjenner seg igjen i det ja. Ihvertfall gjorde jeg det. Det er så utrolig fint. Jeg ville dele dette med dere, forde det beskriver oss så utrolg bra. Det er så flott at det kan hjelpe noen i hverdagen med slike nydelige ord.
Det er så utrolig flotte mennesker her inne. Unner dere alt godt.
God Natt til dere alle sammen.
01.03.2008 - 22:55 Loddet
Hei, Merethe!
Og TUSEN TAKK for det flotte diktet! Det er jo som om jeg skulle sagt det selv, men jeg har ikke evnen til å få det ned på papiret slik du gjør. Så takk skal du ha!
Og Nette...
Stå på. Snakk og snakk til legen din om det du kjenner på og opplever. Tving han til å lytte til deg. Ta med diktet Merethe har skrevet, så skjønner han kanskje hva du trenger...
Ønsker alle som er innom her en god helg :-)
01.03.2008 - 14:08 Merethe
LYTT !
Når jeg ber deg om å lytte til meg
og du gir meg råd,
da har du ikke gjort det jeg bad om.
Når jeg ber deg om å lytte til meg
og du forteller meg at jeg ikke burde føle det slik,
da tramper du på mine følelser.
Når jeg ber deg om å lytte til meg
og du føler du må løse mine problem,
da svikter du meg - så merkelig det enn kan høres
Alt jeg bad om, var om du ville lytte, ikke snakke eller gjøre - at du bare hørte på meg.
Jeg kan ordne opp selv, jeg er ikke hjelpeløs, men kanskje motløs og usikker, dog ikke hjelpeløs.
Vær så snill: Bare lytt til meg!
Og når du ønsker å snakke, så
vent et øyeblikk på din tur, så
skal jeg lytte til deg!
01.03.2008 - 13:22 Merethe
Nette.
Hva er dette for en lege ?? Er han helt idiot eller ? Du har det ikke vondt for morro skyld. Han bør ikke prøve seg på noe tull altså. Nok at du sliter slik du gjør om ikke en idiot av en lege skal gjøre det verre for deg. Nå vet ikke jeg hva du har opplevd, men det jeg selv har opplevd er ofte litt vanskelig å forstå selv om ikke andre skal gjøre det verre enn det er. Du jobber med dine opplevelser og for å komme deg videre så må du igjennom driten. Om ikke alt er husket ned til hver eneste detalj så betyr det ikke at du ikke har opplevd det du "ser" nå. Jeg har slike ekle opplevelser. Men du vet hva du selv husker. Om ikke legen tar deg alvorlig så prøv han ut. Han burde være der for deg 110 % uansett. Han skal jo hjelpe deg. Om du har "diktet" opp noe i hans øyne og ikke tror deg så er det bedre at han tror deg flere ganger for mye enn en gang for lite. For det kan ødelegge og sette deg tilbake i prosessen om ikke annet. Faen nå ble jeg sinna. Det er ikke lett å sette ord på ting som er skjedd om ikke han skal drive å "teste deg ut". Eller hva det er han driver med.
For min del tok det litt tid før jeg forklarte legen i klartekst hva jeg opplevde inni meg. Og lærte meg etterhvert hvordan jeg skulle kommunisere med legen slik at han forstod hva jeg ønsket å formidle. De ser ikke hva du tenker. Og forholdet til legen min nå etter noen år med terapi og litt mer forståelse for opplevelsene mine så gikk det bedre. Når jeg så tilbake igjen på de tidligere legebesøkene så skjønte jeg at legen ikke hadde skjønt hva jeg hadde prøvd å si. Men med terapi og sammarbeid mellom lege og psykolog så fikk jeg noen lunde trygghet. Og omsider forstod jeg at de var der for å hjelpe meg og ikke "den ved siden av".
Prøv å vær bestemt. Og hvis ikke denne legen tar deg alvorlig så ikke la det hindre deg i å komme videre i prosessen. Og finn deg en ny lege. Ikke gi opp. Kanskje legen faktisk ikke har skjønt deg rett.
Jeg har pratet i "koder" altfor lenge. Og jeg tror ikke jeg er den eneste. Da er det ikke enkelt for andre å forstå heller. For leger er forskjellige og ikke alltid like flink til å lese mellom linjene.
Jeg har måttet lære meg å kommunisere igjen etter laaang periode med angst og depresjon. Jeg trodde folk rundt meg skjønte mer enn de gjorde. Så jeg ble skuffet gang på gang. For de skjønner stort sett bare 1/10 av det du sier. Med mindre du prater med en som har vert borti endel tunge ting selv.
Det eneste som hjelper er en som har tid og tolmodighet til å lytte. Selv om den personen kanskje ikke skjønner alt så er det godt for deg å få snakke uten så mange spørsmål. Hvertfall når du selv er usikker. Bare en liten ting som du sitter inne med. Det er gjerne godt å få luftet en helt enkel ting som plager deg. Så når det er sagt høyt så kan det problemet være ferdig bare det er blitt sagt til NOEN uten noe kjeft eller vonde tilbakemeldinger. Du har aldri fått sagt dette til NOEN før. Nå er det på tide at NOEN hører deg og tar deg for den du er. At du blir tatt ALVORLIG. For det er ikke morro dette her.
Håper du fant litt fornuft i dette.
Merethe.
01.03.2008 - 13:10 Nette
til eeeee...
vel han trekker i tvil noen avmine minner om overgrep. eg ble berre litt frustrert over han.
men det går over, skal ikke la det ødelegge mer.
god helg te dere adle
29.02.2008 - 20:10 eeeeee
nette
Hvordan er det ikke legen din forstår deg?
28.02.2008 - 22:50 nette
sliten eg nå....
har en dum dum lege som ikke forstår når eg sier ifra... jaja han får tro hva han vil...
28.02.2008 - 21:11 Anonym
Loddet.
Jeg fikk ikke mye søvn, sov 3 timer i natt. Det er noe jeg ser frem til, å få sove en hel natt uten mareritt om overgrep. Jeg må velge å tro at det er mulig en gang der fremme..
Ønsker deg alt godt for dagen i dag.
27.02.2008 - 13:13 Loddet
Godt å høre fra deg. Og godt å høre at du syns du ble møtt på en god måte. Du er tøff! Håper du kan få sove godt i natt. Klem om du vil ha
27.02.2008 - 00:16 Anonym
Hei igjen Merethe og Loddet.
Så var første time hos psykolog overstått. Var til vurderingssamtale, skal ha en til om 14 dager. Fikk med meg spørsmål hjem som jeg skal svare på til neste samtale.
Det var mange vanskelige spørsmål jeg måtte prøve å svare på under samtalen. Men føler jeg ble møtt på en god måte.
Er sliten nå, men får ikke sove.
Sover lite for tiden, håper det snur snart. Trenger det så sårt!!
Ønsker dere en god natt.
26.02.2008 - 23:50 Merethe
Loddet.
Så bra at sjefen er sånn da. Der er ikke alle som er like "forståelsesfull". Ære være den sjefen. Syns du er tøff jeg som klarer å gå på jobb. Jeg har vert så vanvittig ustabil når det gjelder jobb at jeg skammer meg. Men angsten har tatt helt overhånd. Er ikke i fast arbeid nå, men forhåpentligvis så vil det snart snu seg. Til sommeren kanskje. Jeg holder på å ta lappen på lastebil. Skal på siste teorikveld i morgen. Bare mannfolk og meg. Uff og huff. Men de er grei da. Så en dame senest i dag som kjørte rundt i et svært dråg av en bil. Dette blir spennende. Når teoriprøven er bestått så håper jeg det ikke blir så vanskelig resten. Teorien kan være litt tung til å sitte.
Ja ja. Meg om det : )
Måtte bare få det ut. Uansett. Jeg er så glad dere er her inne alle sammen.
Gode klemmer fra meg til dere alle fra meg : )
25.02.2008 - 22:23 Loddet
Kjære anonym!
Det er ikke vanskelig å sette seg inn i din situasjon. Vi har vel vært der alle sammen. Men heldigvis ser du at de fleste her inne kommer seg gjennom det vanskelige. Så det er bare å kjempe videre. Det blir mange tunge tak innimellom, men det ordner seg vel til slutt.
Har lyst til å ønske deg lykke til hos psykologen. Jeg skal tenke på deg, jeg!
Ellers har dagen min vært rar. Sjefen min sendte meg hjem fra jobb fordi jeg så så sliten ut. Han mente jeg burde gå hjem og sove og samle krefter. Så jeg har vært i senga i hele dag. Det har faktisk vært litt godt å bare gjemme seg litt under dyna. Så får jeg prøve meg på jobb igjen i morgen.
25.02.2008 - 21:05 Anonym
Merethe.
Takk for omtanke, det varmet å lese det du skrev.
Det er det som er så flott med denne siden, her møter vi hverandre og vi vet litt om hva andre mener når beskriver kampen vi kjemper.
Jeg har ikke skrevet så mye her inne før, dette er andre gangen jeg gjør det. Men har tenkt å gjøre det flere ganger.
Som du har forstått så er jeg veldig sliten for tiden. Føler at jeg ikke har krefter til annet enn å velge å leve. Det koster så mye akkurat nå, men jeg velger å kjempe videre.
Skulle ønske det fantes en magisk bryter jeg kunne trykke på så var alt av smerte mindre voldsom i mitt indre.
Vet det ikke funere slik... I morgen skal jeg til første samtale med en psykolog. HJELP.. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gruer for det.
Håper du har hatt en god dag i dag. Alle gode dager er som dyrebare skatter!!
Du skriver veldig dype og flotte dikt. Takk for at du deler dem med oss.
Tar i mot klemmen jeg, og sender en tilbake :-)
25.02.2008 - 20:13