Til menn

Hei på deg! Så flott at du fant fram til denne siden. Som mann har du kanskje følt at du har vært nesten alene om å være misbrukt?

Det er du ikke!

Her på senteret har vi kontakt med mange menn som har blitt misbrukt av så vel kvinner som av menn. Alle har de gått rundt og båret på en hemmelighet som de har hatt en følelse av å ha vært alene om.

Kjenner du deg igjen?

Incest og seksuelle overgrep er opphav til mange problemer, spesielt dersom du går alene og bærer på alle de vonde tankene og følelsene. Hvis du trenger noen å snakke med, er vi her for å hjelpe deg.

Senteret vårt er åpent hele døgnet, og har du det ekstra vanskelig kan du bo her en periode, og få hjelp til å bedre din livssituasjon.

Vi som jobber her har taushetsplikt, så med oss kan du snakke åpent om alt mulig. Du kan også være anonym, hvis du foretrekker det.

Ta kontakt med oss, så vil vi sammen forsøke å finne en vei ut av problemene.

Utsatt mann på 45 år vil fortelle deg noe:

Hei.

Jeg er en mann på 45 år, som første gang fikk kontakt med Incestsenteret i 2002. Det var sjefen på jobben min som fikk meg til å ta kontakt. Bakgrunnen til det var at jeg hadde surret meg inn i et stort alkoholmisbruk. Med andre ord, jeg forsøkte å holde minnene fra fortiden borte med alkoholen. Det gikk i en periode, men etter hvert så var det alkoholen som tok overhånd på livet mitt.

Det gikk på en måte greit når ungene var små, for da var kona så opptatt med dem, og det var lettere for meg å snike meg unna det seksuelle med kona. Hun var sliten om kvelden, så sex var ikke noe hun spurte så ofte etter. Da ungene ble eldre og mer borte med venner og lignende ble det alt for mye tid til overs for meg og kona. Det ble vanskeligere for meg å komme unna, og fra den tiden tydde jeg mer og mer til alkohol. Jeg drakk tidligere også, når ungene var mye hjemme, men det var ikke så ofte kona orket sex da.

Det ble verre og verre det med sex, og mer og mer alkohol ble det. Etter et par år begynte det livet jeg levde å prege jobben min. Jeg fant på den ene unnskyldningen etter den andre for å være hjemme fra jobben. Helt til den dagen da sjefen min holdt meg tilbake etter arbeidstid. Han sa at vi måtte snakke sammen. Jeg forsto at grensen hans var nådd, i forhold til alle mine unnskyldninger. Han spurte meg rett ut om hva det var som plaget meg. Mine nerver var på det tidspunktet så tynnslitte at jeg brøt sammen. Det som var helt utrolige for meg var at jeg fortalte rett ut hva jeg slet med. Jeg var på en måte glad for å få hull på ballongen. Jeg viste ikke ut eller inn på livet mitt. I den siste tiden hadde jeg også tenkt ganske ofte på å gjøre slutt på livet mitt. Jeg følte meg fanget i et nett. Det at sjefen tok meg fatt ser jeg nå i ettertid at det ble en total endring for mitt liv.

Jeg fortalte han om mitt alkoholproblem, og at det bunnet i min angst for nærhet og seksualitet. Jeg synes det var svært vanskelig å innrømme at jeg hadde store problemer med den seksuelle delen med min kone. Jeg var jo mann, og på jobben var det mye prat om fine damer og hva mannfolkene hadde av sex fantasier om de fikk ei lekker jente på tomannshånd. Jeg hadde selvfølgelig fleipet sammen med dem, men slik er det å være mann.

Plutselig spurte sjefen min rett ut om jeg hadde vært seksuelt misbrukt som barn. Jeg holdt på å miste pusten. Jeg ble så overrasket at jeg innrømmet det med en gang. Da rant alt ut av meg. Jeg fortalte om alt fra jeg var ca. 7 år da min mor begynte å misbruke meg seksuelt. Det var som en vannkran hadde eksploderte, alt rant ut, tårene fosset og jeg hikstet etter pusten mange ganger. Etter mange timer ble jeg rolig, men svært utmattet.

Sjefen min var helt utrolig mot meg. Han holdt rundt meg og strøk meg over ryggen hele tiden. Han sa at jeg fikk ta fri resten av uken, så skulle han ringe til Incestsenteret og ordne time for meg. Han spurte om vi skulle gå på en pub å ta noen halvliter med pils, og gjett om jeg ble glad. Han sa at han først måtte ringe min og sin kone, for de lurte nok på hvor det ble av oss. Vi dro ned på en brunbar og jeg var svært lettet inne i meg. Det var som jeg var 50 kg. lettere. Endelig var en stor klump borte inne i meg og jeg klarte til og med å le.

Tre dager senere dro sjefen min og jeg til Incestsenteret, han hadde ringt dit dagen etter at vi var på puben. Jeg ble så overrasket over at senteret så ut som et vanlig hjem. Jeg trodde det skulle vært mer likt et sykehus. Hun vi pratet med var også grei og forståelsesfull. Hun pratet om overgrep som om det var helt vanlig, og jeg forstod etter hvert at det var mange som hadde opplevd det samme som meg. Etter en lang samtale fikk jeg tilbud om å begynne i enesamtaler, og det slo jeg til på. Det var så deilig å endelig ha noen å betro seg til. Hun spurte om jeg ville ha med meg kona på noen av samtalene. Hun sa at det var viktig for ekteskapet vårt, og det at jeg skulle slippe å drikke hver gang vi skulle ha sex. Jeg sa ja til det.

Jeg følte meg svært lettet da vi dro derfra. Jeg hadde mye håp og glede i meg. Endelig skulle jeg ta fatt på et kapittel i mitt liv som hadde preget meg mye. Da jeg kom hjem var sjefen min med meg inn, og vi satt sammen med kona mi og han forklarte alt som hadde skjedd. Han startet med møte på jobben da jeg hadde fortalt om overgrepene for første gang, og om møte på senteret. Jeg var veldig glad for å slippe å si dette selv for det hadde jeg aldri klart. Da han var ferdig satt kona mi helt stum og stirret foran seg. Hun begynte å gråte og fortalte at hun i lang tid hadde trodd at jeg ikke var glad i henne, og at jeg hadde funnet en annen dame side jeg vek unna alt som hadde med nærkontakt å gjøre. Jeg fikk forklart henne at jeg var veldig glad i henne, men at jeg hadde et stort problem og det var seksualitet og nærhet. Så fortalte jeg om hvordan min mor hadde presset meg til å beføle henne, ha munnsex og hvordan hun hadde sugd på min penis fra jeg var 7 år. Da jeg var 11 år hadde hun presset meg til å ha samleie med henne.

Det som var vanskeligst var at en del av meg likte det, men en annen del av meg mistet kontroll over min kropp. Jeg følte at kroppen min likte noe hodet mitt ikke likte. Det var akkurat dette som var så vanskelig. Kona mi sa at hun skulle støtte meg alt hun kunne og være med meg på senteret, men hun ville aldri ha noe med min mor å gjøre mer. Hun ville ikke se henne for sine øyne mer.

Jeg gikk i samtaler på Incestsenteret i ca. ett og et halvt år. Det var deilig å endelig sette ord på min smerte, fortvilelse og sviket. Jeg følte så mye svik i forhold til min mor, og det hun hadde påført meg, at det er vanskelig å sette ord på det. Min far døde når jeg var 5 år, slik at han husker jeg nesten ikke.

Nå har jeg det meget fint, men det har vært en hard kamp å komme tilbake til livet igjen. Jeg vil gjerne gi en stor honnør til min kone, som har vært svært forståelsesfull gjennom hele den prosessen jeg har vært i gjennom, men jeg vil også gi en stor honnør til alle på Incestsenteret i Vestfold. Uten deres hjelp, støtte og veiledning så hadde jeg aldri kommet dit jeg nå er.

Nå har jeg det bra, og gleder meg for hver dag jeg får. Når det gjelder mitt sex liv og nærkontakt med kona mi så er det helt topp. Det er så deilig hver gang vi får mulighet til å ligge inntil hverandre og kjenne en nær trygghet og varme.

Takk for at dere har tatt dere tid til å lese mitt møte med Incestsenteret i Vestfold.

Er du utsatt, du som har lest dette, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med senteret.

Det er et senter hvor du møter forståelse og varme, men du er ansvarlig for dine problemer og må gjøre det meste av jobben selv.

I ettertid ser jeg nå at det har vært svært bra for meg og mitt selvbilde. Jeg har klart denne jobben selv, men god veiledning. Og en stor takk til min sjef for at han fikk hull på byllen.

Ring dit om du trenger det.

Det er din framtid som er viktig for deg, og for de som er glad i deg.

Utsatt mann på 31 år forteller:

Hallo.

Jeg er en mann på 31 år. Jeg har gått i ene-samtaler hos ei på Incestsenteret i Vestfold i perioden februar 2000 til oktober 2002. Bakgrunnen for det er at jeg har vært seksuelt misbrukt av min onkel når jeg var barn.

Jeg vokste opp i Vestfold, og hadde det ganske greit frem til min onkel begynte å misbruke meg da jeg var 10 år. Det startet med at han begynte å ta meg med på motorcross. Jeg ble helt besatt av denne sporten. Det jeg ønsket meg mest av alt var en motorcross sykkel.

Min onkel hadde vært aktiv innen denne sporten i mange år og vunnet mange pokaler.

Jeg så med lengsel etter den dagen jeg kunne få mulighet til å vinne slike pokaler.

En dag vi var på øvelsesbanen sa min onkel at han hadde skaffet meg en brukt motorcross sykkel. Jeg var i fyr og flamme da vi reiste opp for å hente sykkelen.

Da vi kom tilbake på banen prøvde jeg sykkelen. Det var helt herlig. Han sa at han kunne være med meg til en bane i Østfold neste helg, for der var det løp for min aldersgruppe. Å, jeg forgudet han, endelig var jeg i gang med min store drøm.

Vi reiste til Østfold som planlagt. Min onkel hadde med seg campingbilen, og min egen sykkel sto inne i rommet for motorcross sykler. Nå var det endelig min tur, og jeg skulle vise min onkel at dette var noe j eg passet til. Vi kom frem og der var det mange gutter på min alder som trente, før morgendagens konkurranse. Jeg tok frem min egen sykkel, og jeg var stolt, og kjørte noen runder. Det var helt herlig å tenke på at vi skulle være her i to dager.

Dagen kom og konkurransen startet kl. 10.00

Dessverre så gikk det ikke så bra for meg. De andre var så gode og jeg kom langt bak på liste første dagen. Om kvelden la jeg meg tidlig, for jeg var så skuffet. Da jeg lå i senga og gråt kom min onkel å la seg bak meg. Han holdt rundt meg for å trøste meg. Han sa at jeg var hans stolthet, og at det ville gå bra etter hvert bare jeg fikk trent mer. Plutselig kjente jeg noe hardt mot rumpa mi.

Min onkel pustet tungt bak meg og visket at jeg var hans drøm. Jeg kjente at han dro ned trusa mi og hans hånd tok rundt tissen min. Han sa at han skulle gjøre noe godt med meg, slik at jeg ville glemme det som var leit denne dagen. Jeg ble kvalm da han gjorte det og jeg reiste meg opp. Han smilte til meg og sa at når jeg var mann til å kjøre motorcross, da måtte jeg også være mann til å onanere. Jeg viste ikke hva onanere var og spurte han om det. Han sa at det var noe som var helt normalt, at alle ekte mannfolk gjorde det, spesielt de som var tøffe og kjørte motorcross. Han tok av seg sine klær og viste meg hva onanere var. Han ba meg om å gjøre det samme, noe jeg gjorde for jeg ville jo være like tøff som onkel. Han var som en Gud for meg. Han hadde jo så mange skinnende pokaler på hylla si.

Slik fortsatte det mellom onkel og meg. Han tok med meg på det ene stevne etter det andre, og om kvelden onanerte vi, men det ble verre og verre ting som skjedde. Han kom stadig med nye ting når det gjaldt hva vi skulle gjøre i senga. Det ble etter hvert munnsex og samleier. Det var fryktelig vond å få hans penis inn i rompa mi, men jeg bet tennene sammen, for jeg ville være et ekte mannfolk slik han var.

Da jeg var rundt 15 år forsto jeg at det ikke var riktig det med onkel og meg. Jeg følte meg så annerledes enn kameratene mine på skolen. De hadde i lang tid vært opptatt med jenter, og på noen av festene jeg var på følte jeg at jeg ikke passet inn der.

Jeg følte meg stygg og jeg ble mer tent på gutter enn jenter. Det med jenter var så ukjent for meg. Jeg følte meg sexy, men jeg forsto ikke at guttene ikke synes jeg var deilig slik onkel hele tiden hadde sagt at jeg var.

En kveld fortalte jeg til min beste kompis at jeg hadde lyst å “ta han bakfra”. Han ble rå sint på meg, og kalte meg “din forbanna rompis”. Dette ble slutten på vårt vennskap, pga. at han fortalte det til alle at jeg var en “jævla rompis”, og at guttene burde holde seg unna meg.

Nå ble jeg mye alene. Jeg ble hånet av guttene, og jentene så ned på meg. Jeg sa det til onkel, og da sa han at de var noen pyser, og ikke så tøffe som vi var. Jeg reagerte på dette, siden alle mine venner hadde snudd ryggen til meg. Jeg likte jo ikke det onkel og jeg holdt på med heller. Jeg fikk større og større problemer med å vise meg ute blant andre. Jeg synes alle så på meg og baksnakket meg. Tanken på å gjøre slutt på livet mitt kom stadig frem hos meg. Jeg begynte å planlegge hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg ble helt besatt på denne tanken. Endelig skulle jeg komme vekk fra alt.

Jeg var 19 år da jeg for første gang forsøkte å ta mitt eget liv, men jeg ble funnet og tatt med til sykehuset. Derfra ble det et opphold på psykiatrisk avdeling.

Her kom jeg for første gang i kontakt med en psykolog. Jeg gikk hos han i det året jeg var på sykehuset, men etter den tid så kuttet jeg det ut. Nå ble narkorusen en viktig del av mitt liv.

Jeg flyttet inn til Oslo, og det ble et heftig liv, med mye rus og jeg kom inn i et homsemiljø som jeg var i over flere år. Her ble jeg et lett bytte for eldre homofile. Jeg var jo så ung, hadde et bra utseende og en spenstig kropp. Jeg vokste mye på alle de fine komplemangene jeg fikk hos mennene. Jeg forsto fort at dette var noe jeg kunne tjene penger på. Jeg solgte på en måte kroppen min, og da fikk jeg penger til å finansiere opphold, klær og narkotika.

Etter flere år med dette livet ble jeg ganske utkjørt. Jeg fikk et opphold på et kollektiv for rusmisbrukere, og derfra tok jeg kontakt med Incestsenteret i Vestfold. Jeg hadde fortalt der at jeg var misbrukt av min onkel og de henviste meg til senteret. Det å gå i samtaler på Incestsenteret har hjulpet meg svært mye. Jeg har fått hjelp til å bearbeide overgrepene og til å forstå at det ikke var min skyld det onkelen min lurte meg inn i. Jeg vet nå at jeg ikke er homofil, da jeg i dag er samboer med verdens snilleste og søteste jente. Rusproblemene mine er jeg kommet meg gjennom og jeg vet at jeg aldri kommer til å sløve bort flere år av mine liv. Det er et kapittel som jeg aldri vil tilbake til. Jeg vil heller aldri tilbake til motorcross.

Jeg holder nå på å utdanne meg innen IT- informasjonsteknologi. Jeg har 2 år igjen av min utdannelse. Jeg gleder meg over hver dag som kommer til meg, og jeg har fått kontakt med mange av mine gamle kamerater. Incestsenteret har invitert den ene etter den andre til senteret, og vi har hatt samtaler om det som skjedde da jeg var ca. 15 år, da alle snudde ryggen til meg.

Det jeg har lært gjennom den tiden jeg har hatt kontakt med senteret er at det er viktig at en lærer å forstå hvordan en tenker. At mine tanker om hva jeg tror andre tenker om meg, preger min psyke og min psyke styrer mine følelser og mine valg på hvordan jeg lever. Hver gang en negativ tanke kommer til meg har jeg lært at jeg må reflektere over om denne tanken. Jeg må finne ut om det er meg som styrer mine tanker negativt, eller om det faktisk er andre som har de tankene. Etter at jeg har lært meg det, så har jeg fått en radikal forandring av mitt selvbilde og mitt liv.

Om du som nå har lest om mitt liv er utsatt for seksuelle overgrep, så vil jeg på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg.

Det er viktig at du ikke er alene om de overgrepene andre har påført deg. Det er viktig at du våger å prate om det vonde, det smertefulle og det sviende sviket fra den du var glad i, som lurte deg inn i noe du ikke forsto.

Jeg vet du vil få det bedre om du våger å ta imot den hjelpen jeg vet finnes der ute.

Jeg vil anbefale Incestsenteret i Vestfold, for der har jeg fått så god hjelp.

Om du bor langt fra Tønsberg så finnes det andre senter rundt omkring i Norge.

Det finnes også et senter for menn i Oslo.

Det å ta kontakt med en psykolog på hjemstedet ditt vil hjelpe deg mye.

Jeg ønsker deg lykke til i fremtiden, og jeg håper du får like god hjelp som jeg har fått.